Projekter og publikasjoner tilknyttet forskergruppen

Forskergruppen for rettskultur har søkt om nettverksstøtte til å sette i gang en utvidelse og forsterking av gruppens internasjonale nettverk, og å gjøre Bergen til en aktiv og attraktiv møteplass for forskere innenfor komparativ rett og rettskultur. Gjennom å invitere eksperter til arrangement, samle kunnskap og ferdigheter og formidle disse nasjonalt og internasjonalt, ønsker vi å oppnå faglig utvikling og kunnskapsmessig og metodisk fornyelse.
 

Sentralt i miljøets faglige utvikling står arbeidet med et konkret forskningsprosjekt om 'rettsrealisme som regulatorisk fundament for norsk og skandinavisk rett'. Målet er utforme en NFR-prosjektsøknad. Under prosjektets oppstartsfase (2023-24) skal nasjonale og internasjonale eksperter samles i to seminarer (det første finner sted 15.12) for å bidra til å spisse problemformuleringen, utvikle et klart design og en tilpasset metode for å evaluere og sammenligne effekter av rettsrealistisk tenkning på regulatorisk utfordringer i møte med tre spesifikke samfunnsutfordringer: det grønne skiftet, internasjonal konflikthåndtering og menneskeverd ved livets slutt. Forskergruppens nettverk skal danne grunnlag for rekruttering av eksperter som sikrer kvaliteten av søknadsprosessen og forankrer prosjektet internasjonalt og på tvers av fagdisipliner (sosiologi, rettshistorie, rettsteori, komparativ rett). I andre fasen (2025-26) skal vi teste designet og finjustere metodiske modeller og verktøy. Foreløpige funn skal presenteres på en metode-workshop og en internasjonal konferanse. Ekspertenes bidrag til workshop skal gå inn i fagartikler, og bidrag til konferansen skal publiseres i en antologi hos en gull-standard publisher (open access). Prosjektets tredje fase, sluttfasen (2026-27), skal brukes til utformingen av en søknad til NFR.

Du kan lese mer om satsingen i projektbanken til Norges forskningsråd.

Av Marius Mikkel Kjølstad, som er stipendiat i rettshistorie ved Det juridiske fakultet, UiB.

- Fullført i 2023. 

Se mer om projektet her.

National Rapporteur for the Convention of Comparative Law. Professor Sören Koch, sammen med Esmeralda Colombo and Catalina Vallejo Piedrahita.

Et tverrfaglig samarbeid med Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier.

Forskningsprosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom Statsarkivet i Lübeck, Hanseatisk Museet i Bergen, Humanistisk fakultet og Juridiske fakultet.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Høyskolen i Innlandet, Universitetet i Lund, Universitetet i Tartu, UniversitätHamburg og Georg-August-Universität Göttingen.

Nordic and Germanic Legal Methods – A Legal Comparative Analysis 2012-2014

Prosjektet er finansiert med støtte fra Meltzer-fondet, FU-UiB, E-On Ruhrgas og Deutsch-Nordischer Juristenbund. Prosjektet var med i vurderingen til Juristforbundets pris i 2015. Contributers: Ingvill Helland, Johan Bouch, Sören Koch, Dag Michalsen, Hans Peter Haferkamp, Jørn Øyrehagen Sunde, og flere andre – samlet sett ble det holdt tre internasjonale workshops. Resulterte i boken Nordic and Germanic Legal Methods skrevet av Ingvill Helland og Sören Koch.

Fordom og forventning: ei handbok i rettshistorisk metode

Grunnloven i skjæringspunktet mellom erfaring og visjon

Retten og det norske - Rettslig grunnlag for fremveksten av en norsk identitet mellom 1814 og 2014

Høyesteretts historie frem til 2015

Foto/ill.:

Comparing Legal Cultures

Foto/ill.:

Comparing Legal Cultures

Av Sören Koch og Jørn Øyrehagen Sunde (red.), nyeste utgave fra 2020.

Comparing Legal Cultures ble først utgitt i 2017, før det i 2020 ble publisert en ny, utvidet utgave. Comparing Legal Cultures er Norges nyeste og mest brukte lærebok i komparativ rett, og viser den sterke koblingen mellom forskning og utdanning. Både medlemmer og assosierte medlemmer av forskergruppen har bidratt i utviklingen av boken, og den er dermed et av mange produkter som følger av forskergruppens samarbeid. Boken identifiserer og forklarer rettshistorisk betingede særtrekk i femten utvalgte rettskulturer, med formål om å skape forståelse for utfordringer knyttet til blant annet rettens internasjonalisering, rettspluralisme og motstand mot slike tendenser i samfunnet og blant jurister.

Foto/ill.:

Pax Forlag.

Av Marius Mikkel Kjølstad, i 2023.

Frederik Stang var en av de mest sentrale politiske skikkelsene i Norge på 1800-tallet, først og fremst som statsråd i nærmere 30 år. Hvordan mente Stang at samfunnet burde se ut? Hans forelesninger i naturrett fra 1830 til 1831 gir oss et godt innblikk. I denne boken utgis forelesningene i transkribert versjon. Vi får vite hva Stang tenkte om blant annet filosofi, menneskets vesen, rettens oppgave, eiendom, kontrakter, ekteskap og familie, straff, statens formål, maktfordeling og demokrati. Forelesningene kaster nytt lys over Stangs tenkning, men også over naturrettstradisjonen i Norge og måten historikerne har fremstilt Stang på i ettertid. I innledningen argumenterer bokas redaktør Marius Mikkel Kjølstad for en ny forståelse av forelesningene.

Frederik Stang (1808–1884) var dosent og lektor i lovkyndighet fra 1830 til 1834. Han utga en statsrettsbok i 1833, som i flere tiår sto som den ledende fortolkningen av Grunnloven. Som statsråd drev han viktig reformarbeid på mange samfunnsområder. Stang bidro til å styrke regjeringens politiske posisjon, og i 1873 ble han den første statsminister i Norge etter at stattholderembetet ble fjernet.

For mer informasjon se forlagets nettside.

Foto/ill.:

Springer International Publishing

Av Sören Koch og Marius Mikkel Kjølstad, fra 2023.

Sören Koch og Marius Mikkel Kjølstad har sammen skrevet boken Springer Handbook for Legal Cultures. A Selection of the World's Legal Cultures. Den første utgave ble publisert av Springer Nature i 2023.

Boken gir en den første systematiske oversikten over utvalgte rettskulturer. Boken bygger på et annet klassifiseringssystem enn det klassiske skilles mellom common og civil law, og muliggjør dermed rettskulturell komparasjon.

For mer informasjon om boken se her.

Foto/ill.:

Cappelen Damm Akademisk

Av Jørn Øyrehagen Sunde og Brage Thunestvedt Hatløy, fra 2022. 

Jørn Øyrehagen Sunde og Brage Thunestvedt Hatløy har skrevet boken Eidsivatinget. Den norske tingtradisjonen gjennom 1000 år, som ble utgitt av Cappelen Damm Akademisk i 2022.

Eidsivatinget ble ifølge sagaen satt på Eidsvoll i år 1022 av Olav 2 Haraldsson, bedre kjent som Olav den hellige. Eidsivatinget var ett av fire lagting i Norge, og ble holdt på Eidsvoll frem til 1620. De norske lagtingene fra mellomalderen ble avskaffet i 1797, men etablert på nytt i 1887, og Eidsivating har siden den gang vært en av de norske appelldomstolene.

Går det en linje fra det middelalderske tinget til det moderne lagtinget i Norge i dag? Spørsmålet blir i denne boken utforsket gjennom en rekke bidrag som til sammen dekker 1000 år av norsk rettshistorie. Tingtradisjonen blir ført fra tidlig middelalder til den blir en sentral del av det norske styringssystemet i høymiddelalderen. Den beholdt sin posisjon i flere hundre år for deretter å bli gravis nedbygget fra 1600- og særlig på 1700-tallet. Fra 1814 fikk tingtradisjonen langsomt en renessanse, men med ganske andre funksjoner og former enn i middelalderen. I møte med en digital hverdag vil nye forandringer komme, og tingtradisjonens historie kan spille inn i utformingen av tingets framtid.

For mer informasjon se her.

Foto/ill.:

Rett i Vest

Rett i Vest markerer at det er 50 år siden juristutdanningen startet ved Universitetet i Bergen. Samtidig ble det for første gang etablert et rettsvitenskapelig forskningsmiljø utenfor Oslo. Festskriftet gir et bredt innblikk i utviklingen av utdanning og forskning i disse femti årene. Festskriftet inneholder også en rekke vitenskapelige artikler fra ansatte ved Det juridiske fakultet, herunder fra medlemmer fra forskningsgruppe for rettskultur. 

Foto/ill.:

Lærebok i forfatningshistorie

Lærebok i forfatningshistorie er skrevet av Eirik Holmøyvik og Dag Michalsen. Boken er skrevet som lærebok i forfatningshistorie for juridiske studenter, men kan leses av alle som ønsker innsikt i norsk forfatningshistorie. Tekstene bygger på de siste årenes forfatningshistoriske forskning. 

Lærebok i forfatningshistorie gir en grundig innføring i norsk forfatningshistorie fra 1814 og frem til i dag. En viktig ambisjon er å fremstille den norske forfatningsutviklingen i lys av internasjonale kontekster og tendenser. Utgangspunktet er den moderne forfatningen og dens fremvekst rundt 1800 på grunnlag av naturretten og opplysningstidens forfatningsteorier. Den norske grunnloven av 1814 var del av denne internasjonale forfatningsbevegelsen. I boken blir Grunnlovens tilblivelse og innhold forklart historisk og komparativt. Den norske forfatningsutviklingen etter 1814 belyses gjennom Grunnlovens endringer og skiftende tolkinger på sentrale områder som maktfordelingen og statssuvereniteten, de politiske og statsrettslige konsekvensene av unionen med Sverige mellom 1814 og 1905, fremveksten og utviklingen av domstolenes prøvingsrett overfor lover og Grunnlovens betydning ved krise og unntakstilstand. 

Foto/ill.:

Nordic and Germanistic Legal Methods

Nordic and Germanic Legal Methods: Introducing and comparing different theories of legal sources and principles of interpretation in their legal cultural context, this volume deals with similarities and differences in legal argumentation as obstacles to and facilitators of harmonisation of law in Europe.

Foto/ill.:

Maktfordeling og 1814

Maktfordeling og 1814 er skrevet av Eirik Holmøyvik og gjer greie for opphavet til maktfordelingsprinsippet og viser korleis det blei eit sentralt prinsipp i statsretten og grunnlovene frå slutten av 1700-talet. Hovuddelen i boka er ein historisk og Maktfordelingsprinsippet er eit av dei grunnleggjande prinsippa i statsretten. Det seier at den lovgjevande, den utøvande og den dømmande makta må haldast åtskilde og plasserast hos ulike personar og organ. Føremålet med ei slik deling av statsmakta er å hindre maktmisbruk og sikre eit styre etter.

Foto/ill.:

Rendezvous of European Legal Cultures

Boken er utviklet i et samarbeid mellom Jørn Øyrehagen Sunde og Knut Einar Skodvin, skrevet særlig for studenter i komparativ rett.

Rett er kultur gjennom at den ikke bare er et spørsmål om lover og håndhevingsorgan, men òg om forestillinger og forventninger. Disse blir endret kontinuerlig gjennom observasjoner av fremmed rett. Slik kan man si at alle europeiske rettskulturer egentlig er sammenblandede rettskulturer, og at møtet mellom det fremmede og kjente utgjør selve kjernen i en rettskultur. Dette gjør at internasjonaliseringen av retten ikke er noe nytt. Samtidig er omfanget og tempoet sjelden stort fordi ulike rettskulturer møtes i Menneskeretts- og EF-domstolen. Det er tema i Rendezvous of European Legal Cultures, sammen med hvordan den nordiske og samiske rettskulturen plasserar seg i forhold til de nasjonale og den europeiske rettskulturen.

Fagbokforlaget 2024 (pågående).
Mer informasjon kommer.

Gjennom Gyldendal forlag 2023.
Mer informasjon kommer.

En naturlig rettsorden for det dansk-norske kongeriket - En rettshistorisk analyse av Ludvig Holbergs lærebok i natur- og folkerett, fra 2015.

Naturrett i Norge ca. 1814–1840. Også en historie - av Marius Mikkel Kjølstad, i Tidsskrift for Rettsvitenskap, s. 3-89.

Da pensum var håndskrevet - av Marius Mikkel Kjølstad, i Juridika Innsikt 24. august 2023.

Legal Culture - diversity and structure - av Sören Koch og Marius Mikkel Kjølstad, i Springer Handbook for Legal Cultures 2023. 

Vi holder på med å bøte noe på de fleste lovbøker i landet - av Brage Thunestvedt Hatløy, Prologen til Landslova, i Landslova av 1274. Rett, politikk og samfunn i norsk høgmellomalder, Dreyer Forlag A/S 2023.

Livet er et uavhendelig gode. Norsk regulering av medvirkning til selvvalgt livsavslutning i lys av internasjonale utviklinger - av Sören Koch, i Tidskrift for Rettsvitenskap 2023 (pågående).

How to teach comparative law. A new approach based on interactive learning-strategies - av Sören Koch, i Rabel Journal for Comparative Law 2023 (pågående).

Ingunn Elstad: Tvangsevakueringa - av Jørn Wangensten Ruud, i Historisk tidsskrift 2022, s. 375-378.

"Eg går med på det tingmennene kallar lov" - Tingets rolle i Magnus Lagabøters landslov av 1274 - av Brage Thunestvedt Hatløy, i Eidsivatinget: Den norske tingtradisjonen gjennom 1000 år, av Jørn Øyrehagen Sunde og Brage Thunestvedt Hatløy (red.), Cappelen Damm 2022.

Pluralistische Governance: Die Erforschung hansischer Kooperation jenseits von klassischen Staatskonzepten - av Sören Koch, Ulla Kypta og Johann Ruben Leiss, i Hansische Geschichtsblätter, Callidus 2022.

National Laws and Contract Interpretation - av Yuliya Chernykh, i Contract Interpretation in Investment Treaty Arbitratrion 2022, s. 73-110.

Male offenders and convicted females: Sexual crimes and infanticide in Norway during the 17th and 18th century - av Siri Elisabeth Bernssen, i Rechtskultur - Zeitschrift für Europäische Rechtsgeschichte 2020, s. 29-48.

Ulv og bjørn i norsk natur – ein rettsleg regulert konflikt i over 1000 år - av Siri Elisabeth Bernssen, i Lov og Rett 2020, s. 521-534.

Natural Law and the struggle with pietism in eighteenth-century Denmark-Norway - Ludvig Holberg (1684-1754) - av Sören Koch, i Law and The Christian Tradition in Scandinavia. The Writings of Great Nordic Jurists, Routledge 2021. Se her.

Konfliktlösung in West-Skandinavien - av Sören Koch, i Konfliktlösung in der Frühen Neuzeit, Handbuch zur Geschichte der Konfliktlösung in Europa 2021. Se her.

Grotius’s Impact on the Scandinavian Theory of Contract Law - av Sören Koch, Grotiana 2020. Se her.

Pant i norsk mellomalder - av Brage Thunestvedt Hatløy, i Lov og lovgivning i middelalderen, Nasjonalbiblioteket 2020.

The Enlightenment - av Sören Koch og Kristjan Mejrup, i Law and The Christian Tradition in Scandinavia. The Writings of Great Nordic Jurists, Routledge 2020. Se her.

Norway - av Anine Kierulf og Marius Mikkel Kjølstad, i 2019 Global Review of Constitutional Law, ICONnect and the Clough Center for the study of Constitutional Democracy, Boston College 2020, s. 254-258. 

Anne Larsdatter. Det døde barnet ved Fjell kirke - av Siri Elisabeth Bernssen, i Lokalhistorisk magasin 2020 (1), s. 20-24.

Seksuelle overgrep mot barn i norsk rettshistorie - av Siri Elisabeth Bernssen, i Slekt og data 2020. 

2019 Den 'moderne resepsjonen' - Internasjonaliseringen i undervisning og forskning mellom 1969 og 2003 - av Sören Koch, i Rett i Vest. Festskrift til 50-årsjubileet for jurist-utdanningen ved Universitetet i Bergen, Fagbokforlaget 2019, s. 59-79.

2019 Komparativ mellomalderrett - Eit døme på rettshistorisk komparativ metode - av Brage Thunestvedt Hatløy, i Fordom og forventning, Akademisk Publisering 2019, s. 123-142.

2019 Dei første jusstudentane i Bergen - av Brage Thunestvedt Hatløy, i Rett i Vest. Festskrift til 50-årsjubileet for jurist-utdanningen ved Universitetet i Bergen, Fagbokforlaget 2019, s. [31]-40.

2019 Det rettsvitenskaplige kloster - av Marius Mikkel Kjølstad, i Rett i Vest. Festskrift til 50-årsjubileet for jurist-utdanningen ved Universitetet i Bergen, Fagbokforlaget 2019, s. 41-58.

2019 Transkriberte tingbøker som utgangspunkt for rettshistorisk forsking - av Siri Elisabeth Bernssen, i Fordom og forventning: Ei handbok i rettshistorisk metode, Akademisk Publisering 2019, s. 165-183. 

2018 Besovede Qvindfolks Børn som døde findis: Relasjonelt og sosialt utgangspunkt for barnedrapstiltalte i Hordaland 1642–1799. Barnedrap og skjulte barnefødslar på 1600- og 1700-talet - av Siri Elisabeth Bernssen, i Heimen - Lokal og regional historie 2018, Volum 55.(1), s. 62-77

2018 Courts of Appeal in Norway - av Sören Koch, i Suum Cuique Tribuere. Legal Contexts, Judicial Archetypes and Deep-Structures regarding Courts of Appeal and Judiciaries from Early Modern to Late Modern Europe, Institutet för Rättshistorisk Forskning 2018.

2017 Precedents in the 21st century: the evolution of case law in the Norwegian Supreme Court 1970-2016 - av Morten Nadim, Universitet i Bergen 2017. Se her.

2017 Liability Assessments and Criminal Responsibility in Norwegian Legal History - av Siri Elisabeth Bernssen, i Bergen Journal of Criminal Law & Criminal Justice 2017, s. 59-76.

2017 Peter Høilund: Naturret som samfundskritik - av Sören Koch, i Tidsskrift for Rettsvitenskap 2017, Volum 130, s. 115-121.

2016 Jus naturae methodo scientifica pertractatum (Natural Law considered according to the Scientific Method) 1740-1748 Christian Freiherr VON WOLFF (1679-1754) - av Sören Koch, i The Formation and Transmission of Western Legal Culture. Books that made the Law in the Western World, Springer Publishing Company 2016.

2016 Løfte og aksept - Naturrettens innflytelse på fortolkningen av NL 5-1-1 og 5-1-2 på 1700-tallet - av Sören Koch, i Tidsskrift for rettsvitenskap 2016, Volum 129, s. 337-371.

2015 En naturlig rettsorden for det dansk-norske kongeriket – en rettshistorisk analyse av Ludvig Holbergs lærebok i natur- og folkerett - av Sören Koch, Universitetet i Bergen 2015. Se her.

2015 Consequences of changing expectations to law and its institutions Illustrated by the role and background of judges in Norway - av Sören Koch, i Legal History Review 2015. Se her.

Axel Hjo skriver en PhD-avhandling (2022–2026) om statsrettslig forhåndsvurdering av parlamentsvedtak i de nordiske land.

Marius Mikkel Kjølstad sin doktorgradsavhandling undersøker forestillinger om statens formål i norsk statstenkning fra 1814 til første verdenskrig. Prosjektet ser nærmere på hvilke grunnleggende ideer man hadde i denne perioden om hvilke oppgaver staten skulle – eller ikke skulle – ta seg av. Avhandlingen tar også sikte på å avklare hvilke funksjoner slike forestillinger hadde innenfor rettstenkningen. Den overordnede ambisjonen er å kaste nærmere lys over statstenkningen i en helt sentral periode av moderne norsk historie.

Aurora Laugerud er doktorgradstipendiat i strafferettshistorie og startet på avhandlingen sin i 2023.

Tarjei Ellingsen Røsvoll sin doktoravhandling undersøker delegeringsreglene i norsk forvaltningsrett. Som et sentralt ledd i dette ser avhandlingen på fremveksten av delegeringsreglene som en del av etableringen av den moderne forvaltningsretten, og studerer hvordan delegeringsreglenes rolle innenfor det forvaltningsrettslige systemet har forandret seg. Den overordnede ambisjonen er å forstå nåtidens delegeringsregler gjennom å  analysere de historiske betingelsene for deres fremvekst.

Andreas Heian Slettevold er stipendiat ved Universitetet i Bergen. 

Marit Ellingsen Tjelmeland er stipendiat ved Universitetet i Bergen. 

Siri Elisabeth Berntsen leverte i 2023 avhandlingen sin og er nå gjesteforeleser ved UiB. Det overordnede temaet for PhD-prosjektet var seksuell omgang med barn i norsk strafferettshistorie. Gjennom undersøkinger av både rettslige og utenomrettslige kilder gir avhandlingen ikke bare ei fremstillimg av hvordan retten har endret seg, men drøfter også hvorfor denne utviklingen har skjedd. I tillegg til ei rettshistorisk fremstilling, var et av hovedformålene å identifisere og bidra til større forståelse og kunnskap om de grunnleggende verdiene og normative forestillingene som dagens strafferettslig regulering av seksuell omgang med barn er et produkt av.

Ph.D.-prosjektet ble startet juni 2019 og var tilknyttet forskergruppa familie-, barne-, arve-, og personrett, forskergruppa for rettskultur og forskergruppa for strafferett og straffeprosess. Siri ble veiledet av Jørn Jacobsen og Jørn Øyrehagen Sunde. Hun jobber nå i Oslo, men er fortsatt medlem av forskergruppen for rettskultur, veileder for UiB-studenter og gjesteforeleser.

Brage Thunestvedt Hatløy disputerte i 2021 for Ph.D.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Kontinuitet og endring i formueretten i Magnus Lagabøters landslov av 1274". Han har i sin avhandling studert hvordan Landslova ligner på og skiller seg fra eldre sammenlignbare rettskjelder, og innholdet i Kjøpebolken ble sammenlignet med reglene fra Den eldre Gulatingslova, Frostatingslova og Bjarkøyretten for Nidaros. Kjøpebolken omhandler tema som vi i dag vil kalle formuerettslig: gjeldskrav, kjøp og salg, handelsreisende, pantsetting med mer. Veileder var Jørn Øyrehagen Sunde, som nå er ansatt ved Universitetet i Oslo. Brage er postdoktor og leder Forskergruppen for rettskultur sammen med professor Sören Koch.

Professor Sören Koch avla sin andre doktorgraden i 2015. Han er professor ved UiB og underviser blant annet i de retthistoriske- og komparative emnene, og leder Forskergruppen for rettskultur sammen med Brage Thunestvedt Hatløy.