Lærte mye fransk på kort tid
Karine Holthe Børstad forteller litt om sine erfaringer
Main content
– Er du tvil, må du dra uansett, du kommer ikke til å angre. Du må ikke være god i fransk – lærerne i Caen er flinke til å legge til rette for alle, sier Karine Holthe Børstad (24). Hun går på lektorprogrammet i fransk ved UiB og tilbrakte fire uker ved Universitetet i Caen våren 2023. Det ble en kjempeopplevelse, både faglig og sosialt.
– Mange vil kanskje ikke reise på utveksling et helt semester da de synes det er for lenge. Men fire-fem uker er kort og går fort, og du lærer ekstremt mye bare på de ukene, lover Karine. Hun opplevde at hun fikk veldig gode forklaringer på alt hun lurte på, for eksempel i grammatikken.
– På de vanlige kursene ved UiB blir det gjerne litt stress for å komme videre i pensum. I Caen hadde vi god tid, og vi kunne ta det i et tempo alle hang med på, forteller hun.
Mye praksis
I løpet av kurset får studentene både snakket og skrevet mye fransk. Undervisningen tar utgangspunkt i korte tekster som gir innblikk i fransk kultur og samfunn, og lærerne er både franske og norske, forteller UiB-professor Margery Vibe Skagen. Universitetet i Caen tilbyr også studier i nordisk, så her er det mulig å treffe franske studenter som gjerne vil praktisere norsk. Vinn vinn !
UiB organiserer undervisningen i Bergen slik at 100-nivåstudenter som studerer fransk ved UiB kan reise til Caen uten å gå glipp av forelesningene de ellers ville fått hjemme. Ett kurs tilbys på nett på kveldstid en gang i uken, et annet utsettes til alle er kommet hjem.
Ut av komfortsonen
I tillegg til det faglige, trekker Karine Holthe Børstad frem hvor bra det er å prøve noe helt nytt og komme litt ut av komfortsonen, som hun sier. Som for eksempel å bo i vertsfamilie fremfor å leie airbnb-leilighet. For Karine var det rett og slett det beste med hele Caen-oppholdet. Hun bodde hos et par i 50-årene, og den yngste sønnen kom hjem fra Universitetet i Rennes hver helg.
– Jeg skjønner at det kan virke litt skummelt, men utbyttet er så stort. Jeg ble kastet inn i familiens hverdag og ble tatt i mot som om jeg var et av barna deres. Sønnen tok meg med på fester og barer jeg måtte se i byen. Hver søndag kom de andre barna og kjærestene deres på søndagsmiddag, så da ble det mye fransk rundt bordet. Min vertsmor kunne ikke engelsk, så jeg ble tvunget til å snakke fransk. Å bo i en familie er en veldig bra måte å lære på, ting man ikke lærer verken på skolen eller universitetet i Norge, sier Karine. Hvordan man hilser, for eksempel.
– Vi håndhilser og klemmer. De luftkysser på hvert kinn (bisous). Vennene til sønnen i huset syntes det var litt lite høflig at jeg bare håndhilste på dem mens han fikk klem, forteller hun. Så vellykket var oppholdet, at når hun drar på utveksling til Caen etter nyttår, skal hun faktisk bo i den samme familien.