Hjem
Universitetsbiblioteket

Sosiologi

Hovedinnhold

Velkommen til bibliotekets fagsider for sosiologi!

På denne siden finner du informasjon om hvordan finne frem til ulike kilder for faglitteratur, samt nyttige nettressurser. Send gjerne en e-post hvis du lurer på noe, eller kom innom skranken i bemannet åpningstid. 

Ulike typer kilder og kildekritiske tilnærminger

Ulike kilder og hvordan de kan brukes

I fanene nedenfor finner du oversikt over- og liker til ulike typer kilder. Det kan være nyttig å tenke over formålet med de ulike kildene og hvordan de kan brukes til ulike deler i oppgaveskriving. For eksempel: 

  • Lærebøker og oppslagsbøker kan gi fagtermer, oversikt og innsikt. Begge kan gi definisjoner, men lærebøker gir nok mer nyanset faglig innsikt. 
  • Forskningsrapporter og forskningsartikler presenterer oppdatert forskning på feltet. Disse gir innsikt i nyere forskning på feltet, og er nyttige hvis du skriver en oppgave om forskning på spesifikke tema. 
  • Offentlig statistikk, grålitteratur og 'policy dokumenter' kan brukes som datagrunnlag og analyseres, men kan også gi nytting informasjon til for eksempel introduksjon og kontekstdel av oppgaven du skriver.

Kildekritikk, og hvordan å gjenkjenne legitime og vitenskapelig tekster 

Før du bruker en vitenskapelig tekst, kan det være nyttig å spørre seg:

Hvor og av hvem er teksten publisert?

  • Er forlaget anerkjent, og er det i «register over vitenskapelige publiseringskanaler»?
  • Er tidskriftet eller boken fagfellevurdert (peer-reviewed)?
  • Er forfattere innenfor sitt fagfelt? (sjekk gjerne deres profil på institusjonen de jobber ved)

Hvordan ser teksten ut og er den relevant for ditt formål? 

  •  Refereres det til anerkjente verk på feltet?
  •  Inneholder den tilstrekkelig informasjon om metoder og begrensninger?
  •  Er kilden fortsatt aktuell? Eller er det kanskje en klassiker?

Se også https://kildekompasset.no/kildekritikk/

Bøker i biblioteket

Fysiske bøker står oppstilt etter emne, ikke etter fag. Det kan derfor være nyttiog å se nermere på relevante emnenummer for sosiologi. Det enkleste er å gå rett på hylla, der  "sosiologiske emne" står på hylla fra 300. til 307. Livevel, finst det relevant litteratur i dei fleste hovudklassane.

For å finne nummeret boken du vil låne er på, kan du søke i oria. Du går inn på Oria via nettsiden til Universitetsbiblioteket.

Metodebøker er på UBBSV oppstilt slik:

  • 300.72    Bøker om forsking. Evalueringsforsking.
  • 300.721  Generelle metodebøker.
  • 300.722  Kvalitativ og historisk metode. Case-studiar.
  • 300.723  Kvantitativ og samanliknane metode.
  • 300.724  Eksperimentelle metodar
  • 300.727  Statistisk metode. (R, SPSS, STATA)

TBA - Tabell med detaljert informasjon om emeneummer på hyllene

Metodelitteratur 

Pensumbøkene frå MET102 nyttige - og i mange tilfelle treng du ikkje meir. På metodebokhylla på UBBSV står desse bøkene:

  • 300.72    Bøker om forsking. Evalueringsforsking.
  • 300.721  Generelle metodebøker.
  • 300.722  Kvalitativ og historisk metode. Case-studiar.
  • 300.723  Kvantitativ og samanliknane metode.
  • 300.724  Eksperimentelle metodar
  • 300.727  Statistisk metode. (R, SPSS, STATA)

Metodelitteratur på nett, sjå Sage Research Methods Online for:

Artikler og akademiske tidsskrift

UiB abonnerer på en mengde tidsskrifter, sjekk BrowZine for oversikt. 

Norske tidskrift og artiklar

  • Idunn (Universitetsforlagets tidsskrift) 
  • Du kan også søke i Oria.no etter norske tidsskrift og artikler i Universitetsbibliotekets samling
    • søketips: Avgrens på  "Artikler" i menyen til høyre i trefflisten, eventuelt på "Fra fagfellevurderte tidsskrift"

Internasjonal artikkelindeks for samfunnsvitskap: 

For tematiske søk etter litteratur, sjekk fanen nedenfor

Litteratursøk 

Leter du etter faglitteratur utenfor pensum?

Før du søker på tema i søkemotorer, sjekk referanselistene i pensumbøker for inspirasjon!

Søkemotorer / databaser for faglitteratur:

  • Oria.no. Oria er Universitetsbibliotekets søkemotor, og gir deg både trykte og elektroniske dokumenter i samme treffliste. Veileding til hvordan å søke i oria finner du her
  • Proquest. Her kan du gjøre emnesøk etter artiklar, og du finner også der du også finn e-bøker, avisartiklar og internasjonale doktoravhandlingar.
  • Web of Science. En av verdens største tverrfaglige indeksbaser, registrerer artikler fra mer enn 21000 fagfellevurderte tidsskrift
  • Google Scholar. Sannsynligvis den største samlingen av akademisk faglittertur Fordeler: Praktisk i innledende søkefase, enkel å gjøre raske søk i og å finne en spesifikk artikkel. God dekning på norske publikasjoner. Ulemper: Uegnet for systematisk søking, og resultatlisten ofte uoversiktlig. Fare for å få resultater fra useriøse tidsskrift, så vær kritisk! Det anbefales å bruke indeksbase som ditt primære søkeverktøy, og Google scholar som supplement ved behov
  • Jstor. Spesielt god for å finne eldre or klassiske artikler 

I tvil om hvor og hvordan du skal søke? Kontakt din fagreferent for hjelp og veiledning.

Andre kilder: Forskningsrapporter, offentlige dokumenter, aviser, statistikk ol.

    Forskningsrapporter

    Norske forskningsinstitutter produserer en mengde rapporter, disse kan være nyttige for både å finne litteratur og teori, men først og fremst data og relevant forskning på spesifikke tema. Sjekk hjemmesidene til:

    Offentlige / politiske dokumenter, statistikk og lovverk

    • Regjeringen.no  - Rapporter, Meldinger til Stortinget og NOU-er finnes under fanen Dokumenter øverst på siden. Se også avholdte offentlige  høringer 
    • Lovdata PRO - Norges lover og forskrifter (også opphevede), rettsavgjørelser tilbake til 1800-tallet, administrative avgjørelser, uttalelser og vedtak (inkludert fylkesnemndvedtak), forarbeider og juridiske artikler i fulltekst.
    • Offentlig statistikk: Statistisk sentralbyrå (ssb.no)

    Statistikk og data

    Aviser

    Oppgaveskriving og sitering / henvisning

    Tips til skriveprosessen

    Sitering og henvisning

    Akademisk skriving handler om å forholde seg til aktivt til forskning og faglitteratur, og dette gjøres via henvisning. Sitering er viktig for å opprettholde akademiske normer og redelighet, og for å unngå plagiat. For mer info, sjekk 

    For Veiledning for ulike referansestiler, sjekk Referansestiler | Søk & Skriv (sokogskriv.no) 

    Bruker du mange referanser, kan det være lurt å bruke automatiserte verktøy, sjekk Referanseverktøy: EndNote, Zotero og andre | Universitetsbiblioteket | UiB

    Er du usikker eller har spørsmål, kontakt en fagreferent! 

    ps: Slik tenker sensor

    Denne lista er ei rettleiing i korleis lesa ein vitskapleg tekst - som eit innleveringsoppgåve eller heimeeksamen. Den er samstundes ei rettleiing i korleis ein slik tekst skal skrivast. Nett denne lista er henta frå  retningslinjer for kvalitativ karakterbedømmelse  i statsvitenskap, men prinsippa for vurdering av ein vitskapleg tekst er dei same i alle fag. 

    1. Er det en faglig sett vanskelig eller lett oppgave studenten har satt seg fore å behandle?

    2. Har studenten vist evne til å avgrense temaet, slik at det blir håndterbart innenfor de rammene som gjelder for den aktuelle typen oppgave, og er det formulert en klar og presis problemstilling?

    3. Har studenten oversikt over tidligere forskning på området, og vist evne til å forankre problemstillingen i denne?

    4. Har studenten vist evne til selvstendighet (og originalitet) ved valg av problemstilling og/eller gjennomføring av analysen?

    5. I hvilken grad er det valgt et egnet forskningsdesign ─ og er det begrunnet på en overbevisende måte innenfor den ramme som oppgaven setter?

    6. I hvilken grad er metoden(e) som er valgt velegnede ─ og er de metodiske valgene begrunnet på en overbevisende måte innenfor den rammen som oppgaven setter?

    7. Hvilken innsats har studenten lagt ned i innsamling og/eller tilrettelegging av materialet som benyttes i analysen?

    8. Har studenten vist evne til å bygge opp og gjennomføre analysen på en klar, systematisk og effektiv måte, med relevante og stringente resonnementer? I hvilken grad har studenten sørget for å underbygge eller belegge påstander som fremsettes?

    9. I hvilken grad er resultatene av analysen holdbare? Er det etablert funn eller konklusjoner som forskersamfunnet kan ha tillit til?

    10. Har studenten vist evne til å skrive klart, svare på problemstillingen som er satt opp og argumentere saklig (benytte enakademisk form)? (Kravene til språklig klarhet, og fremstillingen av stoffet mer generelt, gjelder alle typer masteroppgaver uansett studiepoengstildeling.)

    11. I hvilken grad er bruken av referanser i forbindelse med sitater og kilder korrekt, herunder en fullstendig og riktig ført litteraturliste?

    PP tidligere kurs av Pål Bakka - SOS 202 Bacheloroppgåve i sosiologi