«Vi ber om svar på hvilken måte kommunen etterlever sin plikt til å yte nødvendig smittevernhjelp overfor papirløse»

Til

Byråd for eldre, helse og frivillighet Beate Husa
Byråd for kultur, mangfold og likestilling Eline Haakestad

Bergen kommune har vært i flere sammenhenger en god modell når det gjelder å ivareta grupper i sårbare situasjoner under pandemien. Dette gjaldt spesifikt såkalt «papirløse» - personer uten lovlig opphold eller EØS-borgere med manglende identitetspapirer. Spesielt i pandemien har «papirløse» vært utsatt for høy risiko for smitte, fått lite informasjon og hatt minimal mulighet for etterlevelse av anbefalinger grunnet blant annet mangel på tilgang til vanlige helsetjenester, og en svært vanskelig bolig- og arbeidssituasjon.

Kommunen vedtok i begynnelsen av pandemien å forsterke den eksisterende frivillige helsehjelpen til de «papirløse» med en først 40% og deretter 20% deltids legestilling knyttet til Senter for migrasjonshelse, forankret i byråd for eldre, helse og frivillighet i Bergen kommune. Denne stillingen og et forsterket samarbeid med frivilligheten rundt «papirløse» personer har vært avgjørende for å kunne tilby informasjon, helseråd og praktisk hjelp til blant annet vaksinering av personer i en meget sårbar situasjon. Både pasienter og eksperter anså dette som et godt tiltak for å avhjelpe en kritisk helsesituasjon. 

Norge har vedtatt konvensjoner som forplikter oss til å ivareta utsatte grupper, også de «papirløse», men har fremdeles mangelfull regulering og praksis knyttet til denne gruppen. Når det gjelder smittevern, har denne gruppen likevel juridiske rettigheter som kommunen plikter å oppfylle.

Universell tilgang til helsetjenester for sårbare grupper ble for noen dager siden bekreftet av the Lancet Commission on COVID-19: Task Force on Humanitarian Relief, Social Protection, and Vulnerable Groups som en av de viktigste anbefalingene for å bekjempe en pandemi [1]. Nesten samtidig kutter Bergen kommune i støtten til «papirløses» helsehjelp og legger ned den 20% legestillingen øremerkede «papirløse» når vi fortsatt er midt i en pandemi, ifølge Bergens Tidende. Dette kommer i tillegg til en generell svekking av det tidligere eksisterende tilbudet til flykninger ved Senter for migrasjonshelse, som også ble benyttet av mennesker i påvente av dokumentasjon som ville gi dem tilgang til ordinære helsetjenester.

Enhver avgjørelse som svekker tilgangen til helsetjenester vil forverre situasjonen for «papirløse», ikke bare når det gjelder koronasmitte, men også for infeksjoner som tuberkulose og HIV, som er spredt i verden og som kun kan håndteres gjennom helsetjenester som inkluderer alle, uansett status.

Forskriften om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten lovlig opphold bestemmer i § 5 at også denne gruppen har rett til smittevernhjelp etter smittevernloven § 6-1, som lyder slik:

«Enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp. Smittevernhjelp er å anse som en del av retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a første og annet ledd og § 2-1 b første og annet ledd. Den som etter en faglig vurdering anses å være i fare for å bli smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom, har rett til nødvendig smittevernhjelp i form av vaksinasjon, informasjon og annen nødvendig forebyggende hjelp. En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til nødvendig smittevernhjelp, herunder medisinsk vurdering og utredning (diagnostikk), behandling og pleie.»

Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen, sammen med andre institusjoner ved Universitetet nevnt nedenfor, vil med dette uttrykke sin bekymring til Bergen kommune. Vi ber om svar på om og på hvilken måte kommunen etterlever sin plikt til å yte nødvendig smittevernhjelp overfor papirløse som oppholder seg i Bergen i den nåværende situasjonen.

Med vennlig hilsen

Professor Esperanza Diaz, leder Pandemisenteret, IGS, Det medisinske fakultet, UiB
Professor Henriette Sinding Aasen, Juridisk fakultet, UiB
Professor Bente Moen, Senter for internasjonal helse, Det medisinske fakultet, UiB
Professor Siri Gloppen, Co-Director, LawTransform, Samfunnsvitenskapelig fakultet, UiB
Professor Rebecca Cox, leder for Influensasenter, Klinisk Institutt 2, Det medisinske fakultet, UiB
Professor Nina Langeland, Klinisk Institutt 2, Det medisinske fakultet, UiB
Førsteamanuensis Bjørn Blomberg, Klinisk Institutt 2, Det medisinske fakultet, UiB
Førsteamanuensis Kristin Greve-Isdahl Mohn, Klinisk Institutt 2, Det medisinske fakultet, UiB
Professor Ole Frithjof Norheim, leder Bergen senter for etikk og prioritering, IGS, Det medisinske fakultet, UiB

1. Barron, G.C., et al., Safeguarding people living in vulnerable conditions in the COVID-19 era
through universal health coverage and social protection. The Lancet Public Health, 2022.

Les svar fra Bergen kommune under: 

Byrådet anser det som en viktig oppgave å ivareta papirløse mennesker i byen vår. Dessverre faller ofte papirløse mellom flere stoler uten rett på helsehjelp utover det mest grunnleggende, og uten rett til arbeid som gjør det mulig å selv betale for helsehjelp. Spesielt under en pandemi er det vesentlig at alle grupper får tilgang til nødvendige helsetjenester som testing og vaksiner. I Bergen bidrar Senter for papirløse til at denne gruppen får tilgang til helsetjenester. Bergen kommune gir senteret et årlig tilskudd på 700 000, og under faser av koronapandemien utgikk det også en legeressurs fra Senter for migrasjonshelse (SEMI) for å bidra i arbeidet. Utover dette er det praksis på Bergens koronateststasjoner og vaksinestasjoner at ingen avvises på grunn av at de mangler papirer. Smittevernkontoret opplever at de helt siden mai 2021 har hatt et godt samarbeid med helsetjenesten for papirløse om vaksinering. Før dette var det kun prioriterte grupper som ble vaksinert, men 4. mai startet Smittevernkontoret vaksinering av papirløse etter at de mottok en samlet oversikt fra helsetjenesten for papirløse. Etter dette har de også tatt imot alle pasientene de har fått meldt av helsetjenesten for papirløse, i tillegg til dem som har blitt fanget opp av legen som arbeidet 20 prosent med pasientgruppen.

Det er viktig å påpeke at SEMI sin målgruppe kun delvis overlapper med målgruppen til senter for papirløse, men også her har helsesykepleierne gått flere år tilbake i sine lister for å gi tilbud om vaksine til alle nyankomne. Målgruppen til SEMI skal som en hovedregel overføres til ordinære legetjenester etter hvert som utredning ved senteret er ferdig. Grunnet lavere bosetning, nedlegging av det statlige mottaket i Ytre Arna og følgelig mindre integreringstilskudd er det riktig å se på kapasiteten etter hvert som målgruppen går over til ordinære helsetjenester gjennom kommunen. Nedleggelse av Arna mottak og reduksjon i målgruppen er også bakgrunnen for at støtten til Helsesenteret for papirløse ble kuttet med 100 000.

Situasjonen for de papirløse er krevende og under hele pandemien har det vært jobbet aktivt for å få ut informasjon om krav som gjelder for den enkelte og helsetilbud som finnes. Testing, isolering, smittesporing, karantene og vaksinering har vært helt sentralt i pandemien og informasjon har vært rettet spesielt inn mot fremmedspråklige og grupper vi ikke så lett kommer i kontakt med.  Spesielt i begynnelsen av pandemien var det viktig å jobbe målrettet gjennom samarbeid med tillitspersoner i miljøet for å spre informasjon og nødvendig smittevernutstyr. Det ble tidlig i pandemien etablert en gruppe i kommunen, ledet av Etat for inkludering, som fikk et særlig ansvar for dette arbeidet. Kommunen har også samarbeidet med Helsedirektoratet som har tilgang til å spre informasjon på ulike digitale plattformer som en vet benyttes av fremmedspråklige. Mange papirløse har generelt liten tillit til myndighetene, og da er det krevende å få etablert en dialog. Når det gjelder påstander om at papirløse skal være blitt avvist på test og vaksinestasjoner, som ble nevnt i Bergens Tidende 7. januar i sak om papirløses helsetilbud under pandemien, er dette undersøkt av ledelsen i covid-19 etaten. De har rutiner på å håndtere personer uten norsk personnummer og har etter undersøkelser ikke funnet at personer er blitt avvist.

Bergen kommune har vært prosjektførende by for en større rapport om situasjonen for irregulære migranter i storbyene som ble lagt frem av FAFO i juni i fjor. I denne rapporten vises det til at storbyene i Norge ofte strekker seg langt for å gi helsehjelp til denne gruppen – men at det i stor grad er opp til byene selv hvordan dette gjøres. Vi vil invitere til et frokostmøte om denne rapporten når situasjonen åpner opp for det og vil invitere Pandemisenteret til å delta.

Vi takker for at dere er med å bidra til å løfte en svært viktig samtale. Byrådet kommer i nær fremtid til å legge frem en sak om organiseringen av SEMI, og vil som en del av den gjøre en vurdering av legeressurser og samarbeidet opp mot senter for papirløse.

På vegne av Beate Husa, byråd for eldre, helse og frivillighet og Eline Haakestad, byråd for kultur, mangfold og likestilling,

Eivind Skår
Politisk rådgiver for Beate Husa (KrF)
Byrådsavdeling for eldre, helse og frivillighet