Urtidstreet (Metasequoia glyptostroboides)
Det hviler mystikk omkring dette treet, som mer enn noe fortjener betegnelsen ’levende fossil’. Frem til 1941 var Metasequoia kun kjent fra fossile funn på den nordlige halvkule, der den dannet skoger på dinosaurenes tid (100-70 mill. år siden).
Main content
Norsk navn: Urtidstre, vanngran
Vitenskapelig navn: Metasequoia glyptostroboides Hu & W. C. Cheng
Naturlig utbredelse: 750 – 1500 m o.h. i grensestrøk mellom Sichuan, Hubei og Hunan i Kina.
Gjennom tertiærtida er den hyppig funnet fra Øst-Asia og vestlige Nord-Amerika til opp mot 80ºN på Grønland og Svalbard. Men så forsvinner den, og man antok at slekten døde ut for ca. 2 mill. år siden. Det ble derfor stor sensasjon da urtidstreet i 1940-årene ble oppdaget levende i Kina. Der vokser det i fuktig jord langs elver og rismarker, og kalles lokalt for shui-shan, ’vanngran’.
Arnold-arboretet sendte en ekspedisjon til Kina som fant en større forekomst i den avsidesliggende Shui-sha-ba-dalen. I 1948 ble det samlet spiredyktige frø, og snart kom urtidstreet ut til botaniske hager over hele verden. Arten er lett å formere med stiklinger og kom raskt i kommersiell produksjon. I dag er den plantet i mange land, men regnes i naturen som kritisk utrydningstruet.
Urtidstreet hører til sypressfamilien og ligner mye på de berømte redwoodtrærne i California. Det kan bli mer enn 50m høyt med slank, jevntykk stamme opp til 2,5m i diameter og er løvfellende som lerk. Det blir aldri mørkt og dystert under urtidstreet. Bladverket er vakkert og mykt med elegante, smale blad regelmessig ordnet til to sider langs de ytterste, tynne skuddene: først lysegrønt om våren, så mørkere grønt utover sommeren, før det gulner og blir vakkert rødbrunt før bladskuddene felles hele.
Urtidstreet trives best på en solrik, lun plass, og er hardført til sone H4. Det tåler skygge og greier seg bra i forurenset miljø. I kjølig klima blir stammen kort og tykk med dype furer, men i varmere klima vokser det svært hurtig med slanke stammer. Blomstring krever også varme somre, og er ennå ikke observert hos oss.
