Det juridiske fakultet

Som stipendiat arbeider jeg med å ta doktorgrad i skatterett. Dette er en jobb for de som liker å tenke, reflektere og fordype seg teoretisk innenfor et konkret emne. Det er en fordel å ha praktisk sans.

De mest samfunnsnyttige doktoravhandlingene er ofte de som kan brukes av advokater, dommere og andre praktiserende ved løsning av konkrete rettsspørsmål. Gjennom doktoravhandlingen har man mulighet til å påvirke rettstilstanden, bl.a. fordi lovgiver og Høyesterett ofte ser hen til juridisk litteratur. Dette virker motiverende.

Ny faglig kunnskap

Hovedformålet med en doktoravhandling er å bidra med ny faglig kunnskap. Dette skiller det å skrive doktoravhandling fra masterstudiet, hvor hovedfokuset er å tilegne seg allerede etablert kunnskap. Den juridiske metoden som benyttes er som regel den samme som den man lærte under masterstudiet, bortsett fra at man går grundigere til verks i en doktoravhandling og at man kanskje har større fokus på hvordan reglene bør være.

Fleksibelt arbeid

Stipendiaten har ansvar for egen fremdrift i arbeidet. Arbeidet er svært fleksibelt og man styrer arbeidsdagen sin selv. Hvis man ønsker, kan man ta lengre utenlandsopphold.

Min stipendiatperiode er på 4 år, hvorav 25 % av tiden skal brukes til undervisning av studenter. Jeg hadde også mulighet til å velge stipendiatperiode på 3 år uten undervisningsplikt.

Stipendiaten samarbeider med en eller flere veiledere i hele sin stipendiatperiode. Ansvaret for resultatet ligger imidlertid på stipendiaten selv. Ved avslutningen av stipendiatperioden skal stipendiaten forsvare sin doktorgradsavhandling muntlig. Dette kalles å disputere. Ved godkjent disputas får man doktorgrad.

Stipendiat er en rekrutteringsstilling som skal gjøre stipendiaten kvalifisert til faste stillinger ved universitetet. En doktorgrad kan imidlertid også være et godt springbrett til f. eks. advokatyrke og dommeryrke, litt avhengig av hva man skriver om.