Hjem
Universitetsmuseet i Bergen

Glimt fra samlingene

Kastanjetrær i Bergen- nå også med spiredyktig frukt.

Kastanje
Foto: Småplante av kastanje fra Nygårdsparken. Vektshuset, Muséhagen 2019.
Foto/ill.:
Dag Olav Øvstedal

Hovedinnhold

De som reiser en del vil har opplevd åpne ildsteder på gatene i Paris og andre franske byer hvor en selger stekte kastanjer. I våre supermarkeder er det også etter hvert kommet kastanjeprodukter som kastanjepuré. Men treet som produserer disse fruktene er lite kjent av nordmenn.


Kastanjetreet (Castanea sativa) vokser vill ved Middelhavet, I Tyrkia og deler av Kaukasus. Det er et stort tre som kan bli mer enn 600 år gammelt, og er lauvfellende, med lansettforma blad som er sagtakka i kanten. Hunblomstene sitter tre sammen innafor en felles hams, som seinere blir tjukk og piggete, og som omgir de tre brune nøttene (kastanjene).


I Norge er treet planta i enkelte hager og parker opp til Møre. I Bergen står det flere steder, det største treet er i Nygårdsparken, hvor det trolig ble planta i 1885 da parken ble anlagt. Dette treet har satt frukt i mange år, men vi har tidligere aldri funnet modne frukter. Høsten 2018 fant vi kastanjer som så modne ut, de ble sådd og en av dem spirte (Fig. 1).  Det er så vidt vi vet første gang det har skjedd her i landet, i alle fall i Bergen.


Kastanjetreet har vært kultivert i minst 3000 år, og det er først og fremst i Frankrike, Spania, Italia og Portugal kastanjene har vært viktige som mat. Spesielt i Frankrike er det en kulinarisk kultur rundt kastanjene, og i byen Ardeche er det hvert år en kastanjefestival om høsten. Kastanjene var i tidligere tider viktige for å overleve når kornhøsten slo feil, noe midt i mellom barkebrød og poteter (etter Columbus) hos oss. På Korsika het det at om en familie har to kastanjetrær og noen geiter var det mulig å overleve.
At kastanjetrærne i Bergen nå setter spiredyktige frukt er enda et bevis på at klimaet forandrer seg.