Tore Grønlie hedret: – Vi mister en bauta
Han blir beskrevet som en bauta innenfor norsk politisk historie. Historieprofessor Tore Grønlie går av med pensjon, og avslutningen på en imponerende karriere ble markert med brask og bram.
Main content
– Det går nesten ikke an å bruke for store ord om Tore Grønlie. Han er en bauta, sier Jan Heiret, instituttleder ved Institutt for Arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap (AHKR).
Grønlie, som har vært ansatt ved Universitetet i Bergen siden begynnelsen av 70-tallet, gikk av for aldersgrensen i mai. I anledning den anerkjente professorens 70-års dag, samt pensjonering, ble det holdt både fagseminar og mottakelse til hans ære.
– Jeg synes det var et veldig godt seminar, og jeg er imponert over hvor mye arbeid gode kolleger hadde lagt både i opplegget og innleggene. Jeg gleder meg mye til å se innleggene på trykk, forteller Grønlie.
Skal ikke ha det travelt
Han synes det er trist å slutte, men gleder seg også til å ta fatt på sin nye hverdag.
– Det er klart at det er vemodig å takke av etter nesten et halvt hundre år med daglig samvær med gode kolleger både faglig og sosialt. Men jeg synes også det er et greit tidspunkt å gi seg på, etter at jeg har fått ferdig flere store arbeider de siste årene. Og jeg gleder meg mye til å få mer tid til familie og venner og til jakt, med og uten mine to hunder. Og så har jeg hus og hytter som skal tas vare på. Jeg kommer ikke til å kjede meg – men jeg skal heller ikke ha det travelt mer!
Under mottakelsen i Knut Fægris hus holdt mange av Grønlies kollegaer personlige taler til jubilanten. En av dem var instituttleder Jan Heiret:
– Grønlie har jo både undervist gjennom alle disse årene og hatt tunge verv som instituttleder og dekan, men jeg vil si at det viktigste bidraget hans er at han har videreført og fornyet det som tidligere var fagfeltet alle historikere holdt på med – nemlig politisk historie.
Stortingets historie
De siste årene har Tore Grønlie levert viktige bidrag om sentraladministrasjonens historie, og var også en sentral bidragsyter og medredaktør for boken Stortingets historie 1964-2014.
– Og så har han sammenfattet alt dette i en pregnant analyse av norsk etterkrigshistorie. Disse arbeidene viser Grønlies metode; med utgangspunkt i en usedvanlig bred og detaljert kunnskap om norsk forvaltning, sentraladministrasjon og ikke minst politisk system, har han formulert kraftfulle og faglig utfordrende synteser som framtidens historikere og samfunnsvitere må forholde seg til, sier Heiret, selv historiker, som har hatt Grønlie som sin nærmeste kollega gjennom tiden ved UiB.
– Det blir en stor utfordring for instituttet å rekruttere inn igjen noe av den samme kompetansen. Men det er klart; å erstatte 40 år med forskning er så å si umulig, fastslår Heiret.
Vil savne kollegene
Grønlie selv er takknemlig for alt han har fått opplevd gjennom et langt akademikerliv.
– I min egen takketale la jeg stor vekt på de mange samarbeidsprosjektene jeg har fått være med på. Samarbeid med gode kolleger både om bokprosjekter, undervisning og veiledning, universitetspolitikk og -administrasjon, har jeg alltid hatt stor glede av.
– Jeg har også hatt stor glede av å oppleve at mange sentralt plasserte beslutningstakerne i de statsinstitusjonene jeg har skrevet, eller ledet prosjekter, om, mener historie er viktig for å forstå dagsaktuelle prosesser, forteller han.
– Hva vil du savne aller mest?
– Gode kolleger. Men, jeg melder meg nok ikke helt ut med én gang, avslutter Grønlie.