Om oss
Målet vårt er å holde et høyt internasjonalt nivå på undervisningen og forskningen ved instituttet. Vi ble rangert som best blant alle IKT-institutt i Norge i den siste evalueringen som Norges Forskningsråd gjennomførte.
Hovedinnhold
Utdanningen vi tilbyr dekker de sentrale delene av informatikk, med mulighet til spesialisering innenfor de delene av faget der instituttet har forskningsaktivitet.
UiB tilbyr flere dataorienterte bachelorprogrammer og to masterprogrammer, Felles masterprogram i programutvikling og Masterprogram i informatikk. Felles for alle programmene, er at du må huske å søke Samordna opptak innen fristen 15. april.
Forskningen ved instituttet er organisert i syv forskningsgrupper og et forskningssenter. I tillegg til forskningsaktiviteter, tilbyr hver gruppe studieprogram på mastergradsnivå. Instituttet har også en egen didaktikkgruppe som jobber for at undervisningen vår holder seg på topp nivå.
Algoritmer
Bioinformatikk
Institutt for informatikk er vertskap for forskningssenteret Computational Biology Unit.
Gruppen for bioinformatikk jobber med utvikling av program for bioteknologiske problemstillinger, og har nært samarbeid med molekylærbiologer, biologer og forskere innenfor medisin. Teknikker fra algoritmeteori, kunnskapsteknologi, databaseteori og statistikk blir brukt.
Didaktikk
Didaktikkgruppen forsker på og utvikler metoder for effektiv læring innen informatikk.
Maskinlæring
Maskinlæringsgruppen forsker på grunnleggende prinsipper og algoritmer for maskinlæring, inkludert dyplæring, bayesiske nettverk og kunstig intelligens.
Optimering
Optimering brukes i økonomiske og tekniske sammenhenger for å bestemme verdien av ukjente variable slik at et bestem kriterium blir minimert eller maksimert.
Programutviklingsteori
Programutviklingsteori jobber med grunnlaget for utvikling av programvare. Feltet spenner fra rent teoretisk arbeid til utvikling av nye programmeringsteknikker for superdatamaskiner.
Sikker kommunikasjon
Sikker kommunikasjon jobber med sikker og trådløs kommunikasjon. Ved hjelp av kodeteori kan man beskytte digitale overføringer mot tap pga støy (f.eks., atmosfæriske forstyrrelser) og redusere overføringstid ved å pakke dataene effektivt. Kryptografi brukes for å beskytte informasjon mot innsyn og uautorisert endring.
Visualisering
Visualisering gjør det mulig for mennesker å utforske og analysere data ved bruk av 3D-teknologi – f.eks. for å presentere data fra medisinsk skanning eller seismikk.