Kombinerer jobb på sykehuset og privatpraksis som KEF

Hvem er du?

Jeg er en 28 år gammel nordlending bosatt i Bergen. På fritiden trener jeg Crossfit, henger med venner og lager digg mat. Jeg elsker å reise og er en svært sosial dame som trives best sammen med andre mennesker.  

Hvorfor valgte du å studere klinisk ernæring?

Mine yndlingsfag på skolen har alltid vært naturfag og biologi. Jeg har i lang tid vært interessert i menneskekroppen og hatt et sterkt ønske om å jobbe med noe der jeg kan hjelpe andre. Jeg startet først på Biovitenskap for å bli kreftforsker, men skjønte fort at det ikke var helt for meg fordi det jeg ikke trives så godt alene på laboratorium. Når jeg da skulle velge et annet studie, var det veldig klart for meg at det fremdeles måtte være innenfor naturvitenskap og helse, men at jeg måtte finne en retning der jeg fikk arbeide med mennesker. Siden jeg har stor egeninteresse for ernæring og helse, falt valget raskt på ernæringsstudiet.  

Hva likte du best med studiet? 

Det jeg lite best med studiet er den brede kunnskapen man får innen helse, medisin og ernæring. Studiet gir et godt kompetansegrunnlag for å kunne få et helhetlig bilde av hvordan menneskekroppen fungerer, og hvorfor ernæring er en så viktig når det kommer til helse. Studiet gir også en spesialkompetanse innen ernæring. En lærer hvordan mat og næringsstoffer påvirker kroppen og er med på å forebygge og/eller fremme sykdom. Ikke minst lærer man også hvordan utføre og vurdere ernæringsforskning, som er svært nyttig i dagens samfunn der det jevnlig kommer ny ernæringsforskning og hele tiden deles ernæringsinformasjon av ulik kvalitet på sosiale medier.   

Hva var viktig for deg når du skulle velge utdanning?

For meg var det viktig at det var innenfor et fagfelt som jeg interesserte meg for, og som kom til å gi meg muligheten til å jobbe med å hjelpe andre mennesker.  

Hvordan ser din arbeidshverdag ut? / Hvilke arbeidsoppgaver har du? 

Som kef på Haukeland sykehus jobber jeg fra kl 08.00-15.30 mandag til fredag. Arbeidsdagene er ganske varierte og kan bestå av oppfølging av pasienter på sengepost, oppfølging av pasienter i poliklinikk (fysisk og per tlf), pasientundervisning og/eller internundervisning for ansatte. Da jeg både jobber på barneseksjonen og voksenseksjonen, møter jeg pasienter i alle aldre og med mange ulike ernæringsrelaterte utfordringer. I løpet av en arbeidsuke er jeg i kontakt med mange forskjellige mennesker, både pasientene selv, deres pårørende og annet helsepersonell. For å gi best mulig helsehjelp er samarbeid med andre helt essensielt. Selv om store deler av arbeidet skjer i møte med andre mennesker, går det også mye tid til journalskriving, dokumentasjon og forberedelser til konsultasjoner/undervisninger. 

Som privatpraktiserende kef er arbeidsdagen mye mer fleksibel, uten faste rammer. Her bestemmer jeg arbeidstiden min selv og jobber både dagtid, kveldstid og i helger. Arbeidsoppgavene varierer mye fra dag til dag og kan f.eks. være forberedelse til pasientkonsultasjoner, gjennomføring av konsultasjoner, lage foredrag, lese seg opp på ny ernæringsforskning, produsere innhold til sosiale medier og økonomi. I motsetning til jobben som kef på sykehus kan de fleste arbeidsoppgavene i denne jobben gjennomføres hjemmefra eller f.eks. på en kafe. Arbeidshverdagen som privatpraktiserende kef kan tidvis være litt ensom, så det at jeg har en kollega å sparre med er gull verd.  

Hva er det beste med jobben din? Evt. også hva er det mest utfordrende?

Det beste med jobben min er å se hvordan ernæringsbehandling og økt ernæringskunnskap kan bedre helsen til mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Jeg elsker å bli kjent med nye mennesker og jobbe tverrfaglig på sykehuset. Som privatpraktiserende kef synes jeg det er fint å kunne gjøre helsehjelp/veiledning fra kef mer tilgjengelig for alle, samt kunne være en motvekt til alle som sprer udokumentert og ukorrekt ernæringsinformasjon på sosiale medier.  

Det mest utfordrende med å jobbe som kef på sykehus er at man konstant møter ulike pasienter med komplekse sykdomstilstander der det ikke nødvendigvis er en fasit på hvordan man skal gå frem. Som relativt nyutdannet kef, kan man i starten fort tvile litt på seg selv i slike situasjoner. Da er det godt å ha gode kollegaer med mer fartstid i yrket å sparre/diskutere med. Noe som også var svært krevende å innse i starten var at man ikke vil klare å kunne hjelpe alle. For selv om man gjør en god jobb og kommer med alle de «rette» rådene, vil det fremdeles være noen som ikke er mottakelig for hjelp.  
Som privatpraktiserende kef er det mest utfordrende å klare å nå ut til folkene som trenger veiledning/hjelp. Man må både skape synlighet og formidle hva man kan bidra med på en slik måte at folk faktisk forstår at dette er noe de har behov for og faktisk tar steget med å ta kontakt.  

Hvilke tips har du til studenter som lurer på hva de skal gjøre etter studiet? 

For det første, ikke stress! Det er mye snakk og rykter om at man ikke får seg jobb som kef etter studiet, dette stemmer ikke. Det er ikke alltid så lett å få seg fast kef- jobb i de store byene rett etter endt studie, men er man villig til å flytte litt på seg og ta et vikariat for å opparbeide seg erfaring, så får de aller fleste jobb ganske raskt etter studiet.  

Som kef trenger man heller ikke å jobbe på sykehus eller i kommunen. Kompetansen man har som kef er også verdifull innenfor blant annet politikken og matvareindustrien/næringsmiddelindustrien. Er det et tema eller problemstilling innenfor ernæringsfeltet man brenner litt ekstra for, er det også en god mulighet til å kanskje søke om midler til en phd-stilling.