Jus i skjæringspunktet mellom miljø og menneskerettigheter

- Kort fortalt handlet masterprosjektet mitt om retten til informasjon fra private virksomheter om deres påvirkning på miljø og menneskerettigheter, sier Jahnsen Guttormsen.

I oppgaven kartla og analyserte hun sentrale områder for overlappende reguleringer mellom miljøinformasjonsloven og åpenhetsloven. Jahnsen Guttormsen så også på implikasjonene av det som er vurdert som uklare grenseområder mellom lovene, særlig knyttet til mekanismene for å klage på avslag på informasjon fra virksomheter. 

Uklare grenseområder i reguleringer

- Hovedfunnene var at de respektive lovene har flere områder for overlappende regulering - kalt "grenseområder" i oppgaven - som er uklare og skaper tolkningsproblematikk for både virksomheter og informasjonssøkere. Når det gjelder klagesystemene konkluderte oppgaven med at det nåværende to-sporede klagesystemet skaper flaskehalser for informasjonssøkere - noe som svekker verdien av informasjonsretten, forklarer hun.

Derfor mener hun at en harmonisering av klagesystemene kan være hensiktsmessig.

- Ved å styrke informasjonsretten i henhold til lovene, kan informasjonssøkere i større grad påvirke aktører i næringslivet som begår brudd på menneskerettighets- og miljøregler. Dette kan bidra til at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser for å bekjempe menneskerettighetsbrudd og miljøproblemene verden står overfor.

Mellom miljø og menneskerettigheter

- Hva er det som engasjerer deg med denne tematikken?

- Jeg har lenge vært interessert i skjæringspunktet mellom miljø og menneskerettigheter. De siste årene har sammenhengen mellom særlig klima og menneskerettigheter vært tema for flere søksmål, både i Norge og utlandet, sier hun.

Temaet for oppgaven er ifølge Jahnsen Guttormsen et område hvor dette skjæringspunktet skaper tolkningsproblematikk, som får konsekvenser for allmennhetens informasjonsrett fra private selskaper.

- Allmennhetens informasjonsrett og påvirkningsmuligheter overfor næringslivsaktører er helt sentrale for å presse næringslivet i en mer bærekraftig retning. Interessen min for "corporate sustainability" kommer fra trainee-opphold hvor jeg har brukt regelverk som taksonomien, OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og bærekraftsdirektivet CSRD i praksis. Slik har jeg lært mye om næringslivets betydning for bærekraftig omstilling, sier hun, og legger til:  

- Videre mener jeg det er viktig å vurdere klagesystemene, ettersom de kontrollerer om virksomhetene oppfyller sin opplysningsplikt overfor informasjonssøkere. Dette får igjen betydning overfor informasjonssøkerens reelle mulighet for å innhente helhetlig og dekkende informasjon fra private virksomheter. Jeg synes dagens system ikke er godt nok, og konkluderer derfor med at både lovene og klagesystemene bør harmoniseres.

Viktig kunnskap for samfunnet

Jahnsen Guttormsen mener kunnskapen fra oppgaven er viktig for samfunnet fordi informasjonsretten bidrar til å ansvarliggjøre virksomhetene, og gir forbrukere muligheten til å ta bærekraftige valg.

- Informasjonsretten er derfor et viktig verktøy som vi må passe på at fungerer optimalt for at flest mulig benytter den. Uklare regelverk og ineffektive klagemekanismer kan svekke verdien av informasjonsretten, sier hun.

- Forholdet mellom miljøinformasjonsloven og åpenhetsloven bør helt klart ses nærmere på ved den ventede revisjonen av åpenhetsloven. Dette er noe departementet etter mitt skjønn sannsynligvis vil gjøre når de vurderer om miljø skal inkluderes i aktsomhetsvurderingene etter åpenhetsloven, i lys av evalueringsrapporten om åpenhetsloven fra 26. juni 2025.

Mange muligheter som masterstudent

Jahnsen Guttormsen snakker varmt om fagmiljøet hun var en del av som student ved Det juridiske fakultet. Før hun begynte på masteroppgaven, var hun vitenskapelig assistent ved Forskergruppe for klima-, energi- og miljørett, som nå er organisert som forskningssenteret COAST.

• Følg gjerne COAST på linkedin

- Derfor kjente jeg miljøet fra før, og visste at det var mange jeg kunne gå til for råd. Fagmiljøet består av utrolig dyktige og engasjerte folk som gladelig diskuterte spørsmål og som bidro med gode råd. Jeg fikk til og med mulighet til å presentere oppgaven min for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), klagenemnda for miljøinformasjon og Forbrukertilsynet, takket være veilederen min, Sigrid Eskeland Schütz, sier hun.

- Jeg vil ellers oppfordre studenter med interesse for miljørett til å ta kontakt med fagmiljøet ved COAST – det finnes mange spennende muligheter for masteroppgaver!