Ser til “Bergensmodellen” for inspirasjon til studiereform

Som følge av omfattende utdanningpolitiske grep som vil korte ned mange av masterprogrammene ved danske universiteter (Khrono.no), blir Københavns Universitet etter alt å dømme snart tvunget ut i en prosess med å reformere jusutdanningen sin.

I forrige uke besøkte en delegasjon fra danskene Det juridiske fakultet ved UiB for å høste erfaringer fra arbeidet som her har blitt gjort for å få plass den nye studieordningen på masterprogrammet i rettsvitenskap.

– Ikke første gang 

– I Norge og Danmark står vi ovenfor mange felles problemstillinger i arbeidet med å utdanne jurister. Vi kan hente mye inspirasjon av å diskutere disse med hverandre og av å lære om hvilke justeringer som har blitt gjort i utdanningen som tilbys her i Bergen, sier Liselotte Madsen, prodekan for utdanning ved Det juridiske fakultet i København.

Madsen legger til at det ikke er første gang Københavns Universitet lar seg inspirere av hvordan ting gjøres i Bergen. 

– Forrige gang vi reformerte jusutdanningen vår tilbake i 2012, ble vi veldig inspirert av undervisningsopplegget i Bergen. Nå er vi her igjen for å diskutere pedagogikk og læring, og det er selvfølgelig veldig spennende å få høre om hva som har skjedd siden sist vi var på besøk, forteller Madsen.

SØKER INSPIRASJON: Delegasjonen fra Københavns Universitet besøkte Det juridiske fakultet ved UiB for å hente inspirasjon til arbeid med studiereform.

Photo:

Eivind Jerve, UiB

Kjernen i Bergensmodellen

Undervisningsopplegget Madsen referer til, og som danskene lot seg begeistre av ved forrige reform-korsvei, har blitt kjent under merkelappen "Bergensmodellen". Halvard Haukeland Fredriksen er visedekan for utdanning ved Det juridiske fakultet på UiB. Han oppsummerer innholdet i «Bergensmodellen» slik:

– Kjernen i Bergensmodellen er problembasert læring i arbeidsgrupper ledet av viderekomne studenter, med etterfølgende refleksjon i storgrupper leder av vitenskapelig ansatte. Læringen skjer dels gjennom muntlige diskusjoner på arbeidsgrupper og storgrupper, og dels gjennom studentenes arbeid med egne besvarelser og kommentering av andre studenters besvarelser. Arbeidsgruppene gir trygge og faste rammer for læringen og studentene får mye skrivetrening.

Fredriksen synes det er stas at Københavnerne igjen har besøkt Bergen for å hente nye undervisningspedagogiske impulser.

– For oss er det viktig å fremheve den helt sentrale rollen som viderekomne studenter spiller i vår modell, og som vi synes vi har klart å integrere i et helhetlig undervisningsopplegg på en veldig god måte, sier Fredriksen og fortsetter:

– Samtidig er det klart at vi også har ett og annet å lære av undervisningsopplegget på Københavns universitet. Det er nettopp derfor det er gjensidig berikende med møter som dette.

Styrker de siste studieårene 

Den nye studieordningen på jusstudiet ble sveivet ut høsten 2021 og har siden den gang blitt gradvis implementert – studieår for studieår. Når studentene som startet på studiet i 2021 til neste høst tar fatt på sitt femte og siste år av mastergraden, vil hele masterprogrammet være rullet ut i sin nye drakt.

Fredriksen har ledet an i arbeidet med studiereformen, som har resultert i et masterprogram med nytt rammeverk, nye  undervisningskomponenter og en oppdatert emneoppbygging. Undervisningsdekanen forsikrer imidlertid at «Bergensmodellen», som i over 20 år har vært grunnmuren i jusstudiet på Dragefjellet, står fjellstøtt også i den nye studieordingen.

– Bergensmodellen kom først til ved studiereformen av 2003, da den gamle seksårige cand.jur.-ordningen ble erstattet av dagens integrerte masterprogram som går over fem år, forteller Fredriksen.

Videre forklarer han at den nye studieordingen av 2021 særlig har som mål å gi de siste årene av masterprogrammet et faglig løft.

– Endringene som så ble vedtatt i 2021 og som vi snart sluttfører, rokker ikke ved kjernen i Bergensmodellen. Tvert imot bygger vi nå videre på Bergensmodellen, og prøver å implementere elementer av den også på de siste studieårene. Et sentralt mål er tettere oppfølgning av studentene på en levende campus også på 5. studieår, sier Fredriksen.