Med klima på dagsorden

- Jeg begynte å studere sosialantropologi fordi jeg var interessert hvordan mennesker lever sammen i ulike kulturer, sa bachelorstudent Emma Eide Rydningen. Hun var en av tre studenter som åpnet programmet etter lunsj i samtale med dekan for undervisning, Knut Hidle. Tross ulik studieretning har de alle klimautfordringene som felles faglig interesse. 

Hvorfor studere samfunnsvitenskap?

Emma som studerer sosialantropologi deltok i samtalen sammen med studenter innen geografi og administrasjon og organisasjonsvitenskap. Masterstudent i sistnevnte fag, Synnøve Kvamme, har vært aktiv i Naturvernforbundet gjennom studiene og har fått jobb i organisasjonen før mastergraden er fullført.

Marikken Wullf Wathne er masterstudent i geografi og skriver om det grønne skiftet og hvordan endringer i oljeindustrien kan påvirke stedsidentiteten til oljehovedstaden Stavanger. Hun snakket om hvordan mange samfunnsgeografer blir byplanleggere etter endt utdanning. - Før jeg begynte å studere geografi tenkte jeg at byer blir til ganske tilfeldig. Men det er faktisk noen som planlegger hvordan vi skal bo og leve. Vi vet det blir mer nedbør i fremtiden, så det er viktig at vi er i stand til å utforme byer som faktisk kan møte den økte vannmengden, sa hun.

Stigende hav og overopphetet planet 

De faglige innleggene bød på et bredt spenn av innfallsvinkler til klimatematikken. Først ute var doktorgradsstipendiat ved Institutt for sosialantropologi Nora Haukali, som fortalte om sin forskning i Stillehavet.

Haukali gjorde feltarbeid på en øy utenfor Fiji og var opptatt av folks forhold til vær. Hun oppdaget hvordan endringene spiller inn på folks hverdagsliv og levekår. For eksempel har mat sosiale aspekt ved at det gis i gave og underbygger relasjoner, og økonomisk aspekt ved at folk tjener penger på å selge. Ødelagte avlinger kan derfor gi store konsekvenser.

Professor Jan Froestad fra Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ga en kortversjon av energiens historie: fra mennesket oppdaget hvordan bruke ild, gjennom steinalder-tekonologi og den industrielle revolusjon, til dagens overforbruk av olje og gass.

Flommende vann

Max Koller fra Institutt for geografi er naturgeograf og opptatt av flom. Fremtidens klima er forventet å føre til vesentlig økning i flommer på Vestlandet. For å kunne ivareta samfunnssikkerheten med tanke på menneskeliv og infrastruktur, er det viktig å forstå hvordan elven endrer seg og påvirker landskap og samfunn under flom. Han viste hvordan vi kan bruke blant annet bilder, lasermålinger og geografisk informasjon til å forstå og visualisere endringer i forbindelse med flom.

Vi takker for oppmøtet og håper å se mange av elevene ved semesterstart i høst!