Komme til orde

Skal vi finne ut av det med hverandre, må flest mulig komme til orde. Ytringsfrihet er ikke nok, vi må alle også ha ytringsevne og ytringsmakt. Gjennom historien har ikke alle grupper i Norge hatt det. I boken Komme til orde (2019) undersøker professor Anders Johansen hvordan folk har tatt ordet – og forklare hvorfor noen ikke har har kunne ytre seg. Han ser på politisk kultur som fordeling av makt og avmakt. I anledning av professor Johansens 70 års fødselsdag inviterer vi til et spennende halvdagsseminar der en perlerekke av velformulerte talere utforsker det norske retoriske medborgerskap, som Johansen beskriver i Komme til orde.

Historiker Mona Ringvej forteller om å utforske historie ikke bare i stort, men også i smått, som levd og erfart.  

Retoriker Kristian Bjørkdahl snakker om å skrive retorikkhistorie og trekker teori ut av fortellinger.  

Sakprosaprofessor Johan Tønnesson innvier oss i hvordan "kunnskapslitteratur" verken er forskning eller formidling, men noe annet og mer, som har sin egen berettigelse.  

Historiker Kjetil A. Jakobsen tar oss med på skiftningene og brytningene i retorisk kultur gjennom 1800-tallet – et feltarbeid i fortiden.  

Sosiolog Jan Fredrik Hovden viser hvordan klasseperspektivet påvirker hvem som kommer til orde.  

Med utgangspunkt i Hans Nielsen Hauge, utforsker historiker og forfatter, Trygve Riiser Gundersen, om politikken har en viss eksistensiell dimensjon – ved siden av den sosiale, psykologiske, retoriske – som kristne mennesker særlig kan knytte an til.  

Ordet styres av professor i retorikk, Jens E. Kjeldsen – og så kommer det en liten overraskelse.

Arrangementet er gratis og åpent for alle.