Home
Department of Information Science and Media Studies

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Kunstig intelligens

Infomedia-studenter lager utstilling for Universitetsmuseet

Infomedia-studenter har fått i oppdrag å produsere en utstilling om folks kompliserte forhold til kunstig intelligens. Utstillingen lages for Universitetsmuseet i Bergen og åpner 3. juni. Den vil bli sett av tusenvis av bergensere frem til jul.

Universitetsmuseet
Photo:
UiB

Main content

Det er vanlig å være ambivalent til teknologiutviklingen. Vi frykter fremtiden men samtidig fryder vi oss over de store mulighetene. Vi er både pessimister og optimister samtidig.

– Ambivalens er en sinnstilstand som oppstår når man har to motstridende følelser eller holdninger samtidig, sier teknologiprofessor Lars Nyre. – Da kan man få problemer med å ta beslutninger fordi alle løsningene ser ut til å være like gode eller dårlige. De fleste både frykter og bruker kunstig intelligens-teknologi i hverdagen, og utstillingen på Universitetsmuséet skal vise frem noen av de mange dilemmaene dette skaper.

Det er studentene på avgangskurset «MIX250 Bacheloroppgåve i medie- og interaksjonsdesign» som har fått dette store oppdraget. Utstillingen skal stå fremme fra juni til desember 2024, og er gjort mulig gjennom et samarbeid mellom Universitetsmuseet og TekLab. TekLab er et HK-dir-finansiert tiltak for studentaktiv læring, og blir  avsluttet i desember 2024.

Interaktive installasjoner

Utstillingen tar publikum gjennom fem forskjellige opplevelser av kunstig intelligens i hverdagen. Målet er å engasjere publikum i spørsmål rundt hvilken teknologiutvikling vi vil ha i Norge i framtiden. Studentene er nesten ferdig utdannede interaksjonsdesignere, og utstillingen blir deres svennebrev.

Her får de bruk for alt de har lært. De må lage en fysisk fremtoning for installasjonen, og lager blant annet plakater, lyseffekter, digitale vegger, tunneller og hologram. De må også lage interaktive flater, og der er trykkskjermer sentrale. De bruker dessuten 3D-modeller, animasjoner, quizzer og videoer for å formidle fortellingene sine.

Utstillingen må fungere som en helhet, og derfor må studentgruppene samarbeide tett med hverandre. Publikum skal kunne vrimle mellom sonene uten å få den samme opplevelsen flere ganger, og uten at designuttrykket varierer for mye.

– Dette prosjektet er spesielt krevende, sier Lars Nyre og Ronald Toppe. – Vanligvis lager MIX-studentene prototyper som presenteres på en avsluttende StudentDemo, og deretter lagres de i arkivet. Dette kullet lager en offentlig utstilling som skal stå fremme et halvt år og besøkes av opp til 40.000 gjester. Noe slikt har aldri tidligere blitt gjort på MIX-programmet, sier Nyre og Toppe.

Universell utforming

Det blir er stor utfordring for studentene å designe utstillingen slik at den har universell utforming. Både svaksynet, hørselssvekkede og bevegelseshemmede personer skal kunne oppleve utstillingen, og dette krever gjennomtenkte løsninger med universell utforming.

– Museet skal være tilgjengelig for alle, eldre, barn og de med funksjonsnedsettelser, sier Åshild Sunde Feyling Thorsen, som er en av kuratorene fra muséet.

– Flest mulig skal kunne oppleve utstillingene, museet har som mål å demokratisere kunnskap. Rullestoller trenger en sirkel med diameter på 1,5 meter for å klare å snu. Montre skal også kunne oppleves sittende, og rullestoler må kunne kjøre helt inntil.

Fem fortellinger om KI

Våren 2024 består MIX250 av tjuetre studenter. De utgjør den kreative kjernen i prosjektet, og gjør hoveddelen av det tunge og tidkrevende arbeidet med å samle inn informasjon, tolke den og ta designbeslutninger og lage de fysiske og digitale komponentene som trengs. Til slutt skriver de også hver sin individuelle akademiske oppgave om prosjektet.

Studentene lager fem forskjellige fortellinger om ambivalens overfor kunstig intelligens.