Hvem har innflytelse på norsk politikk?

Ruben er helt i innspurten av arbeidet med doktogradsavhandlingen, men har i løpet av den siste uka også rukket å stille til intervju i NRK Nyhetsmorgen og å få en kronikk på trykk i Dagens Næringsliv om funnene i artikkelen "Affluence and Influence in a Social Democracy".

Tidligere forskning viser at rike og høyt utdannede i USA har betydelig mer politisk innflytelse enn "den vanlige mannen i gata". Men er dette også tilfellet i sosialdemokratiske Norge?

Penger og makt

Ved å analysere data fra norske meningsmålingsbyråer gjennom siste 50 årene, og knytte dette opp mot hvilke politiske forslag som faktisk ble gjennomført, fant Ruben at, ja - også i Norge er det slik at de med høy inntekt og utdanning har mer politisk innflytelse. Men han fant også forskjeller på de to landene. Mens økonomisk bakgrunn peker seg ut som den viktigste faktoren for politisk innflytelse i USA, står utdanningsbakgrunn frem som viktigere i Norge.

Hvor vil de rike?

Hvilke politiske preferanser er det så de rike og høyt utdannede har? Grovt sett peker preferansene i retning av en liberalisering av norsk politikk - både innenfor økonomi og verdispørsmål. En mer ekspansiv oljepolitikk og en større vilje til å delta i militæroperasjoner utenfor landegrensene er også del av bildet.

Ruben løfter frem at skjevheten i muligheten for å påvirke, strider mot demokratiske prinsipper som vi liker å tenke på at samfunnet vårt er tuftet på - nemlig idealet om at alle skal ha tilnærmet lik påvirkningskraft. Om de økonomiske forskjellene mellom folk i Norge fortsetter å øke, kan også skjevheten i påvirkningskraft øke tilsvarende.

Ikke hverdagskost - toppublisering på meltzerstøtte

Ruben hadde ikke et større forskningsprosjekt eller eksternfinansiering i ryggen under arbeidet med artikkelen, men fikk blant annet støtte fra Meltzerfondet. 

- Støtten fra Meltzerfondet gikk til å ansette en vitenskapelig assistent som var med å samle inn data. Dette var til stor hjelp, sier Ruben.

Forskningsleder ved Institutt for sammenliknende politikk, Kristin Strømsnes, trekker også frem momentet om finansiering.

- Det er svært imponerende det Ruben har oppnådd. Det er ikke hverdagskost at en stipendiat publiserer i det absolutte topptidsskriftet innenfor faget. I tillegg er det fint å se at man ikke nødvendigvis trenger å ha masse ressurser og være en stor forskergruppe for å publisere i topptidsskrift. Dette er noen som Ruben har oppnådd gjennom eget arbeid og med interne midler fra Meltzerfondet.

Kunsten å formidle

Mange synes at det å formidle forskningen sin til et bredere publikum fremstår som både utfordrende og tidkrevende. Ruben gjorde seg også noen erfaringer i arbeidet med å nå ut med resulatene sine.

- Jeg tror at for å nå ut i media med forskning så gjelder det å presentere forskningen på en måte som vekker mest mulig interesse hos vanlige folk. Da kan man for eksempel prøve å knytte forskningen opp mot aktuelle saker, og/eller tidløse spørsmål som diskuteres jevnt og trutt. Og så er det viktig å presentere essensen av forskningen så enkelt som mulig, men uten at man sier ting man ikke har belegg for. Disse tingene er vanskelig, spesielt når man ikke har gjort det før. Jeg for min del fikk veldig god hjelp fra en rådgiver ved fakultetet. Så jeg anbefaler på det sterkeste å søke råd fra folk som vet hvordan media funker og hva de ser etter.