Home
Faculty of Humanities
karriere

Ble språkforsker ved tilfeldighet

Mikkel syntes det var spennende å velge en utdanning som var litt ukjent, hvor han ikke helt visste hva han kom til å lære. Språkvitenskapen viste seg å fenge, og nå forsker han på norsk språk.

Main content

Kreativitet, humør, intelligens, identitet, historie, fordommer, manipulasjon, komikk – alt fester seg i språket.

Hvorfor valgte du å studere språkvitenskap/lingvistikk?

Det var nok litt tilfeldig og litt intuisjon. Lingvistikk er vitenskapen om menneskets språk, så selvfølgelig hadde jeg en viss språkinteresse, men jeg var også interessert i mye annet. Det som ble avgjørende var nok at jeg syns det var spennende å velge noe litt ukjent, hvor det ikke var helt åpenbart for meg hva jeg ville lære. I ettertid har jeg skjønt at lingvistikk er både en «myk» og «hard» vitenskap samtidig, noe som passer meg perfekt. 

Hva skrev du masteroppgave om? 

Jeg foretok en såkalt metafor- og metonymianalyse av Stortingets ordskifte knyttet til terrorisme og diskuterte mulige ringvirkninger av ulike måte å framstille fenomenet på. For eksempel kan det ha visse uheldige effekter om politikere konsekvent framstiller og ser for seg terrorisme som en type krig, da det fins noen viktige strukturelle forskjeller på de to fenomenene.    

Var du aktiv i noen studentorganisasjoner i studietiden?

Mesteparten av tiden brukte jeg på frivillig arbeid i Studentradioen, Studentersamfunnet og Raftostiftelsen. Mens jeg tok bachelor, tilbrakte jeg nok mer tid der Studentersamfunnet holdt til enn på lesesalen. 

Hvordan har disse erfaringene vært til nytte for deg i ettertid?

Det ser selvfølgelig bra ut for en arbeidsgiver at jeg har fått prøvd meg i mange ulike roller og med ulike typer ansvar, men først og fremst handlet det frivillige arbeidet om gjøre noe gøy og å få venner. Og det er nok dette siste som er viktigst også i ettertid. Den karrieremessige nytten kommer til syne en sjelden gang når jeg skal søke jobb, men den sosiale verdien av disse erfaringene er med meg som en usynlig ballast hver eneste dag. Jeg tror studietiden helst bør brukes på å finne noe man liker å drive med, ikke å gruble over hva som kan komme til å bli ansett som nyttig i fremtiden. 

Hvilken jobb har du i dag? Og hvordan er arbeidsdagen din der?

Jeg er doktorgradsstipendiat i nordisk språk. Det vil si at jeg er ansatt i fire år primært for å skrive en doktorgradsavhandling. Avhandlinga mi dreier seg om å utvikle kriterium for å bestemme hvilke ord som på et eller annet nivå bør beskrives i store allmennordbøker. Siden det norske ordforrådet er prinsipielt uendelig, må man nødvendigvis gjøre et utvalg. 

I tillegg til dette underviser og sensurerer jeg, og jobber med Bokmåls- og Nynorskordboka. Selv om jeg nødvendigvis må vie en del tid til skriving, så kan det også være svært sosialt å være stipendiat. Blant har jeg et ganske romslig budsjett til å reise på fagkonferanser, seminarer og forskningsopphold, så enkelte dager er faktisk stipendiattilværelsen forbausende luksuriøs.  

Du har også drevet med formidling av faget ditt, blant annet som ekspert i Språksnakk på NRK P2. Hvordan ble du radiokjendis?

Det var så enkelt som at jeg ble kontaktet av produsenten til Språksnakk, som hadde sett et innlegg jeg skulle ha om «metonymi» på en fagkonferanse om norsk språk. Jeg klarte vel på et eller annet vis å overbevise henne om at dette var et emne som egnet seg for radio, så da ble det et innslag om metonymi med meg og en kollega. Jeg klarte meg tydeligvis greit for etter det har de invitert meg tilbake en håndfull ganger. 

Fire mennesker i et radiostudio

Mikkel har vært med i fire sendinger på Språksnakk på NRK P2. Her sammen med P2-redaksjonen.

Foto/ill.:
NRK

Hva er det som er så gøy med ord og språk?

Det er jo som fluepapir for nærmest alle (mellom)menneskelige kvaliteter og prosesser. Kreativitet, humør, intelligens, identitet, historie, fordommer, manipulasjon, komikk – alt fester seg i språket. Å forske på språk kan med andre ord være det samme som å forske på psykologi, sosiologi, historie, litteratur, samfunnsvitenskap, biologi, filosofi eller sosialantropologi – det kommer bare an på hva slags perspektiv man ser det fra.

Hvordan synes du studiene har forberedt deg på den jobben du har nå?

Det er lett å tenke at det å skrive doktorgrad på mange måter er som å fortsette å studere. Studiene har jo selvfølgelig gitt meg viktig fagkunnskap og fagrelaterte ferdigheter som skriving og forskningsmetode og liknende, men det er også noen viktige forskjeller. Nå er det i veldig stor grad jeg som bestemmer hva jeg skal lære meg, jeg skriver på en måte min egen pensumliste. Der man på studiene blir avkrevd å lære litt om alt, kan jeg bruke nesten all tiden min på å utforske et lite felt som jeg selv definerer. Å skrive doktorgrad minner på mange måter om å grave så dypt i et emne at du tilslutt er den i hele verden som har gravd dypest i akkurat dette emnet.

Hva tror du gjorde at du fikk denne jobben?

Jeg hadde så klart ikke fått den uten en mastergrad i lingvistikk med noenlunde gode karakterer, men utover det handlet det mye om å være på rett sted til rett tid. Jeg hadde rett bakgrunn for stillingsbeskrivelsen og stillingen ble lyst ut på et beleilig tidspunkt. 

Hva er drømmejobben din? Hvor går veien videre?

Jeg har nok ingen drømmejobb, men jeg syns det er ålreit å drive med forskning, undervisning og formidling. Målet mitt er foreløpig å klore meg fast et eller annet sted på universitetet når kontrakten utløper.