Home
Faculty of Humanities

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
portrett

Huiwen (Helen) Zhang: Ekte kosmopolitt og hekta på Hauge

Global kulturutveksling er viktigere nå enn noen gang, mener førsteamanuensis i kinesisk, Huiwen (Helen) Zhang. Hun bruker gjerne Olav H. Hauge som eksempel.

Huiwen (Helen) Zhang på scenen i Universitetsaulaen under UiB-Symposiet «Engaging China»
Huiwen (Helen) Zhang på scenen i Universitetsaulaen under UiB-Symposiet «Engaging China».
Photo:
Eivind Senneset

Main content

Huiwen (Helen) Zhang har nylig gjennomført UiB Symposiet «Engaging China» hvor hun hadde flere viktige roller og hvor akademisk samarbeid mellom Norge og Kina var tema.

Hvilke utfordringer tenker du at akademisk samarbeid mellom Kina og Norge fører med seg?

Selv om skiftende politiske konjunkturer og kulturell avstand kan skape noen hindringer, er det først og fremst mange muligheter og et stort potensial. «Engaging China» betyr også «Engaging Norway». Når det gjelder samarbeid mellom norske og kinesiske forskere innenfor litteratur, filosofi og kunst, mener jeg den største utfordringen er at vi må skaffe oss dyp og nyansert innsikt i hverandres historiske og samtidige kulturliv. Denne gjensidige innsikten er grunnlaget vi kan bygge ambisiøse fellesprosjekter på.

Hvorfor bør norske forskere samarbeide med kinesiske?

Global kulturutveksling er viktigere nå enn noen gang, og norske og kinesiske forskere kan lære av hverandres tradisjoner og perspektiver. Her bruker jeg gjerne Olav H. Hauge som eksempel. Når jeg trenger inn i Hauges verden, tar jeg med meg gammel kinesisk poesi og filosofi. Derfor ser jeg i Hauges dikt, oversettelser, dagbøker og notater, noe norske forskere ikke ser, eller ser, men ikke kan forklare. Min betraktnings- og angrepsmåte er unik og avgjørende. Samtidig må jeg rådføre meg med norske forskere for å forstå nordisk kultur og historie bedre. Min neste publikasjon om dette, som jeg kaller «Hauges Cathay», handler om de gamle kineserne Qu Yuan, Tao Qian, Li Po og Du Fu på den ene siden, og «Skírnismál», «På Grønalihei» og «Draumkvedet» på den andre.

Hvilke fagfelter tenker du at er spesielt egnet for akademisk samarbeid mellom landene?

Det kan være mange områder, men det jeg er ekspert på er litteratur og filosofi, hvor det er mangehundreårig tradisjon for dialog og kulturutveksling. Derfor holder jeg meg til mitt eget fagfelt: translesing. Translesing gransker hvordan kreativ oversettelse av litteratur og filosofi knytter sammen forskjellige tider, steder, tenkemåter og kulturer. På symposiet gjennomførte jeg en paneldebatt med professorene Perdue fra Yale og Saussy fra Chicago: «Transreading Chinese Literature as World Literature: Following Li Bo through Gautier, Mahler, Pound and Hauge». Dette panelet er for alle interesserte i tverrkulturell dialog. Etter tilbakemeldingene å dømme tør jeg si at publikum ble inspirert ikke bare av det vi oppdaget ved samarbeid, men også hvordan vi jobber sammen, altså som et gjensidig berikende team.

Her har vi også fascinerende historiske eksempler mellom Frankrike, USA, Tyskland, Norge og Kina: Judith Gautiers samarbeid med Ding Dunling om «Le livre de jade», Witter Bynners med Jiang Kanghu om «The Jade Mountain», Richard Wilhelms og Arne Dørumsgaards med sine kinesiske assistenter for å gjendikte kinesisk filosofi og poesi. Disse samarbeidene var viktige forutsetninger for at moderne forfattere i Vesten ble kjent med den kinesiske kulturrikdommen.

Huiwen Helen Zhang på nasjonaldagen 2021
Foto/ill.:
Odd Nerbø

Det er jo ikke veldig lenge siden du fikk tilbud om jobb her ved Universitetet i Bergen og flyttet fra USA til Norge. For deg som har erfaring fra akademia både i Tyskland, Sverige, Danmark, USA og Norge, hva har vi til felles? 

Etter min erfaring har de beste universitetene i Tyskland, Sverige, Danmark, USA og Norge to kjernepunkter felles: å omsette forskning til utdanning og omvendt, og å støtte det humanistiske fakultetet som gir universitetet dets universalitet og åndelige aura.

Dessuten synes jeg en av de fineste egenskapene til skandinavisk akademia er kombinasjonen av «nasjonal» og «kosmopolitisk». I Grieg Museum på Troldhaugen så jeg et inspirerende sitat: «ligesom Mennesket er individuelt og socialt, således er Kunstneren både National og Kosmopolit». Et universitet skal også være slik: ansatte og studenter er samtidig stolte av eget språk og kultur og nysgjerrige på fremmede språk og kulturer.

Nå er det for første gang lyst ut en mastergrad i kinesisk ved UiB. Hva er din rolle der, og hvorfor er det viktig å tilby en slik grad ved UiB?

Å etablere en mastergrad i Kinastudier ved UiB er et inderlig ønske fra både studenter og ansatte. Mine flittige kolleger ved Institutt for fremmedspråk, både i fagmiljøet og i administrasjonen, hadde bygget et solid grunnlag før jeg kom. Min kompetanse i kinesisk og sammenlignende litteratur, filosofi og åndshistorie utfyller mine kollegers ekspertise innenfor språkopplæring. Dette programmet gjør studentene i stand til å ta et steg videre til et nytt nivå av Kina-kompetanse, som det er et akutt behov for i Norge. Samtidig hjelper mastergraden de ansatte med å utvikle faget, fordi de nå mer naturlig og effektivt kan forene forskning og undervisning til en helhet. 

Det snakkes en del om at norske universiteter og høgskoler ønsker at utenlandske forskere som jobber over tid i Norge skal lære seg norsk for å styrke det norske fagspråket. Du kan allerede norsk etter kort tid i Norge. Hvor lenge har du bodd her, og hvordan har du klart å lære deg språket så fort? Det er veldig imponerende!

Ifølge Olav H. Hauge bør «ein helst ha vore ein liten Tomeliten som våger seg ut på eventyr i revebjølleskogen og so gøymer seg der i ei klokke, sete og svaga i vinden». Jeg er en liten Tommeliten, revebjelleskogen er norsk kultur og natur, og første og andre klokke er bokmål og nynorsk. 

Ja, min først time i NOR-U1/2 (et intensivkurs som dekker emnene NOR-U1 og NOR-U2 på ett semester) mandag 25. jan 2021 var et opplysende øyeblikk! Jeg ble utrolig spent på den nye tenkemåten bokmål gjør mulig. Høsten 2021 begynte jeg å ta NOR-UNN (et nynorskkurs for utenlandske studenter), så nå har jeg begge vingene til den norske tenkemåten. 

Hvordan lærer jeg meg norsk relativt fort? Jeg vil si motivasjon, motivasjon, motivasjon. 

Først og fremst ønsker jeg å innlemme norsk i språkspekteret som jeg transleser, både i forskning og undervisning. I mellomtiden har jeg ikke bare klart å trekke Hauge inn i artikkel- og bokprosjektene mine, men også å kommunisere med mine norske studenter mer naturlig og autentisk.

Da vil jeg få dyp og nyansert innsikt i norsk historisk og samtidig kulturliv. Mitt første teaterbesøk i Norge, Ibsens minst kjente stykke «Sancthansnatten», ble en opplevelse. Det minner meg om mitt først teaterbesøk i Tyskland, Offenbachs opera «Hoffmanns Erzählungen». Men «Sancthansnatten» på Ibsen-museet var enda mer intim. Jeg hadde aldri hørt klarere, mer melodiøse stemmer på norsk. I tillegg ble mine to nasjonaldager, 2021 i Bergen og 2022 i Oslo, uforglemmelige.

Jeg er også svært begeistret over det norske landskapet: Bergen, Ulvik, Undredal ... Jeg liker å ta initiativ til samtaler med nordmenn på norsk, selv om det er mange dialekter jeg ennå ikke kan forstå. I Undredal snakket jeg for eksempel med bonden (og geitene), det var så avslappende for meg som ellers alltid er opptatt og intens. Men det er jo ikke nok for meg å være sammen med nordmenn. Jeg vil bli en nordmann som også tenker på kinesisk, engelsk og tysk, ja, en kosmopolitt, for å snakke med Grieg.

Huiwen Helen Zhang i en gate i Bergen på nasjonaldagen 2021, fotografert sammen med et buekorps.

Huiwen (Helen) Zhang i bergenske gater på nasjonaldagen 2021, her fotografert sammen med et buekorps.

Foto/ill.:
Odd Nerbø