Tidlig hormonbehandling forebygger for tidlige fødsler

Kort livmorhals (cervix) kan gi en økt risiko for at barnet blir født prematurt, altså før uke 37 i svangerskapet. Fødes barnet før uke 28 er barnet ekstremprematur, noe som kan føre til alvorlige komplikasjoner for barnet både underveis i nyfødtperioden og senere i livet.

I Norge har det siden 2014 har det eksistert en anbefaling om å gi gravide med diagnosen "kort livmorhals" hormonet progesteron for å forebygge for tidlig fødsler.

– Internasjonale studier har vist at det både er god effekt av å gi progesteron, og de har vist at det er ingen effekt, sier stipendiat Anders Einum ved Klinisk institutt 2.

Grunnen til at noen studier viser effekt og andre ikke, kan være mange: Pasientene brukt i studiene kan ha ulike risikofaktorer for å føde prematurt, de kan ha vært i varierende grad flinke til å ta medisinen, og de kan ha tatt det på ulike tidspunkter i svangerskapet.

– Siden forskjellene har vist seg å variere i ulike studiebefolkninger, har det vært knyttet usikkerhet til om behandlingen er effektiv hos gravide i Norge hvor den totale risikoen for prematur fødsel er lav sammenlignet med andre land, forklarer Einum.

Dessuten vet man lite om eventuelle langtidskonsekvenser behandlingen kan ha for barnet:

– For å unngå å behandle unødvendig trenger vi derfor mer kunnskap om når progesteron virker bra på norske gravide, og når det har liten effekt, sier stipendiaten.

Halverte risikoen

I studien har Einum inkludert data fra Norsk pasientregister fra over elleve hundre gravide pasienter som har blitt diagnostisert med forkortet livmorhals i perioden 2014 til 2020.

Videre har han delt de inn i tre ulike kohorter basert på når de fikk diagnosen: Fra 16 til 21 uker, 22 til 27 uker eller 28 til 31 uker.

Ved hjelp av data fra Medisinsk fødselsregister og Legemiddelregisteret, har han sett på om de har brukt progesteron i svangerskapet, og når barnet har blitt født.

Han fant en betydelig positiv effekt på risikoen for å føde før uke 28 og uke 34 om mødrene fikk progesteron i perioden 16-21 uker i svangerskapet:

– De som ble diagnostisert med forkortet livmorhals i dette tidsintervallet og tok progesteron, hadde 87 prosent mindre risiko for å føde før uke 28 og 73 prosent lavere risiko for å føde før uke 34, sier stipendiaten.

Ingen effekt av oppstart etter uke 28

I kohorten var det 227 som fikk diagnosen forkortet livmorhals mellom uke 16-21. Hele 481 ble diagnostisert fra og med uke 28 til 31. Einum mener at funnene hans viser at man bør diagnostisere – og behandle – flere tidligere i svangerskapet:

– Avdekkes forkortet livmorhals tidlig i svangerskapet, bør man understreke viktigheten av å ta progesteron, sier stipendiaten.

Det var mindre effekt av oppstart av progesteronbehandlingen utover i svangerskapet. Oppstart av behandling mellom uke 28 og 32 ga ingen utslag på risikoen for å føde for tidlig:

– Mine funn indikerer at de som blir diagnostisert med forkortet livmorhals i uke 28 eller senere bør avstå fra behandlingen. Medikamentell behandling i svangerskap bør nemlig kun tilbys der vi er trygge på at gevinsten er større enn bivirkningene, sier Einum.

Kan spare familier for enorme belastninger

Forkortet livmorhals er ikke noe man rutinemessig "screener" gravide for i Norge.

Tall fra nordiske land viser at det forekommer kun hos en halv til to prosent av gravide. Kjenner man "nedpress" eller har tidlige blødninger, kan det imidlertid være symptomer på en forkortet cervix.

Har man også fått utført flere såkalte "koniseringe", et lite kirurgisk inngrep der en liten del av livmorhalsen blir fjernet på grunn av celleforandringer, kan man også være i en risikogruppe.

Gynekologer som gjennomfører koniseringer i dag er imidlertid mye oppmerksomme på problemstillingen enn tidligere, noe som gjør tilleggsrisikoen ganske liten, mener Einum:

– Derfor sier vi at så lenge det ikke foreligger en tilleggsrisiko, som en historie med tidligere senabort eller prematur fødsel, er det i utgangspunktet ikke behov for spesiell oppfølging av koniserte, betrygger stipendiaten.   

Einum forteller at det i Norge fødes svært få ekstremt premature babyer, og at folkehelseeffekten av dette tiltaket sånn sett er relativt liten.

– Samtidig, hvis man med et enkelt tiltak kan redusere mellom 40-60 ekstrempremature fødsler i løpet av et år, så vil det spare både familiene og barna som rammes for enorme belastninger, og samfunnet for betydelige ressurser, sier stipendiaten. 

Les artikkelen her: https://obgyn.onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1111/aogs.15147

Forskningen er også omtalt i Forskning.no og i Dagens Medisin.