Hjem
Universitetsbiblioteket
BIBLIOMETRI

Publiseringsstrategi for forskere

En god publiseringsstrategi kan øke gjennomslaget og synligheten av egen forskning. Her finner du enkle tips du kan bruke som en del av din publiseringsstrategi.

Hovedinnhold

Selv om forskningen din er av høy kvalitet, blir den ikke lest dersom andre ikke finner og får tilgang til den. Det kan derfor være nyttig å ha en publiseringsstrategi for å øke gjennomslaget og synligheten av egen forskning. 

Publiseringsstrategien omfatter smarte valg gjennom publiseringsprosessen og etter publiseringen. Gjennom publiseringsprosessen kunne den inkludere valg av passende tidsskrift og bevisst bruk av riktig terminologi får å nå leseren. Etter publiseringen kan det være ting som å lenke publikasjoner til online profiler, arkivere publikasjonen i et åpent arkiv eller bruk av sosiale medier.

I fanene under har vi samlet enkle tips til publiseringsstrategien, delt opp i gjenfinnbarhet, tilgjengelighet og synlighet.

Gjenfinnbarhet

Det er viktig å tenke på leserne når man skriver og publiserer forskningen sin: hvem er de? Hva er de interessert i å lære? Og hvordan søker de etter forskningslitteratur?

I skriveprosessen: Valg av tittel og terminologi

Tittel, sammendrag og emnetermer brukes for å fange oppmerksomheten av søkere og potensielle lesere. De påvirker også om publikasjonen blir fanget opp gjennom litteratursøk i vitenskapelige databaser eller bibliotekkataloger. Spør deg selv:

  • Hvilken leser vil du nå med publikasjonen din?
  • Hvordan søker ønskende lesere etter litteratur? Hvilke databaser brukes?
  • Hvilken terminologi brukes av disse lesergrupper ved litteratursøk?

Husk å inkludere relevant terminologi i sammendraget ditt og som emnetermer. Husk synonymer og skriv ut forkortelser. Det kan være en fordel å ta med de mest relevante termene i tittelen og noe som kan kan gi publikasjonen en høyere rangering i trefflister. Bruk av metaforer eller særtegn i tittelen kan derimot påvirke gjenfinnbarheten negativt.

I publiseringsprosessen: Valg av tidsskrift/publiseringskanal

Det er flere faktorer en bør ta hensyn til. Viktige faktorer er om tidsskrifter har en peer-review prosess, er inkludert i register over vitenskapelige publiseringskanaler, eller om utgiveren tillater åpen publisering eller arkivering i åpne arkiver. For å øke gjenfinbarheten bør du spørre deg selv:

  • Hva er fagfeltet for tidsskriftet/utgiveren?
  • Når tidsskrifter/utgiverne leserne du er interessert i?
  • Leser du innhold fra tidsskrifter/utgiveren?
  • Publiserer forskere du kjenner/samarbeider med i valgt tidsskrift?
  • Tror du publikasjonen blir sitert?
  • Er tidsskriftet indeksert i databaser du bruker for å finne litteratur?

Gjør deg selv gjenfinnbar

Veiledningen øverst er relatert til gjenfinnbarhet av forskningslitteratur – men er det mulig å gjenfinne deg? Er det lett å finne ut hva du jobber med og en oppdatert publikasjonsliste? For å oppnå dette er det viktig å ha tenkt gjennom sin digitale tilstedeværelse/identitet.

  • Ta kontroll: Ha en oversikt over din digital identitet, og presenter deg slik du ønsker å fremstå. Det er viktig at informasjonen om forskningen din er riktig og konsistent. Hold informasjon om deg, forskningen din og prosjektene dine oppdatert. Unngå at gammel og irrelevante informasjon ligger ute og skaper forvirring om dine forskningsinteresser eller tilhørighet.
  • Sjekk at det er tydelig hvem du er: Bruk alltid same navn på publikasjonen din (inkludert mellomnavn), og helst en entydig digital ID for å dermed skille deg fra andre forskere med samme navn. Vi anbefaler ORCiD som entydig identifikator. Du kan lese mer om dette under synlighet på denne siden

Tilgjengelighet

Du kan gjøre det enklere for alle å få tilgang til forskningen din og gjenbruke resultatene dine ved å tilgjengeliggjøre publikasjonene og forskningsdataene dine.

Gjør publikasjonene dine åpent tilgjengelige

Åpen vitenskap er bra for forskningen og øker siteringstall for dine publikasjoner. Det finnes forskjellige måter å gjøre publikasjoner åpent tilgjengelig. Du kan:

Ved valg av tidsskrift/forlag, bør du sjekke:

Du kan lese mer under veildening til open access

Gjør forskningsdata tilgjengelige:

For å kunne tilgjengeliggjøre forskningsdata i dataarkiver (fagspesifikke dataarkiver eller UiB Open Research Data) trengs god dokumentasjon og metadata. Du kan lese mer om datahåndteringsplaner og FAIR prinsippene og åpen forskningsdata på universitetets nettside.

Synlighet

Synligheten handler om synlighet av deg som person, dine prosjekter og publikasjoner. Du kan bruke mange forskjellige tjenester for å øke synligheten.

Først: Bestem hvor mye du vil gjøre

Ikke alle ønsker å ha mange online profiler og være aktive i sosiale medier. Det er greit, så lenge man har et god basis - og det trenger ikk eå ta lang tid! Vi anbefaller at alle har en oppdatert ORCiD profil og personside på UiB. Les mer om ORCiD og hvordan profiler vedlikeholdes under "Profiles and Publishing statistics", og mer i om ansattsiden under).

Om du vil gjøre mer, er det mulig å opprette flere profiler - du kan lese mer om nederst. Eller er du en veldig ivrig bruker av sosiale medier og liker å delta i diskusjoner? Da er kanskje akademisk twitter noe for deg. Eller akademisk blogging?  

Oppdater din UiB personside

Alle ansatte har en egen personside. Siden vil sannsynligvis være en av de øverste treffene om noen søker på navnet ditt!

Det er viktig at denne siden presenterer deg slik du ønsker å fremstå. Skriv gjerne litt om forskningen din slik at alle vet og forstår hva du jobber med – gjerne ikke bare forskere i ditt eget fagfelt, men også andre forskere, studenter og journalister.

Du kan legge til kompetansefelter, og publiseringslistene blir automatisk oppdatert fra CRIStin. Du kan også lenke til ORCiD, akademiske profiler, Twitter og andre sosiale medier.

Du kan lese mer om personsiden på ansattsidene og UiBs webmanual.

Akademiske profiler 

Med akademiske profiler menes profiler som har som hovedmål å gi en entydig digital ID og profilere din forskningsaktivitet (publikasjoner, prosjekter, reviews m.m.). Akademiske sosiale nettverk er beskrevet i fanen nederst.

  • Entydig identifikasjon: ORCiD, ResearcherID fra Publons (Web of Science) og Scopus Author IDs (Elsevier) gjør det mulig å få en entydig digital ID og således skille deg fra andre forskere med samme navn. Vi anbefaler å bruke ORCiD, som er en ikke-kommersiell, ikke-proprietær og transparent organisasjon. IDen kan legges direkte til på publikasjoner slik at de blir automatisk knyttet til profilen din, eller publikasjoner kan legges til profilen i etterkant.
  • Vis fram forskningsaktiviteten din: Du kan lage en forskerprofil og vise fram forskningen din på ORCiD, Google Scholar, Publons (Web of Science) og Scopus.

På slike profiler kan man enkelt samle publikasjoner i en fullstendig liste, legge til utdanning, arbeidssted og angi kompetansefelt. På noen av dem kan du også legge til en tekst med informasjon om forskningen din, fagfelle- og redaktørarbeid m.m. Noen profiler viser ulike indikatorer, for eks. h-index og siteringer, og du kan lese mer om dette under "Profiles and Publishing statistics", på MittUiB.

Trenger du hjelp med å opprette en profil? Hjelp med å finne ut hvilken tjeneste passer best for deg? Hvordan finne din h-indeks eller annen statistikk? Du finner ut mer på vår veileder "Profiles and Publishing statistics", på MittUiB.  

Akademiske sosiale nettverk

De mest kjente akademiske sosiale nettverkene er ResearchGate, Adademia.edu og Mendeley (Elsevier). På disse tjenestene kan du:

  • Opprette profiler med informasjon om forskningen din
  • Dele publikasjoner og forskningsdata
  • Følge andre forskere
  • Delta i diskusjoner og enkelt ta kontakt med andre forskere
  • Overvåke innflytelsen av forskningen din ved å se på antall visninger, nedlastinger og siteringer

Når du laster opp publikasjoner må du passe på at du ikke bryter opphavsretten. Se informasjon om opphavsrett på bibliotekets nettsider. Det er ofte større begrensinger på hva som kan legges lovlig ut i et kommersielt forskningsarkiv (som sosiale nettverk) enn i eit institusjonelt arkiv - opplasting i et institusjonelt arkiv som BORA og lenking derfra kan være et godt alternativ.