Lukas Skiba er tildelt Prisen for unge forskere i humaniora 2025

Lukas Skiba mener flere av disse spørsmålene har fått ny aktualitet med fremveksten av store språkmodeller, altså systemer som produserer tekst basert på kunstig intelligens . Han spør blant annet: Hva må til for at noe har mening? Og hva kan språk generert av kunstig intelligens (KI) fortelle oss om hvordan språk fungerer?

Hva må til for at noe skal ha mening?

I den senere tid har Skiba blitt interessert i å undersøke klassiske filosofiske problemstillinger i lys av moderne kunstig intelligens.

– Ideelt sett er kunstig intelligens et område hvor vi kan bruke filosofiske teorier til å belyse et fenomen av stor og aktuell interesse. Og ved å forsøke å forstå språk generert av kunstig intelligens, kan vi også lære mer om språk generelt, sier Skiba.

Mesteparten av forskningen hans handler om språkfilosofi, logikk og metafysikk, og beveger seg ofte i skjæringspunktene mellom disse feltene. En rød tråd i arbeidet er interessen for språkets grunnleggende mekanismer og forholdet mellom språk og virkelighet. Fascinasjonen for store filosofiske spørsmål har vært med ham lenge.

– Spørsmål som ‘hva vil det si at noe har mening?’ og ‘hva er forholdet mellom språk, sinnstilstander og verden?’ har interessert meg siden jeg begynte å studere filosofi som tenåring. De er fortsatt med meg, sier Skiba.

Kan KI utføre menneskelige språkhandlinger?

Ifølge Skiba reiser kunstig intelligens flere begrepsmessige utfordringer – blant annet hvordan vi bør forstå hva slike systemer faktisk gjør, og hvilke begreper vi bør eller ikke bør bruke om dem.

– I denne sammenhengen har jeg nylig begynt å interessere meg for om store språkmodeller kan utføre det vi kaller ‘språkhandlinger’: om de for eksempel kan komme med påstander, gi løfter eller råd, eller fremsette unnskyldninger

Som del av dette nye forskningsområdet undersøker han hva som kreves for å utføre slike språkhandlinger – og om språkmodeller oppfyller kravene.  Skiba er skeptisk.

– Jeg tviler på at disse kravene er oppfylt, fordi man må følge visse normer knyttet til den aktuelle språkhandlingen for å kunne utføre den. Jeg er ikke overbevist om at språkmodeller klarer dette.

Selv-barberende barberere og andre paradokser

Mye av Skibas tidligere forskning har handlet om enda mer grunnleggende spørsmål, særlig hvordan språk former vår forståelse av hva som finnes og ikke finnes. Han peker på at vi møter problemer når språklige uttrykk ser ut til å referere til noe, men ikke faktisk kan gjøre det.

Som eksempel viser han til en variant av det velkjente problemet som ofte forbindes med Russells paradoks: «Tenk deg en barberer som barberer alle og bare dem som ikke barberer seg selv. Barberer barbereren seg selv? Gitt beskrivelsen, barberer han seg selv hvis og bare hvis han ikke gjør det. Det er en selvmotsigelse,» forklarer Skiba.

Logikken bak egenskaper og eksistens

Liknende problemer dukker opp i mange deler av filosofien, blant annet i teorier om egenskaper og innholdet i utsagn (såkalte "proposisjoner"). Dette er grunnleggende begreper i teoretisk filosofi og ligger implisitt i hvordan vi tenker om verden og vår plass i den: Egenskaper er det to ting deler når de har felles karakteristikker, og proposisjoner er innholdet i tankene våre og i språkhandlinger. 

For å utvikle presise teorier om egenskaper og proposisjoner uten selvmotsigelser, bruker filosofer ofte formelle språk. Men det er fortsatt et åpent spørsmål hvordan et slikt språk bør utformes, og hvilke logiske regler som bør styre det. En sentral del av Skibas forskning har derfor vært å finne ut hvilket formelt språk som egner seg best til systematisk teoriutvikling om egenskaper, eksistens og beslektede begreper.

Takknemlig for tildeling av pris

Skiba setter stor pris på å bli tildelt Prisen for unge forskere i humaniora.

– Jeg er veldig glad for å vinne denne prisen. I filosofi finnes det både viktig anvendt forskning og viktig grunnforskning. Mye av mitt arbeid ligger på den grunnleggende siden, og jeg er veldig glad for at slik forskning blir anerkjent,» sier han.

Han trekker også frem den usedvanlig konstruktive og samarbeidsorienterte atmosfæren ved instituttet hvor han er ansatt.

– Det er en glede å arbeide under så gode arbeidsforhold. Jeg opplever at alle ønsker å hjelpe hverandre, og det føles veldig bra.

Skiba håper å fortsette å bidra til noen av filosofiens største spørsmål også fremover.

– Jeg ser frem til å jobbe videre med pågående forskningsprosjekter og samtidig starte noen nye. I det siste har jeg tenkt på to spørsmål som vanligvis ikke sees i sammenheng: det ene er om det kan finnes mer enn én korrekt logikk, det andre om det kan finnes mer enn én måte ting kan eksistere på. Jeg er interessert i forbindelsen mellom disse spørsmålene – og i om svarene kan lære oss noe om hva uenighet egentlig er.