Døråpner til en karriere innen forskning
Eirik Degerud synes det er positivt at det var mange basalfag i starten av ernæringsstudiet, fordi det vitner om at man lærer ting grundig og ikke overfladisk.
Main content
Hvorfor valgte du å studere klinisk ernæring?
Det var i mitt interessefelt og jeg synes det var spennende å skulle lære om hvordan ernæring og kosthold påvirker kroppen. Og så syntes jeg det var positivt at det var mange basalfag i starten, fordi det vitner om at man lærer ting grundig og ikke overfladisk.
Hva likte du best med studiet?
Jeg likte veldig godt at studiet besto av en grundig opplæring i basalfag og fysiologi. Jeg synes det er gøy å lære noe grundig og det har vært nyttig hele veien gjennom studiene og i arbeidslivet. I tillegg så har jeg satt pris på allsidigheten i utdannelsen. Det var mange flinke fagpersoner fra ulike disipliner og fakulteter som bidro med sine perspektiver og det har også vært nyttig å se hvordan mat blir dyrket og produsert.
Hva var viktig for deg når du skulle velge utdanning?
At den var skikkelig og grundig. Og at jeg ble noe helt konkret. Samtidig er jeg veldig glad for at utdannelsen til å bli KEF inkluderer en masteroppgave, fordi det er døråpneren til en karriere innen forskning.
Hvordan ser din arbeidshverdag ut? / Hvilke arbeidsoppgaver har du?
Jeg utfører arbeidsoppgavene mine først og fremst foran datamaskinen på kontoret mitt. Der leser jeg mye forskning som omhandler hvordan ting på jobben kan påvirke arbeidstakeres helse og oppsummerer dette. I tillegg finner jeg tall fra spørreundersøkelser og nasjonale registre, som sier noe om hvor vanlig det er å bli utsatt for ulike forhold på jobben. Jeg skriver rapporter, forskningsartikler og innhold til nettsidene. Noen dager reiser jeg ut og holder innlegg og foredrag for arbeidslivet. Her forleden var jeg på et sykehus og snakket om hvordan de skal ta var på unge mennesker som akkurat har begynt i jobben sin.
Hva er det beste med jobben din? Evt også hva som er det mest utfordrende?
Jeg liker at jeg har noen konkrete arbeidsoppgaver og forventninger til meg som jeg må gjøre, men samtidig at jeg har noe selvbestemmelse til å sette i gang egne prosjekter, så lenge prosjektene er relevante for det vi skal holde på med på mitt institutt og min avdeling.
Det er mye som kan være utfordrende i jobben som forsker. Jeg har ikke jobbet klinisk i min tid i yrkeslivet, men jeg ser for meg at det er givende å hjelpe en pasient til bedre helse. Arbeidet man utfører har hjulpet et menneske og det er veldig målbart. Mye forskning har ikke den samme effekten, men er heller en liten byggekloss som først får en effekt når den settes sammen med mange andre byggeklosser. Det kan være litt utfordrende. Forskning innebærer også at man i perioder bruker mye tid på å planlegge og vurdere alternativer før man kan ta avgjørelser. Det finnes dager der jeg skulle ønske at jeg kunne gå ned i kjelleren å spikre noen paller, så jeg i hvert fall hadde noe å vise til.
Hvordan får du brukt utdanningen din i arbeidshverdagen?
Siden jeg ikke forsker på ernæring eller jobber i et ernæringsmiljø, så er det særlig de delene av utdanningen som er knyttet til forskning som jeg får brukt mest av. Erfaringen med å skrive en masteroppgave drar man med seg. Og den generelle helseforståelsen.
Hvilke tips har du til studenter som lurer på hva de skal gjøre etter studiet?
Det er ikke alltid det er mulig å få ønskejobben rett ut fra studiene, men ved å være litt fleksibel og åpen for hvor man jobber og hva man jobber med, så kan man over tid bygge kompetansen og erfaringen. Og så plutselig har man ønskejobben.
