Kobling mellom høyt inntak av melkeprodukter og risiko for Parkinsons hos menn

– Flere studier har de siste årene funnet en sammenheng mellom inntak av meieriprodukter og risikoen for å få Parkinsons, men ofte er det gjort på små studiepopulasjoner, forklarer stipendiat i klinisk ernæring, Sina-Isabel Warz, ved Klinisk institutt 1, UiB

Dette var noe av bakgrunnen for at hun og hennes hovedveileder, professor Jutta Dierkes ved Klinisk institutt 1, UiB, ønsket å gjennomføre en såkalt "metaanalyse" av de ulike studiene.

I en metaanalyse samler man data fra mange ulike studier, valgt ut etter spesifikke kriterier, og bruker disse i en egen studie.

Fordelen er blant annet at man får store kohorter (mange deltagere), gjerne fordelt på mange land og regioner.

Forskerne var spesielt nysgjerrige på om man kunne finne kjønnsforskjeller i koblingen mellom inntak av meieriprodukter og risiko for Parkinsons.

En metaanalyse fra 2014 hadde nemlig funnet en slik sammenheng:

– Siden den gang har det kommet flere studier på temaet, og det var derfor aktuelt å gjøre en ny metaanalyse, forteller Warz.

Menn fikk høyere risiko – kvinnene slapp unna

Forskerne inkluderte i alt sju artikler i metaanalysen.

Totalt omfattet det om lag 580 000 deltagere fra USA og land fra hele Europa, men primært Nord-Europa. Om lag 5000 av deltagerne fikk Parkinsons.

I studiene var meierinntaket hos deltagerne delt inn i enten tre, fire eller fem grupper, rangert fra lavest til høyest inntak.

Studiene inneholdt både informasjon om inntak av meieriprodukter under ett, og inntak av melk spesielt.

De fant at menn som var i den gruppen som spiste mest meieriprodukter hadde om lag tretti prosent høyere risiko for å få Parkinsons, sammenlignet med de som var i den gruppen som spiste minst.

De fant også en antydning til det samme innenfor melkekonsumet:

– Men denne koblingen var ikke statistisk signifikant, sier Warz.

For kvinner så fant de ingen sammenheng mellom meieriproduktinntak og Parkinsonsrisiko.

De som spiste mest melkeprodukter hadde høyest risiko

Studien har mange svakheter, som forskerne er klare over. For eksempel så er studiepopulasjonen for liten til at de kan skille mellom de ulike meieriproduktene som ble konsumert, med unntak av melken.

Inntaket av meieriprodukter skiller seg også veldig fra land til land. Så de som spiste minst i land som Finland og Norge, spiste fortsatt mer enn de som spiste mest i land som Spania, for eksempel.

Derfor kan ikke forskerne si noe om akkurat hvor mye melkeprodukter som gir økt risiko for den enkelte.

Tre om dagen

Det er også viktig å få med seg at forskerne ikke mener man bør la være å spise melkeprodukter:

– Det blir feil konklusjon. Melkeprodukter inneholder en rekke næringsstoffer som kroppen trenger, som for eksempel jod, kalsium og B12, understreker Warz

Norske kostholdsråd sier at man bør få i seg minst tre kilder av meieriprodukter hver dag, og Dierkes og Warz synes det er fornuftig.

– Det er kanskje de som spiser eller drikker veldig mye meieriprodukter som kanskje vil ha helseeffekt av å redusere det noe, sier Dierkes.

Kan det forklares med miljøgifter?

Forskerne understreker at dette er en «observasjonsstudium». De har funnet gode indikasjoner på at det er en statistisk sammenheng mellom inntak av melkeprodukter og Parkinsonsrisiko hos menn, men de kan ikke si noe om hva som ligger bak denne koblingen.

Det kan for eksempel være miljøgifter:

– De som spiser mest meieriprodukter, får også i seg mer miljøgifter fra disse. Samtidig så vet vi at det generelt er lite miljøgifter i Europeiske meieriprodukter, så det gir ingen fullgod forklaring, sier Dierkes.

Hormoner kan beskytte

Hvorfor de ser en forskjell på Parkinsonsrisikoen hos kvinner og menn i forhold til inntak av melkeprodukter, kan de bare spekulere i.

En teori er at det handler om hormoner:

– En hypotese er at østrogen har en «nevroprotektiv effekt», altså at østrogen bidrar til å beskytte hjernen til kvinnene, foreslår Dierkes.

Det kan dessuten være andre faktorer, som at kvinner har mer fett på kroppen enn menn, eller at menn ofte drikker mer alkohol og røyker mer:

– Det er mange faktorer som er forskjellige mellom menn og kvinner i sykdomsutviklingen, men som vi ikke har hatt mulighet til å svare ut i denne studien, sier Dierkes. 

Ønsker flere studier

Fra tidligere forskning, på blant annet hjerte- og karsykdommer, ser man at ulike melkeprodukter påvirker kroppen på ulik måte. For eksempel kan norsk ost være bra for hjertet.

Derfor synes forskerne det er synd at de ikke kan si mer detaljert om hvordan ulike typer av melkeprodukter som påvirker Parkinsonsrisikoen mest:

– Ulike innholdsstoffer fra melk er sannsynligvis assosiert med nevrodegenerative sykdommer på ulike måter. Hva er unikt med melk? Er det proteinet, kaseinet eller laktosen? Det kunne vært interessant å sett nærmere på dette, innrømmer Dierkes, og håper flere forskere vil ta opp stafettpinnen.

Les artikkelen her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/41792943/

Saken er også publisert i Forskning.no