Master i biologi
Hvorfor en mastergrad i biologi? Kandidater med en mastergrad i biologi tar på seg viktige jobber på mange områder. Nedenfor er noen eksempler på hvor biologi er viktig for å forstå et samfunnsproblem og bidra til å løse det.
Hovedinnhold
Høsten 2025 vil være første gang studentene velger fordypning etter opptak, og vi er forberedt på å hjelpe deg med ditt valg. Etter aksept til Master i biologi vil du få informasjon om spesialitetssporene, og ved semesterstart vil du bli introdusert for de ulike forskningsgruppene du har mulighet til å velge som din akademiske hjemmebase for studiene. Vi garanterer at hver student får et masteroppgaveprosjekt i en av våre forskningsgrupper. Noen masteroppgaveemner er imidlertid alltid mer populære enn andre, og vi kan derfor kanskje ikke tilby hver student sitt førsteprioriterte emne. I løpet av det første semesteret vil du rangere masteroppgavens temaer i henhold til dine prioriteringer, og vi vil strekke oss langt for å imøtekomme hver students prioriteringer for spesialitetsspor.
Nedenfor finner du informasjon om forskningsgruppene våre og masterprosjektets temaer, eksempeltemaer og kursene du bør ta hvis du ønsker å spesialisere deg i dette emnet. Det endelige valget av emner gjøres i samarbeid med veileder for masteroppgaven.
Avhengig av dine interesser kan du lese om forskningsgruppene og temaene de jobber med nedenfor:
Naturkriser og bærekraftsmål
Med den utfoldende naturkrisen er kompetanse om natur, arter og økosystemer og hvordan de fungerer nøkkelen til å forutsi sannsynlige konsekvenser av menneskeskapte aktiviteter, samt identifisere naturbaserte løsninger. Mange tar på seg jobber i lokale eller regionale myndigheter og er nær beslutninger og kan raskt forme pågående virkninger. Andre jobber på nasjonalt nivå i etater som utformer eller følger opp regelverk eller mer generelle prosesser og arbeider med lengre tidshorisonter. Andre fortsetter igjen å jobbe med kunnskapsgenerering ved å bruke metoder som ligner på mastergraden i rådgivning eller forskning for å dokumentere naturpåvirkninger og arbeide mot naturvern eller restaurering, eller i mer langsiktig og grunnforskning.
Det presserende fokuset på bærekraftsmål er gjennomgående i myndigheter på alle nivåer, så vel som alle typer virksomheter. Å være et fokus som vokser raskt, overgår ofte den følte trangen og viljen til å begynne å gjøre noe kompetansen om natursystemene de er pålagt å forstå.
Forskningsgrupper som jobber med disse temaene:
Dyphavsbiologi
Ecological and Environmental Change Research Group (Norwegian)
Teoretisk økologi
Matproduksjon
Matproduksjon er en hovedkomponent i enhvers økologiske fotavtrykk, og å jobbe mot mer bærekraftig praksis og se de kompliserte koblingene og virkningene mellom ulike typer matproduksjon er et voksende og viktig felt. Norge er store på sjømat, både villfanget og oppdrett, og har en lang historie med stort sett småskala landbruk kombinert med stor import. Å forbedre praksis, overvåke bivirkninger, avdekke ukjente virkninger og koblinger, og optimalisere det brede perspektivet til de grønne og blå matsystemene for deres totale innvirkning på kloden vår er et voksende og viktig felt.
Forskningsgrupper som jobber med disse temaene:
Fjord og kystøkologi
Teoretisk økologi
Er du mest interessert i matproduksjon innen akvakultur eller fiskehelse, bør du vurdere studieprogrammene Integrert master i havbruk og Integrert master i fiskehelse-akvamedisin.
Helse og forurensing
Mange medisiner og behandlinger som er viktige for menneskers helse i dag stammer fra metoder eller innsikter utviklet innenfor grunnleggende biologi. Patogener er vanligvis bakterier og virus som kan studeres trygt i laboratoriet eller når de påvirker andre arter enn mennesker. For eksempel ble oppdagelsen av at det er en milliard virus i hver eneste dråpe sjøvann gjort ved Universitetet i Bergen. Forurensningene som påvirker mennesker påvirker også andre arter, og ofte er det eksempler på arter med høyere eksponering enn mennesker som kan tjene som modellorganismer for å studere cellulære og metabolske mekanismer og deres potensielle helseeffekter.
Forskningsgrupper som jobber med disse temaene:
Dyphavsbiologi
Miljøtoksikologi
Marin utviklingsbiologi
Marin mikrobiologi
Hvis du er mest interessert i å forstå molekylære mekanismer og genteknologi, bør du vurdere masterprogrammet i molekylærbiologi. Hvis dine interesser ligger innenfor fiskehelse i akvakultur, bør du vurdere studiet Integrert master i fiskehelse-akvamedisin.
Molekylærbiologi og bioteknologi
Sammen med kunstig intelligens fremheves molekylærbiologi og bioteknologi som den andre raskt utviklende grensen som vil transformere samfunnet på mange nivåer på enestående måter i løpet av de neste tiårene. Å studere DNA og beregnings- og laboratoriemetodene er en viktig pilar som driver denne revolusjonen, men det avhenger også av å utnytte koblinger til eksisterende kunnskap og metoder for organismer i deres miljøer. Å kombinere molekylære metoder med mer tradisjonelle biologiske tilnærminger er et raskt voksende felt i grensesnittet mellom laboratoriet og feltet, mellom DNA og organismen, og presset frem av nye teknologier for mikroskopi, sekvensering og mikromanipulering.
Forskningsgrupper som jobber med disse temaene:
Dyphavsbiologi
Ecological and Environmental Change Research Group (Norwegian)
Miljøtoksikologi
Marin utviklingsbiologi
Marin mikrobiologi
Lakselussenteret - SLRC
Hvis du er mest interessert i å forstå molekylære mekanismer og genteknologi, bør du vurdere masterprogrammet i molekylærbiologi.
Grunnleggende spørsmål i biologi
Mange av oss er motivert av fokus der biologi er viktig for å forstå et samfunnsproblem og bidra til å løse det, er det selvsagt også rom for å gruble over grunnleggende og for øyeblikket tilsynelatende uviktige spørsmål. Noen av de store utfordringene i biologi inkluderer: hvordan livet oppsto; detaljering av de viktige trinnene over livets evolusjonshistorie generelt og mennesker spesielt; forklare hvorfor det er kjønn; kartlegge de stort sett uobserverte økosystemene i dyphavet og andre utilgjengelige miljøer; utfolde utviklingen av beslutningstaking, erkjennelse og bevissthet.
Forskningsgrupper som jobber med disse temaene:
Dyphavsbiologi
Ecological and Environmental Change Research Group (Norwegian)
Marin utviklingsbiologi
Marin mikrobiologi
Teoretisk økologi
Opptakskrav
De akademiske opptakskravene for masterprogrammet i biologi er:
- En bachelorgrad i biologi eller et beslektet fagfelt
- Minimum 60 ECTS i biologi
- Minimum 7,5 ECTS i kjemi med laboratoriearbeid
- Minimum 7,5 ECTS i statistikk
- Minimum 7,5 ECTS i matematikk (hvis søker ikke har matematikk R2 fra videregående skole
Hvordan velge emner?
Du kan finne relevante kurs under prosjekteksemplene for hvert forskningsområde, og dette bør også diskuteres med veilederen din.
Alle nye studenter må, innen de første dagene etter oppstart og før undervisningen begynner (uke 34 om høsten/uke 3 om våren), undersøke hvilke kurs som passer inn mot den fordypningen de ønsker å studere. Eksterne studenter kan ha problemer med å legge til kurs i Studentweb. Hvis dette gjelder deg, må du kontakte studieveileder (studie.bio@uib.no) for å åpne kursene i Studentweb.
Vær oppmerksom på at ikke alle kurs tilbys på engelsk, og at noen kurs kun er tilgjengelige for programstudenter ved BIO. Kurs på 100-nivå er introduksjonskurs på norsk, hovedsakelig for bachelorstudenter. Kurs på 200-nivå kan tas av både bachelor- og masterstudenter, mens kurs på 300-nivå er for master- og Ph.D.-studenter.
https://www.uib.no/bio/56467/emne-ved-institutt-biovitenskap-bio