Gå til innhold
English A A A

Her finner dere oss

Høyteknologisenteret, Bioblokken,

Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen

 

Telefon: 555 84500

Faks: 555 89683

 

Postadresse

Pb. 7803, 5020 Bergen

 

Studieveileder: studieveileder@mbi.uib.no

 

Studere molekylærbiologi

Hvordan ser egentlig cellene ut?  Hvilke endringer i cellen er det som kjennetegner en kreftcelle?  Hvordan utvikler et befruktet egg seg til et ferdig individ?  Er det etisk forsvarlig å endre genene til dyr slik at de kan produsere medisiner?

Molekylærbiologi handler om de biologiske makromolekylene og livsprosessene som disse molekylene inngår i.  Vi studerer den molekylære oppbygningen, kjemien og fysikken til DNA, RNA, proteiner, karbohydrater og lipider.  Da kan vi forstå den plassen og funksjonen de har i levende organismer.

Instituttet tilbyr studier på alle nivåer:
Bachelorstudier
Masterstudier
Ph.d.-studier

 

Populærvitenskap

Hvordan husker cellene hvem de er?

Når et egg befruktes, starter en fascinerende prosess med celledeling og differensiering. Det nydannede embryoet utvikler seg deretter til et voksent individ, med mange ulike celletyper. Selv om alle kroppens celler har de samme genene, vil f.eks. blodceller dele seg og gi opphav til nye blodceller, - og ikke andre celletyper. Hvordan ”husker” cellene hvem de er?

Les mer


Andre populærvitenskaplige artikler:

Små motiver med stor betydning
Proteinmodifisering i kreftceller
Algegifter hjelper oss å forstå hvordan våre egne celler virker

forsidebilde

Velkommen til Molekylærbiologisk institutt!

Molekylærbiologien er læren om cellers molekylære strukturer og prosesser, og hvordan disse påvirker funksjon og utvikling i levende organismer.  Molekylærbiologisk forskning inkluderer og grenser til mange spesialiserte fagdisipliner slik som biokjemi, cellebiologi, strukturbiologi, bioinformatikk, proteomikk, genomikk, toksikologi, virologi og utviklingsbiologi. 

[To the english pages]

  • Populærvitenskapelig artikkel
    Figuren viser en modell av et motiv (ARTKQTAR); i blått og rødt som pinnemodell) fra histonproteinet H3 bundet til et globulært proteindomene (en PHD-finger; i grønt som overflatemodell). Motivet gjenkjennes som et utstrakt peptid, og kun dersom aminosyren lysin (K, i rødt) er metylert (se også faktaark om cellenes hukommelse). Data for modellen er hentet fra pdb:2g6q

    Små motiver med stor betydning

    Selv om proteinene først lages som lange kjeder av aminosyrer, blir de først funksjonelle når de inntar sine korrekte tredimensjonale strukturer. Proteinene kommer i mange forskjellige former: noen er lange og tynne, mens andre er mer kuleformede (globulære). Det meste vi vet om proteinenes molekylære funksjoner er knyttet til globulære deler av proteiner. Men korte motiver av aminosyrer i regioner utenfor globulære domener kan også ha molekylær funksjon. Funksjon knyttet til globulære domener

Flere nyheter