Krossøy i Austrheim kommune

Mikal Krossøy møtte oss hjemme på gården sin på øyen Krossøy yttert mot havet i Austrheim kommune. Her har slekten hans levd i ca. 170 år. Krossøy er en av de eldste bosatte øyene i Nordhordland, og man kan datere bosettelse her tilbake til 1300-tallet. Man har også gjort funn på Krossøy som indikerer at det har vært mennesker på her i steinalderen, men om disse var bosatt eller bare på gjennomreise kan man ikke si sikkert. 

Med sauedrift og lyngbrenning bidrar Mikal til å holde kulturlandskapet i hevd. Det har vært viktig for Mikal å holde både inn- og utmark ved like, og landskapet vi går i er preget av gamle steingarder som danner grenser mellom markene. Mikal peker også mot bakken, mot usynlige veiter som han har vært med på å bygge – steinsatte kanaler som leder vann bort fra innmarka. Dette var en gang et viktig handverk å kunne for å øke produktiviteten i de små jordlappene her ute. Vi går også forbi noen gamle sommerfjøs som er ikoniske for klassisk inn- og utmarksdrift. Sommerfjøset – eller gardflor som det kalles i Nordhordland – brukte man om sommeren for husdyr som gikk på utmarksbeite. Fjøset sto i steingarden mellom inn- og utmark. Det hadde typisk en dør mot utmarken så dyrene kunne gå inn i fjøset, og en gjødselluke mot innmarken, så man kunne skuffe gjødselen ut på innmarken. 

Mikal har også flere års erfaring med å holde kystlyngheiene i hevd med lyngbrenning, og har flere beiter på øyen som fortsatt holdes i hevd på denne måten. Dette er en vanskelig oppgave som krever at mange faktorer sammenfaller – vegetasjonen må være tørr, men bakken våt, og vinden skal blåse akkurat passe og fra riktig retning. Det er ikke mange som behersker denne skjøtselsformen i dag. 

Klikk her for å lese om flere vandreintervjuer fra Nordhordland UNESCO biosfæreområde.