Home

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Earth seen from space

UiB satser på energi

Forskere ved Universitetet i Bergen arbeider med energi-forskning og utdanning, med fokus på tema som havvind, geotermi, bioenergi, solenergi, hydrogen, energimarkeder og karbon-fangst, -utnytting og -lagring.

Befolkningsvekst og økende velstand vil gi en vesentlig vekst i det globale energibehovet de kommende tiår. Fremtidens viktigste energiutfordring er å møte FNs bærekraftsmål nr 7Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris.

Energiomstilling griper inn i alle samfunnsområder og krever tverrfaglig samarbeid. UiBs store faglige bredde er en av styrkene våre i arbeidet med energiomstilling. Arbeidet blir ledet av UiBs energidirektør i samarbeid med visedekan for klima og energiomstilling ved det Matematisk-naturvitenskaplige fakultetet.

Bergen Offshore Wind Centre (BOW). Bergen Offshore Wind Centre samler UiB sin satsning på havvind og er et kompetansesenter for forskning, utdanning og innovasjon innenfor på internasjonalt nivå. Senteret har tre fokusområder: vindressurser, evaluering av vindparklokasjoner og drift av vindparker.

Senter for klima og energiomstilling (CET) utvikler og fremmer tverrfaglig forskning på strategier, virkemiddel og veivalg for klima og energiomstilling i samfunnet. Senteret prosjekter fokuserer på bærekraftig byutvikling, holdninger og meningsdannelse, klimatilpassing, energisystem og nullutslippstransport. 

Geologer og matematikere ved UiB forsker på geotermiske energiressurser og hvordan disse best mulig kan produseres. På Institutt for geovitenskap undersøker forskerene reservoarbergarter for å finne ut hvordan bergartenes egenskaper påvirker væskestrøm og varmetransport i undergrunnen. På Matematisk institutt utvikler forskere i Porous Media Group matematiske modeller og numeriske metoder for prosesser i undergrunnen knyttet til produksjon fra reservoarene. 

Jordvarme

Producer:
UiB
– Klarer vi å utnytte denne energien, har vi en evigvarende energikilde. Effekten vil være veldig stor. Befolkningsrike land ligger nær varmekildene, sier professor Atle Rotevatn ved Institutt for geovitenskap.

Bio-ressurser danner utgangspunkt for aktuelle teknologier for både fornybar energi, fornybare materialer, og for tiltak som reduserer utslipp av CO2 til atmosfæren. Moderne biodrivstoff basert på biologiske avfallsstrømmer kan brukes enten som erstatning for eller som tilsetningsstoff til fossilt brensel. For eksempel har forskere ved Kjemisk institutt utviklet og patentert prosesser for produksjon av flytende drivstoff fra ligninet i avfall fra skogsindustrien. Forskere ved Kjemisk institutt har også utviklet en pellet av trevirke som kan erstatte kullfyring i kraftverk. I kombinasjon med fangst og langsiktig lagring (CCS) tillater biodrivstoff utvinning av CO2 fra miljøet. 

Solenergi er allerede en stor kilde til energi verden rundt, men potensialet er fremdeles stort. Forskere ved UiB forsker på solstrålingsdata og ser på hvordan potensialet for solenergi varierer fra sted og med årstidene. Et annet tema er hvordan vi kan lage enda mer effektive solceller, blant annet ved hjelp av nanoteknologi

CCUS er en engelsk forkortelse for CO2-fangst, -utnyttelse og –lagring. Forskere ved Institutt for fysikk og teknologi  forsker på hvordan man på mest mulig effektiv måte kan lagre CO2 i underjordiske formasjoner.

Forskere ved Matematisk institutt beregner lagringskapasitet og utvikler modeller for å beregne hvordan CO2 vil bevege seg etter at den er injisert i formasjoner under havbunnen.

En stor forskningsgruppe har fokus på porøse medier. Professor Jan Martin Nordbotten demonstrerer prinsippene her:

Klimaredningen

Producer:
Smau Media/UiB

Forskere på Kjemisk institutt arbeider med omdanning av karbondioksid til nyttige formål og med fangst av CO2 ved hjelp av gassadsorpsjon og gass-separasjon.

Det stilles store forventninger til at hydrogen vil utgjøre en viktig energibærer i fremtiden. Hydrogen kan produseres fra fornybare så vel som ikke-fornybare energikilder, og brenselsceller kan omdanne hydrogen til elektrisitet med høy virkningsgrad. Før man kan realisere utstrakt bruk av hydrogen i samfunnet er det imidlertid nødvendig å demonstrere at risikoen knyttet til bruk av hydrogen som energibærer ikke er uforholdsmessig høy i forhold til konvensjonelle energibærere. Forskere ved UiB arbeider med sikker lagring, transport og bruk av energi og med reformering av hydrogen fra naturgass.

Bergen Energy Lab er en møteplass for energiomstilling. Formålet er å dele kunnskap fra naturvitenskap og teknologi, samfunnsfag, juss og næringsliv for å styrke kunnskapsgrunnlaget innen energiomstilling. Det blir arrangert uformelle lunsjmøter og et par halvdagsseminar i halvåret om aktuelle tema. Møtene er åpne for alle og gratis. Se kalenderen til Bergen Energy Lab her.

Framtidens drivstoff utvikles av Kjemisk institutt

Producer:
UiB/Nydal film

Framtidens drivstoff utvikles av Kjemisk institutt ved UiB.