Genetisk veiledning

Til tross for store forventninger om at ny genetisk kunnskap og moderne bioteknologi kan gi bedre helse, kan den nye kunnskapen også være utfordrende å håndtere, både for individ og samfunn. Gjennom å hjelpe den enkelte og familien til å forstå risiko for arvelig sykdom, er genetisk veiledning en sentral del av fagområde medisinsk genetikk.
 
I Norge inngår denne helsetjenesten som et sentralt element i reguleringen av medisinsk bruk av bioteknologi.
En sentral rolle for en genetisk veileder er å hjelpe pasienter og familien deres til å forstå sine helsemessige utfordringer , slik at de kan fatte beslutninger på et best mulig informert grunnlag.
Det inngår veiledet klinisk praksis i denne studieretningen.

Studieretningen i genetisk veiledning inngår i masterprogrammet Helse og samfunn.

Personer og familier med arvelig sykdom har stort behov for informasjon og veiledning.
Genetisk utredning er komplekst og det å hjelpe og følge den enkelte gjennom vanskelige valg er unikt. 

Siv Lisbeth Tønder, genetisk veileder

Hva kan du jobbe med?

Studieretningen genetisk veiledning utdanner genetiske veiledere, og med en mastergrad i genetisk veiledning vil du bli kvalifisert til å jobbe i en medisinsk genetisk poliklinikk. Utdannelsen vil også kunne åpne opp for jobbmuligheter i forvaltning relatert til medisinsk bruk av bioteknologi, samt undervisning. Gjennom en mastergrad i genetisk veiledning vil du også ha mulighet for å søke om doktorgradsstipendiat og jobbe med forskning.

Utdanningen fra UiB gav meg en god innsikt i de ulike formene for genetisk veiledning. Jeg fikk bl.a bli med på veiledningssamtaler og lærte masse om hvordan man skal kommunisere.

Eirny Thorolfsdottir, genetisk veileder og tidligere student

Les hele intervjuet med Eirny og hvorfor hun valgte å dra med seg hele familien
fra Island til Bergen for å studere genetisk veiledning.

Oppbygging

Masterprogrammet i helse og samfunn: studieretning genetisk veiledning er et toårig fulltidsstudium, med mulighet for å ta siste året (masterprosjektet) på deltid. Alle emnene er obligatoriske. Opptak er annenhvert år, med studiestart om høsten. 

Slik er studiet lagt opp:  

1. Semester:  

• HELSAM301 Introduksjon til helse og samfunn (10 sp)      

• HELSAM302 Forskningsetikk og vitenskapsteori (5 sp)     

• HELSAM303 Forskningsmetode (5 sp)  

• GENV301 Introduksjon til medisinsk genetikk og genetisk rettleiing (10 sp) 

2. Semester:  

• Enten HELSAM304 Kvalitative forskningsmetodar- og tradisjonar  (10 sp) eller HELSAM305 Kvantitative forskningsmetodar- og tradisjonar (10 sp)  

• GENV302 Genetisk utgreiing og – rettleiing (20 sp) 

3.- og 4. semester:  

• GENV303 Genetisk rettleiing: klinisk praksis (30 sp) 

• GENV399 Genetisk rettleiing: masteroppgåve (30 sp)

Opptakskrav

Neste opptak til genetisk veiledning er planlagt høsten 2026. Søknadsfrist er 15.april 2026.

Søkere må ha en bachelorgrad eller tilsvarende innen relevante helserelaterte fag. Dersom det er flere søkere enn studieplasser, vil søkere med relevant erfaring prioriteres. Alle søkere må ha minimum C som snittkarakter i opptaksgrunnlaget.

Flytende norskkunnskaper, både skriftlig og muntlig, er en forutsetning for opptak.

Søkere må også oppfylle de generelle opptakskravene til masterprogram ved UiB.

Eksempel på bachelorgrader som kvalifiserer:

• Audiograf
• Bevegelsesvitenskap 
• Bioingeniørfag 
• Ernæring 
• Farmasi 
• Folkehelsearbeid 
• Fysioterapi 
• Logopedi 
• Medisin 
• Osteopati 
• Paramedisin 
• Psykologi 
• Sjukepleie 
• Sosionom 
• Tannpleie
• Vernepleie 

Søkere med andre bachelorgrader som inneholder minimum 60 studiepoeng innen helserelaterte fag, eller søkere med særskilt relevante faglige sammensetninger (for eksempel innen biomedisin, molekylærbiologi o.l.) kan også kvalifisere etter faglig vurdering.

Ta kontakt med studie.igs@uib.no om du har spørsmål.