Studentforskning gir ny kunnskap om karbonlagring i naturen i Bergen

- Dette prosjektet har hatt stor nytte for Klimaetaten i Bergen kommune. Studentene har gitt oss helt ny kunnskap om karbonlagringskapasiteten til ulike naturtyper i Bergen. Resultatet er oppsiktsvekkende: Naturen i Bergen lagrer gjennomsnittlig mer karbon enn naturen i resten av landet, sier Stina Ellevseth Oseland, direktør i Klimaetaten.

Som en del av mappevurderingen i emnet BIO102 Organismebiologi 2 fikk biologistudentene prøve seg på ekte forskning når de fikk i oppdrag å måle hvor mye karbon som blir lagret i ulike naturtyper i Bergen.

- Det å knytte karbonrik natur til klimaarbeidet er relativt nytt - både i Bergen og andre kommuner, derfor var dette et stort kunnskapshull før vi begynte samarbeidet med Institutt for biovitenskap, sier Lina Hamre, rådgiver i Klimaetaten.

John-Arvid Grytnes er emneansvarlig for BIO102 og professor ved Institutt for biovitenskap. Sammen med Siri Vatsø Haugum, førstelektor ved samme institutt, var de initiativtakere til samarbeidet med Klimaetaten fra instituttet sin side.

Haugum er enig i at kunnskapen om karbonlagring i norsk natur er for dårlig og at det er et enormt behov for mer kunnskap. Hun peker på at vi per i dag for eksempel ikke vet hvor store utslippene drenering av myrer medfører, men med et større kunnskapsgrunnlag kan beregningen av klimakompensasjonen være mer reelle.

Relevant kompetanse for studentene

Studentene har samlet inn data fra ca. 60 tilfeldig valgte punkter i hele Bergen kommune. I grupper på to og to har studentene først tatt turen ut i naturen og funnet de to punktene de fikk utdelt, gjort målinger og beskrevet naturen, i tillegg til jordprøvetaking. Tilbake på laben har studentene forberedt jordprøvene ved å dele de opp i mindre prøver, for så å sile og veie disse prøvene. Etterpå ble jordprøvene satt til tørk over natten, veid, brent gjennom natten og veid for siste gang for å finne ut hvor mye karbon som forsvant under forbrenningen og på denne måten estimere karboninnholdet i jordprøvene.

Regine Asbjørnsen og Hanne Tomasgård Olstad var to av studentene som var med på forskningsprosjektet. Begge to syntes det var en spennende oppgave å få og at det var veldig kjekt å prøve ut teorien de hadde lært om karbonlagring med en praktisk oppgave.

- Det var kjekt å finne data selv, se at det du har lært fungerer og kan brukes til noe, sier Olstad.

- Det føltes litt mer viktig når vi fikk et oppdrag fra Bergen kommune, at vår klasse skulle hjelpe til. Det gjorde i hvert fall at jeg fikk mer lyst til å gjøre en god jobb.

Haugum mener forskningsprosjektet var en vinn-vinn situasjon for både studentene og kommunen: studentene fikk et større læringsutbytte og praktisk bruk av biologikunnskapene sine, i tillegg til å produsere kunnskap som er relevant for samfunnet. Bergen kommune på sin side fikk utrolig mye data om karbonlagring, noe som gjør at Bergen kommune mest sannsynlig har de beste karbondataene i hele landet.

- Syns dere at oppgaven ga dere en realistisk erfaring på hvordan det kan være å jobbe som biolog i praksis?

Asbjørnsen og Olstad er enige i det.

- Jeg tror det er relevant at vi fikk være med på hele prosessen, fra å hente prøver, sile og klargjøre disse for tørking og brenning, utdyper Olstad.

- Kjekkere med oppgaver som du ikke vet svaret på fra før - både for studenter og lærere, fortsetter Asbjørnsen.

Hamre tenker også at den erfaringen som studentene har fått er nyttig når de en dag skal ut i arbeidslivet.

- Dette er helt klart kompetanse som det er bruk for i kommune-Norge. Kommunene har stor frihet i forvaltningen av arealene sine, og det er kommunen som skal veie ulike hensyn opp mot hverandre. Kommunene trenger god kunnskap om naturen for å kunne forvalte den forsvarlig. Vi tror det er positivt for studentene å se hvordan kunnskapen da har utviklet tas i bruk i konkrete saker i Bergen. For eksempel brukte Klimaetaten studentenes funn da vi gav innspill i en sak der utbyggere ønsker å bygge ut områder med myr. Utbygging av myr er en uholdbar praksis i et klimaperspektiv, og arbeidet til studentene underbygger dette.

Ønske om fortsatt samarbeid

Både Institutt for biovitenskap og Klimaetaten ønsker å fortsette samarbeidet om kartlegging av karbonlager i Bergen.

- Dette er et område der kunnskapsbehovet fortsatt er stort; vi trenger mer konkret kunnskap og et bredere datagrunnlag for å kunne ta gode avgjørelser for klima og natur i arealforvaltningen. Derfor er Klimaetaten og andre etater i kommunen interessert i mer, oppdatert og konkret kunnskap om karbonlageret i Bergen, sier Oseland.

Haugum ser på sin side for seg at de i tillegg til å ta flere jordprøver også kan jobbe mer prosjektbasert. For eksempel kan en få mer kunnskap om utslipp av karbon ved utbygging dersom studentene måler karbonlagring før og etter en utbygging.

De to studentene støtter også et fortsatt samarbeid som genererer flere studentprosjekt:

- De burde fortsette med praktiske oppgaver. Jeg tror du får mer engasjerte studenter når det er et mål med arbeidet, avslutter Olstad.