Fedje kommune

Jostein Husa – også kalt Sankeren på Fedje – møtte oss på ferjekaien, klar for å ta oss med på en vandring i Fedjes åpne kystlandskap. Sankeren er opptatt av å nytte det som allerede finnes i naturen, og ser derfor viktigheten i å ta vare på natur og landskap. Naturen gir mat av ymse slag, og her ute er havet et stort spisekammers. 

Landskapet på Fedje er åpent og vegetasjonen er lav – preget av en mosaikk av kystlynghei, fjell i dagen og myrområder. Deler av området som vi vandrer gjennom har status som naturreservat, og er vernet av hensyn til fuglelivet. Her er turstier og dagsturhytte som blir godt besøkt. Vi møter fire tyske turister på veien. Av beitedyr er det for det meste gammelnorsk spelsau som beiter i landskapet – disse trives godt. Jostein har selv en del sauer her. 

Torvmyrene på Fedje har en lang historie med torvuttak bak seg: På en snau øy som Fedje var det hovedsakelig torven som ble brukt til brensel, og ikke ved. Under første verdenskrig fikk Fedje faktisk en liten jernbanelinje som fraktet torv fra myrene til havnen for videre transport og salg – for det meste til Bergen. Torvuttak for kommersielt bruk opphørte igjen i mellomkrigstiden, men Jostein kan fortelle at torvuttak til eget bruk på Fedje fortsatte frem til 1950-tallet. Da fikk øyen strøm, og dermed kunne Fedjingene varme opp husene sine elektrisk. Etter hvert ble det også plantet noe gran også her, som i resten av regionen.

Klikk her for å lese om flere vandreintervjuer fra Nordhordland UNESCO biosfæreområde.