Bør de økonomiske forskjellene mellom kommunene utgjevnes?
Forrige uke leverte inntektssystemutvalget sin utredning til Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik. I utvalget sitter blant annet Professor Anne Lise Fimreite, ved Institutt for politikk og forvaltning. Dette er noen av forslagene de kommer med.
Main content
De siste to årene har Inntektssystemutvalget arbeidet med å gå gjennom kommunenes inntektssystem, vurdere og komme med forslag til den videre utformingen av systemet. Utvalget har et bredt mandat og en av målsettingene har vært å sørge for at alle kommuner skal settes i stand til å tilby sine innbyggere likeverdige og gode kommunale tjenester. Selv om utvalget peker på at mye fungerer godt er det noen områder de mener kan forbedres.
Kraft og formueskatt
Inntekter fra såkalte naturressurser som bl.a. vannkraft og havbruk gir noen kommuner i Norge en svært god økonomi. Disse inntektene inngår i dag ikke i utjevningsordningen og utvalget peker på at dette fører til store forskjeller mellom kommuner. Utvalget mener at det også i fremtiden bør være slik at største delen av inntektene fra naturressursene bør beholdes av kommunene hvor produksjonen foregår, men foreslår samtidig at en liten andel av inntektene (10%) skal inngå i utjevningsordningen mellom kommunene.
Utvalget peker i tillegg på at dagens ordning for formues-og utbytteskatt potensielt gir grunnlag for store variasjoner fra år til år. Utvalget foreslår derfor å redusere formuesskattens andel av kommunenes inntekter i tillegg til å opprette et skattegrunnlag som i mindre grad inneholder skattepliktig utbytte.
Nye kostnadsnøkler
Utvalget har også foretatt nye analyser av de såkalte kostnadsnøklene som legges til grunn for utgiftsutjevningen mellom kommunene. Med utgangspunkt i disse analysene foreslås en del endringer i hvilke forhold som skal inngå i kostnadsnøklene på de enkelte sektorene og hvilken vekt forholdene skal gis.
Les hele utredningen til utvalget her