Home
Continuing Education

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Videreutdanning for journalister

Master i gravejournalistikk

Lyst til å fordype deg i gravejournalistikk, ved siden av jobben som journalist eller redaktør? Ved UiB og Senter for undersøkende journalistikk kan du ta masteremner på deltid. Du velger selv om du vil ta enkeltemner eller sette sammen til erfaringsbasert mastergrad. Søk høstens emner nå!

Fleksible masteremner i undersøkende journalistikk ved SUJO og Universitetet i Bergen
UiB tilbyr fleksible mastergradsemner i undersøkende journalistikk. Fortløpende opptak.
Photo:
Regine Skjærpe Olsen-Hagen, UiB

Main content

Norsk mediebransje har de siste ti årene gått gjennom omfattende endringer og mange medieorganisasjoner melder om stort behov for å styrke medarbeidernes kompetanse innen undersøkende journalistikk. Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB og Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) har utviklet en rekke deltidsstudier. 

Våre emner tar for seg forskjellige sider ved gravejournalistikken: hvordan gjennomføre et undersøkende prosjekt fra idé til publisering, reportasjeledelse, hvordan følge pengene og avdekke kritikkverdige forhold og etikk. Masteremnene kan tas enten enkeltvis eller settes sammen til en erfaringsbasert master i gravejournalistikk. 

Emnene er utviklet i samarbeid med sentrale medieaktører som NRK, Schibsted, Amedia, Polaris og TV2/Egmont. Hvert emne gir 10 studiepoeng og er fleksibelt lagt opp med en kombinasjon av nettbasert undervisning og fysiske samlinger ved UiB i Bergen. Dersom du velger å ta samtlige seks emner kan du søke opptak til en avsluttende masteroppgave på 30 studiepoeng og oppnå en erfaringsbasert master i gravejournalistikk på totalt 90 studiepoeng. Masteroppgaven tilbys fra våren 2024.

Programansvarlig for erfaringsbasert master er førsteamanuensis Lars Arve Røssland.

Hvem kan søke? 

Alle emnene er på masternivå og vi krever derfor at søkere har bachelorgrad, cand.mag.-grad eller annen tilsvarende grad eller yrkesutdanning av minimum tre års omfang. Søkere må også dokumentere minst to års yrkeserfaring som journalist. Lang og relevant erfaring kan etter nærmere vurdering erstatte inntil ett år av utdanningskravet. 

I særskilte tilfeller kan en deltaker følge emnet som et kurs, uten studiepoeng. Ta kontakt med astrid.norheim@uib.no.

Vi vil prioritere søkere som allerede har tatt ett eller flere av de andre emnene som inngår i masterprogrammet, og ellers etterstrebe en god variasjon i studentgruppen med tanke på både geografisk fordeling og små/store redaksjoner.

Jeg har fått større bevissthet om egen rolle og kunnskap om hvordan lede undersøkende prosjekter med kvalitet
 

Emner høsten 2024

Høsten 2024 starter vi opp følgende emner:  

  • UJO 660: Fra idé til publisering i et graveprosjekt
  • UJO 663: Historiefortelling i et undersøkende prosjekt 
  • UJO 667: Etikk i undersøkande journalistikk
  • UJO 670: Masteroppgave

Les mer om hvert emne: 

UJO 660: Fra idé til publisering i et graveprosjekt

Lurer du på hvilke saker som egner seg å grave dypere i? Og hvordan man skal sikre kvalitet og fremdrift i et graveprosjekt, enten på heltid eller ved siden av løpende nyhetsjobbing?

Innhold

Dette masteremnet skal gi studentene både teoretisk og praktisk kompetanse i å utvikle alle relevante sider ved et graveprosjekt. Studentene lærer å utvikle en idé til et fullverdig gravedesign på alle relevante nivå, fra prosjektstart til publisering, og skal kunne drøfte etiske, praktiske og metodiske tema knyttet til graveprosjekt.  

I de tre samlingene gjennom fasene i et graveprosjekt: idéfasen, midtveisfasen og sluttfasen.  

Emnet retter seg mot journalister og reportasjeledere/redaktører som ønsker å få helhetlig kunnskap om hvordan planlegge og gjennomføre et graveprosjekt. Det er en fordel å ha graveerfaring, men dette er ikke noe krav.  Emnet retter seg både mot journalister som graver på heltid og for journalister og redaktører som sjonglerer nyhetsjobbing med hverdagsgraving.

Les hele emnebeskrivelsen

Organisering 

Studiet består av tre samlinger ved Senter for undersøkende journalistikk i Media City Bergen. Hver samling går over to dager og starter med lunsj kl 11.00 på dag 1 og avsluttes klokken 15.00 på dag 2. 

Eksamen består av innlevering av en reflekterende emneoppgave over et selvvalgt tema. Det blir veiledning og innlevering av utkast til oppgaven underveis.

Undervisningssamlinger høsten 2024

  • 2. - 3. september
  • 23. - 24. september
  • 28. - 29. oktober

Vi legger opp til at du kan ta studiet ved siden av jobb, og du må regne med en arbeidsinnsats tilsvarende tilsvarer 20-30 prosent arbeidstid.  Studiet krever en aktiv og engasjert innsats. Husk å avtale permisjon i forbindelse med samlingene og eksamen med din arbeidsgiver.  

Undervisere

Emneansvarlig: Fredrik Bjerknes

Forelesere: 

  • Reportasjeleder Per Christian Magnus
  • Nordens gravenestor Nils Hanson (SVT) som har utviklet de tre gravefasene.
  • Prisvinnende journalist Ingunn Røren (Aftenposten): Hvordan behandle sårbare kilder
  • Sjefredaktør Gard Steiro (VG): Slik legger VG opp et graveløp
  • Journalist eller redaktør fra lokalavis som forteller hvordan de graver i hverdagen
  • Astrid Dalehaug Norheim, reportasjeleder: Dette kjennetegner lokalaviser som lykkes med graving

UJO 663: Historiefortelling i et undersøkende prosjekt 

I en medievirkelighet der kampen om folks oppmerksomhet aldri har vært hardere, er den gode historien helt avgjørende for å nå ut til folk. Men hvordan finner man de gode historiene som skaper engasjement hos publikum? Hvordan nærmer man seg kilder og bygger tillit? Og hvordan komponerer man en god historie?

Innhold

I dette erfaringsbaserte masteremnet vil du lære om historiefortelling i undersøkende journalistikk. Emnet gir deg en praktisk innføring i ulike universelle forteller-verktøy som kan benyttes uavhengig av publiseringsplattform og redaksjonelle ressurser. I tillegg vil du lære om hvordan man gjør historiefortelling til en integrert del av et større undersøkende graveløp. Sentralt i emnet står de etiske dilemmaene som oppstår i forholdet mellom historiefortelling og fakta-undersøkelser. 

Målgruppen er journalister og redaksjonelle ledere uavhengig som vil bli bedre til å formidle kompliserte saker, uavhengig av redaksjonens størrelse. 

Organisering 

Studiet består av tre samlinger ved Senter for undersøkende journalistikk i Media City Bergen. Hver samling går over to dager og starter med lunsj kl 11.00 på dag 1 og avsluttes klokken 15.00 på dag 2. 

Eksamen består av en emneoppgave som skal leveres innen oppsatt frist. Underveis i studiet får deltagerne gruppeveiledning på emneoppgaven og skal levere utkast på oppgaven.  

Undervisningssamlinger høsten 2024

  • 29. august  - 30. august 
  • 17. september - 18. september
  • 21. oktober  - 22. oktober 

Konferansen Fortellingens kraft er 18.- 20. september i Bergen. Vår andre samling er i samarbeid med konferansen og vi oppfordrer alle studentene til å melde seg på den. Konferanseavgift er ikke inkludert i studieavgiften. 

Undervisere

Emneansvarlig: Fredrik Bjerknes 

Forelesere:  

  • Joachim Førsund, prisvinnenede journalist, forfatter og regissør, NRK/Monster: Undersøkende historiefortelling med lyd
  • Svein Kjølberg, tekstcoach på gravesaker, VG 
  • Kristine Holmelid, reportasjeleder SUJO 
  • Mikal Olsen-Lerøen, universitetslektor, UiB. Forfatter, filmkritiker og journalist 
  • Internasjonal foreleser i samarbeid med konferansen Fortellingens kraft  

Vi legger opp til at du kan ta studiet ved siden av jobb og du må regne med en arbeidsinnsats tilsvarende tilsvarer 20-30 prosent arbeidstid.  Studiet krever en aktiv og engasjert innsats. Husk å avtale permisjon i forbindelse med samlingene og eksamen med din arbeidsgiver.  

Les hele emnebeskrivelsen

    UJO 667: Etikk i undersøkande journalistikk 

    Den undersøkende journalistikken fører med seg store gevinster for samfunnet. Den bidrar til et sterkt demokrati og til et åpent og trygt samfunn. Men den har også kostnader. Noen blir rammet av kritiske medieoppslag og havner i et dårlig lys. Enkeltpersoner, bedrifter og institusjoner blir utsatt for negativ omtale. Dette kan få store konsekvenser for dem det gjelder, og for noen kan dette være tungt å bære. Det er journalistens og redaksjonens ansvar at den viktige undersøkende journalistikken ikke fører til unødig skade.

    Innhold 

    I denne emnet skal vi se nærmere på den undersøkende journalistikkens begrunnelse og legitimering. Med hvilken rett kan vi krenke? Hvorfor kan ikke journalistene bare holde seg til den «snille» journalistikken, den som ikke plager noen? 

    Undersøkende journalistikk skal først og fremst beskytte mennesker mot urett og overgrep. Den skal avdekke det kritikkverdige og ta vare på det gode samfunn, ikke minst lokalt. For redaksjonelle medarbeidere handler det ofte om en balansegang: Vi skal på den ene side være uredde og pågående, og på den andre side unngå unødige skadevirkninger. I den ene vektskålen ligger informasjonsoppgaven, i den andre ligger hensynet til dem som blir omtalt og som føler seg uthengt. 

    I dette emnet skal vi øve oss på slike avveininger. Vi skal fordype oss litt i etisk teori, men ikke minst skal vi tilegne oss den praktiske klokskapen som ligger i pressens årelange arbeid med egen yrkesetikk. Vi skal studere uttalelser fra Pressens Faglige Utvalg og hente innsikter fra rapporter og studier av kontroversielle mediesaker. Vi skal formulere den oppsamlede erfaringen som finnes i redaksjonene. Samtidig vet vi at mediene i dag er styrt av kommersielle målsettinger, noe som kan skape store etiske utfordringer.  

    Etikken omfatter ikke bare publiseringen. Den omfatter også det som skjer før publisering: kildekontakt, metoder i research og innsamlingsarbeid, og journalisters adferd. På dette kurset skal vi sette oss inn i spørsmål som kildevern, skjulte metoder og premisser for ryddige kilderelasjoner. Et annet stort og viktig tema er publiseringsetikken, der vi blant annet skal fylle de sentrale begrepene saklighet og omtanke med innhold.

    Organisering 

    Undervisningen består av tre obligatoriske samlinger ved Senter for undersøkende journalistikk i Media City Bergen. Hver samling går over to dager. Samlingene består av workshops, forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner. 

    Mellom samlingene blir det digital undervisning/veiledning, og studentene skal arbeide individuelt både med emneoppgaven og med forbedelser til samling.

    Eksamen: Innlevering av en reflekterende emneoppgave over et selvvalgt tema. Du vil få veiledning underveis.

    Les hele emnebeskrivelsen 

    Undervisningssamlinger høsten 2024 

    • 12. - 13. september
    • 17. - 18. oktober
    • 7. - 8. november

    Undervisere

    Emneansvarlig: Professor Svein Brurås

    Forelesere: 

    • Elin Floberghagen, leder av Norsk Presseforbund
    • Aktuelle gjester blir presentert senere

    Vi legger opp til at du kan ta studiet ved siden av jobb, og du må regne med en arbeidsinnsats tilsvarende tilsvarer 20-30 prosent arbeidstid. Studiet krever en aktiv og engasjert innsats. Husk å avtale permisjon i forbindelse med samlingene og eksamen med din arbeidsgiver.

    UJO 670 Masteroppgave

    For å få opptak til den avsluttende masteroppgaven må du ha tatt emner med samlet omfang på 60 studiepoeng. Du må ha tatt minst tre av emnene som inngår i masterprogrammet, og ett av disse må være enten UJO660 eller UJO661.

    Har du tatt andre emner på masternivå kan du søke om innpass av disse. Det blir da gjort en vurdering om de kan innpasses, eventuelt delvis innpasses. Du kan maksimalt få innpasset 30 studiepoeng.

    Les emnebeskrivelsen for masteroppgaven

    Emner våren 2024: 

    • UJO 661: Å reportasjelede undersøkende journalistikk
    • UJO 662: Avansert research
    • UJO 668: Teknologi, kunstig intelligens og gravejournalistikk (NYTT) 

    Les mer om hvert emne: 

    UJO 661: Å reportasjelede undersøkende journalistikk  

    Innhold

    Gjennom studiet lærer du deg å lede undersøkende journalistiske prosjekter og videreutvikle deg som reportasjeleder. Studiet er for deg som er journalist og reportasjeleder/redaktør og som ønsker å lære og videreutvikle deg som reportasjeleder av undersøkende prosjekter.  

    Ledelse av undersøkende journalistikk er et eget fag, der metodebruk, etikk og ledelse står sentralt. På dette emnet lærer du arbeidsmetodikker for gjennomføring av undersøkende journalistiske prosjekter, i rollen som journalist eller som reportasjeleder/redaktør. Du får innføring i hvordan man skal arbeide systematisk gjennom de forskjellige fasene i et undersøkende prosjekt, fra idé til publisert arbeid. Vi kommer til å legge ekstra vekt på ledelsesutfordringer, sammensetning av team og hvordan man kan sikre kvalitet i alle ledd. Studentene vil reflektere over hva som kjennetegner undersøkende journalistikk og sette egne erfaringer inn i en større sammenheng.   

    Deler av studiet vil bestå av gruppearbeid med andre erfarne journalister og reportasjeledere. Gruppens samlede erfaring vil være en viktig basis i refleksjons- og læringsarbeidet. Etter studiet skal studenten ha avanserte kunnskaper om ledelse, roller og rollefordeling i undersøkende journalistiske prosjekt. 

    Les hele emnebeskrivelsen 

    Vi tar opp inntil 15 studenter på dette emnet.  

    Organisering og undervisning: 

    Studiet består av tre samlinger på Media City i Bergen. Eksamen består av en emneoppgave som skal leveres innen oppsatt frist. Underveis i studiet får deltagerne gruppeveiledning på emneoppgaven. 

    Undervisningssamlinger våren 2024:

    • 22.-23. januar 
    • 11-12. mars 
    • 22.-23. april 

    Gjesteforelesere: 

    • Kristine Holmelid, reportasjeleder SUJO 
    • Olav Kjellevold Olsen, professor i arbeids- og organisasjonspsykologi ved UiB og tidligere hovedlærer i ledelse ved Sjøkrigsskolen. Hans spesialfelt er operativ ledelse og hva som kjennetegner god ledelse under press. 
    • Gry Egenes, redaktør i Dagens Næringsliv. Egenes er landets mestvinnende reportasjeleder i SKUP-sammenheng. Hun deler sine beste råd til ledelse av undersøkende prosjekter. 
    • Mona Grivi Norman, journalist i VG Dagsorden. Systematikk og struktur i et undersøkende prosjekt. 
    • Asbjørn Rachlew, politietterforsker og forsker. Bekreftelsesfella - hvordan oppstår den og hvordan unngå den.
    • Morten Langfeldt Dahlback, Faktisk. Hvordan reportasjelede graveprosjekter som bruker kunstig intelligens.

    UJO 662: Avansert research 

    Innhold

    Emnet har som mål å gi studenten avansert kunnskap om og ferdigheter i å løse arbeidsoppgaver som er relevante for dyptgående gravejournalistikk. I studiet lærer man å følge pengestrømmer ut av landet, navigere i selskapsstrukturer, samt avansert personsøk. Studiet vil også gi avansert kunnskap om ulike former for korrupsjon og innsyn i reelle rettighetshavere i norske selskap. 

    Les hele emnebeskrivelsen

     

    Veldig spennende. Anbefales sterkt! Mange nyttige verktøy, gode forelesere og ikke minst et veldig godt og lærerikt fellesskap blant studentene. 
    Rune Endresen, Nordlys, student våren 2023

     

    Organisering og undervisning: 

    Studiet består av tre samlinger på Media City i Bergen. Eksamen består av en emneoppgave som skal leveres innen oppsatt frist. 

    Undervisningssamlinger våren 2024: 

    • 25.-26. januar  
    • 12.-13. februar 
    • 18.-19. mars 

    Forelesere: 

    • Per Christian Magnus, senterleder, SUJO 
    • Knut Gjernes, gravejournalist i Dagens Næringsliv og SKUP-vinner: «Hvilke faktorer skal til for å lykkes i et graveprosjekt?»
    • Tina Søreide, direktør i Konkurransetilsynet, professor på NHH: «Ulike typer profittmotiverte lovbrudd i en markedskontekst».
    • Jon Petter Rui, jusprofessor UiB: «Hvitvasking: Hva er det, hvordan foregår det, hvordan identifisere risiko og hvordan undersøke om det har skjedd».
    • Erik Arvnes og Fredrik Hellem, KPMG Norge: «Slik følger vi pengene gjennom kompliserte selskapsstrukturer og inn i skatteparadis»
    • Petter Gottschalk, professor emeritus, BI: «Hvorfor begår folk økonomisk kriminalitet? Bekvemmelighetsteorier».
    • Kyrre Kjellevold, økonomijournalist i Bergens Tidende og har doktorgrad i revisjon fra NHH. Hvordan skal gravejournalister lese et regnskap, og hvilke røde flagg skal man se etter? 
    • Tereza Østbø Kuldova, sosialantropolog, forsker I ved OsloMet. «Anti-hvitvasking, "compliance-industri" og privat etterforskning.
    • Ola Haram, journalist i VG: Personsøk. Bruk av ansiktsgjenkjenning og kunstig intelligens. 

    UJO 668 Teknologi, kunstig intelligens og gravejournalistikk (NYTT) 

    Gjennom tre samlinger trenger studentene dypere inn i hva kunstig intelligens og maskinlæring betyr for journalistikk og samfunnet. Foreleserne vil trenge inn i muligheter og begrensninger i teknologien anvendt på graveprosjekter.

    Deltakerne vil i samspill med andre journalister se nærmere på etiske sider ved bruk, muligheter for verifisering, juridiske rammer og forstå kunstig intelligens i en større samfunnsrolle. 

    Undervisningssamlinger våren 2024:

    • 5.- 6. februar 
    • 7.- 8. mars 
    • 18. - 19. april 

    Forelesere:  

    • Lars Nyre, professor ved UiB 
    • Nick Diakopoulos, professor Northwestern University og ansvarlig for prosjektet «The Generative AI in the Newsroom». 
    • Inas Hamdan, journalist i avisen Sydsvenskan i Malmø, Sverige. I november 2023 vant hun Stora Journalistpriset som den yngste noensinne. Hun kommer for å fortelle hvordan hun brukte kunstig intelligens i graveprosjektet for å avsløre systematiske skjevheter i Al Jazeeras journalistikk.
    • Espen Reiss Mathiesen, førstelektor i journalistikk, Universitetet i Stavanger. Forfatter av boka Kunstig Intelligens og gode "tips":Bruk av kunstig intelligens i norske redaksjoner (2023).
    • Bjørnar Tessem, professor i informasjonvitskap ved Universitetet i Bergen. Han har drevet forskning på en lang rekke felt innen disiplinen, som kunstig intelligens og systemutvikling.
    • Sofie Svanes Flem, faktisk.no: «Er dette bildet og denne lydfila fake? Slik verifiserer vi i en tid full av kunstig intelligens».
    • Malgorzata Agnieszka Cyndecka, førsteamanuensis i jus ved Universitetet i Bergen: AI Act og norsk lovregulering av kunstig intelligens.

    Øvrige emner

    Følgende emner har blitt undervist tidligere semestre, og kan bli satt opp igjen på nytt senere: 

    UJO 664: Datajournalistikk, store data og digitale verktøy 

    Innhold: 

    Dette emnet skal gi studentene en grunnleggende forståelse av data som journalistisk verktøy. Emnet går i dybden på fire faser i et datajournalistisk prosjekt: innhenting og import av data, vasking av data, analyse av data og presentasjon av data. Vi bruker Excel og Google sheet. Masteremnet gir utfyllende praktisk erfaring med regneark, men gir også en kritisk forståelse av datajournalistikkens historie og funksjon.

    I masteremnet får man kunnskap om hvordan man lager saker, som for eksempel:

    • sammenligner størrelser på næringer i en eller flere kommuner. Et eksempel fra E24: "Arnfinns rekefabrikk er like stor som hele oljeleverandørnæringen i Troms".
    • kan utforske og dokumentere endringer over flere år, for eksempel hvor mange som er ansatt på sykehjem og hjemmesykepleien i en eller flere kommuner, elevtall på en eller flere skoler, utviklingen i støtte til forskjellige næringer etc. 
    • dokumenterer forskjeller, som hvor stor avstand det er mellom de 100 best og 100 minst betalte ansatte i kommunen og hvordan dette har utviklet seg over tid.
    • undersøker om de planlagte støttetiltakene når frem til mottagerne de var tiltenkt. Et eksempel fra E24: "Har fått 37 mill. i tilskudd: Herbjørn driver et av landets største økologiske familiebruk fra rullestolen". 
    • henter data fra flere datasett og setter de sammen for å få ny innsikt. Et eksempel er fra TV 2 under lærerstreiken høsten 2022. Da var det kjent hvor mange lærere som var i streik, men ikke hvor mange barn som var rammet. Ved å slå sammen to datasett kunne de lage saken: "120 000 elevar ramma av streiken". 

    Forsker Samia Touileb fra MediaFutures på UiB avslørte hvordan språkmodeller rammer kvinner og minoriteter. Hun gjesteforeleser om hva man som journalist må vite om AI.

    – På kort tid utløste SUJO kompetanse som jeg fikk umiddelbar bruk for. Veldig konkrete forelesninger avmystifiserte regneark og andre verktøy på en utrolig spennende måte, sier TV 2-anker Kjetil H. Dale.

    Organisering og undervisning: 

    Dette emnet har tre fysiske samlinger ved Media City Bergen, UiB, hver på to dager (fra lunsj til lunsj). 

    I tillegg blir det publisert instruksjonsvideoer mellom samlingene med tilhørende oppgaver. Det blir tilbud om digitale gruppesamlinger hvor man går gjennom oppgavene.

    Eksamen: Innlevering av skriftlig emneoppgave på 15 sider

    Vi legger opp til at du kan ta studiet ved siden av jobb, og du må regne med en arbeidsinnsats tilsvarende tilsvarer 20-30 prosent arbeidstid. Studiet krever en aktiv og engasjert innsats. Husk å avtale permisjon i forbindelse med samlingene og eksamen med din arbeidsgiver.  

    • Underviser i Excel/Google Sheet: Dataanalytiker Diana Guerrero, SUJO
    • Tarjei Leer-Salvesen, prisvinnende gravejournalist og forfatter: Slik får du innsyn i datasett.
    • Rune Ytreberg, datajournalist iTromsø: Ni måter å bruke datasett på for å finne historier.
    • Kjetil H Dale, TV 2: Slik bruker jeg det jeg lærte på dette masteremnet i høst.
    • Samia Touileb, forsker, MediaFutures, UiB: Dette må du vite om AI nå.

    UJO 665: Programmering i Python

    Innhold

    På dette emnet lærer du å skrive enkle program og kunne forstå grunnleggende begreper i et moderne programmeringsspråk, blant annet variable tall- og tekstoperasjoner, valg- og løkkestrukturer, funksjoner, iterasjon, samlingsstrukturer, filer og klasser. Vi kommer til å legge ekstra vekt på typer av data og moduler som er relevante for journalistisk arbeid, som tekst og regneark.  

    Undervisere/veiledere: 

    • Førsteamanuensis Richard Moe, emneansvarlig
    • Espen Andersen, gjesteforeleser. Andersen er utviklingsredaktør i Kommunal Rapport og har tidligere jobbet for NRK Brennpunkt og NRKs digitale undersøkende desk i 12 år.
    • Peter Kolbeinsen Klingenberg, gruppeveileder for de ukentlige digitale samlingene. Han er masterstudent i informasjonsvitenskap ved UiB.

    Les hele emnebeskrivelsen

    Organisering og undervisning: 

    Det vil være to fysiske samlinger i Bergen i tillegg til digital undervisning i form av ukentlige videoleksjoner og gruppeveiledninger. Undervisningsvideoene legges ut en gang i uken. Tidspunkt for gruppeveiledning avtales med studentene i forbindelse med oppstartssamlingen. Hver student vil også få en times individuell veiledning, som avtales nærmere. 

    Studiet består av to samlinger på Media City i Bergen. 

    Vi tar opp inntil 15 studenter på dette emnet. 

    Veldig gøy. Veldig frustrerende. Mest gøy

    Aftenblad-journalist Tor-Arne Vikingstad tok programmeringsemnet våren 2022 og sier til Journalisten at han har spart mye arbeidstid senere på å ha lært seg det samme språket som utviklerne i redaksjonen. Les hele saken