Home
Research

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Trond Mohn Stiftelse 15 år

Karsten Specht

– Det var mulig å vise at språkprosessering ikke er en prosess som kun skjer på venstre hjernehalvdelen, som ofte påstått, men at den begynner på begge sider.

Main content

Karsten Specht er professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi. Han mottok TMS Starting Grant fra 2008 til 2012 for forskningsprosjektet When a sound becomes speech.

Hva gikk prosjektet ut på?

– Målsetningen med prosjektet var en bedre kartlegging av språkfunksjonene i hjernen. I utgangspunktet antar man at språk er organisert i et nettverk av forskjellige hjerneregioner med flere prosesseringsenheter som analyserer spesifikke deler av et akustisk språklig signal, før vi er i stand til å oppfatte lyden som språk og forstå innholdet. Oppbygningen av nettverket var dog ikke helt kartlagt på dette tidspunktet. Videre var det antatt at språkprosessering er en prosess som skjer nesten eksklusivt i venstre hjernehalvdel.

– Prosjektet hadde som mål å kartlegge de enkelte prosessene, som analyseres og lokaliseres mye bedre ved hjelp av funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI).

Fortell kort om resultatene fra prosjektet og hvordan prosjektet har hatt betydning for fagfeltet og/eller for samfunnet.

– I forbindelse med prosjektet ble det utviklet en metode som vi kalte ”sound morphing”, som tillater å gradvis endre enkelte elementer i en lyd ved å samtidig følge med på hvordan hjernen reagerer på lydene. I kombinasjon av flere enkeltstudier var det blant annet mulig å vise at språkprosessering ikke er en prosess som kun skjer på venstre hjernehalvdel, som ofte påstått, men at den begynner på begge sider og blir gradvis mer venstre-lateralisert desto høyere man kommer opp i hierarkiet av språknettverket. Den basale akustiske prosesseringen skjer altså i begge hjernehalvdelene, mens oppfatningen av setninger, analyse av grammatikk og til slutt forståelse av innholdet, blir mer og mer prosessert i venstre hjernehalvdel. De mest komplekse analysene av en språklig kommunikasjon blir så prosessert eksklusivt i venstre hjernehalvdel. Samtidig følger gradienten omtrent også en akse fra den bakre delen i hjernen til den fremre delen i hjernen. I den bakre delen er de fleste prosessene bilaterale, mens i den fremre delen er de kun på venstre side. Denne ”gradienten” fra bilateral til venstre-lateralisert prosessering har ikke blitt demonstrert før, og ble kun mulig med den nyutviklede ”sound morphing”-metoden.

– Et videre funn var at også motoriske strukturer er involvert i språkpersepsjon. Det gjelder i tilfeller hvor språklyden er sterk forvrengt, men likevel identifiserbar som en språklyd. Dette er en pågående diskusjon i fagfeltet. En hypotese som finner støtte i våre resultater er at de motoriske strukturene fungerer som en delforsterker ved å slå på speilnevronsystemet. Her er det fortsatt behov for videre forskning.

– Videre ble det undersøkt hvor stabil denne prosessen er i hvert individ og om det finnes variasjoner hos unge kvinner i takt med hormonsyklusen. Mens det kunne vises endringer i kognitiv kontroll (f.eks. oppmerksomhet) ble det ikke påvist variasjoner i lateralisering av språkfunksjoner gjennom hormonsyklusen hos kvinner.

Hvilken betydning hadde stipendet for din videre karriere?

– TMS-stipendet la grunnlaget for min videre karriere i akademia og jeg fikk professorstillingen min rett etter stipendet. Jeg brukte også stipendet til å skrive en ”Habilitation”, som i Tyskland er en egen avhandling til å dokumentere professorkompetanse. I overkant av 10 publikasjoner kom ut fra prosjektet. Begge ph.d.-kandidatene fullførte sine doktorgrader innen god tid og har nå sine egne karrierer i akademia.

– Forskergruppen som ble laget i forbindelse med stipendiet eksisterer fortsatt, men med nye medlemmer, og er en uavhengig node innen Bergen fMRI group (som jeg også har ledet siden 2017). Forskergruppen fikk i mellomtiden et utvidet fokus ved å inkludere musikk-prosessering, men også kliniske problemstillinger (stamming, afasi, hørselstap etter kirurgisk inngrep, musikkterapi). Forskergruppen fikk flere bevilgninger i mellomtiden, bl.a. FRIPRO fra Norges forskningsråd.