Som medmennesker er det viktig for oss å lære om kjønnsstudier

Kan du fortelje litt om jobben din?

Likestillingssenteret har som mål å fremme likestilling i hele samfunnet, uavhengig av kropp, kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, etnisitet, livssyn, religion, alder, seksuell orientering eller funksjonsevne. Vi jobber interseksjonelt, men har alltid med kjønnsperspektiver.

Likestillingssenteret er en aktiv formidler og pådriver for likestillingsarbeid på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Som rådgiver på Likestillingssenteret har jeg en ganske variert rolle. Jeg jobber mye prosjektbasert, i tillegg til at jeg skriver innspill til høringer, utredninger og strategier. Eksempler inkluderer Nordisk samarbejdsprogram for ligestilling og LGBTI 2025- 2030, Utredning om en tredje kjønnskategori, OECD Scab of Gender Equality in Global Transition in Norway, og handlingsplan mot spillproblemer 2026-2029.

To av prosjektene jeg leder nå er Bevisste utdanningsvalg og Trygg gaming. Bevisste utdanningsvalg er et tiltak for å bedre kjønnsbalanse i yrkes- og utdanningsvalg. Vi tilbyr gratis kompetanseheving til lærere, rådgivere og karriereveiledere som er forankret i læreplanmålet i faget Utdanningsvalg. Vi gir økt innsikt i et kjønnsdelt arbeidsmarked og konsekvenser for elever, arbeidsliv og samfunn, kunnskap om kjønn, kjønnsmangfold og hvilke normer som påvirker elevenes valg, og konkrete tiltak skolen kan bruke for å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg. Målet vårt er å utvide sonene for akseptable valg, ikke tvinge noen over i yrker de ikke ønsker.

Målet med prosjektet Trygg gaming er å redusere hets og trakassering i gaming; spesielt trakassering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, funksjonsevne, kropp og seksuell orientering. Gaming skaper sosiale møteplasser der man bygger fellesskap, vennskap og kan motvirke sosial angst. Samtidig speiler gamingkulturen også samfunnets utfordringer, som stereotypier og urettferdighet. Derfor er det viktig å jobbe for et trygt og inkluderende miljø, samtidig som det positive løftes frem.

Vi jobber med kompetanseheving for ungdomsarbeidere og lærere på mellomtrinnet og nå skal vi utvikle informasjonsfilmer til foreldre. I arbeidet vårt med gaming har vi fokus på normer og hvordan de kan være både inkluderende og ekskluderende. Jeg vil si at det er en rød tråd i arbeidet til Likestillingssenteret.

Videre er jeg sertifisør for Likestilt arbeidsliv. Her hjelper vi virksomheter med å jobbe systematisk med likestilling og mangfold. Det er litt som Miljøfyrtårn, men med likestilling som fokus.

I tillegg samarbeider jeg mye med prosjektleder Carina Carlsen i Likestillingssenterets arbeid med kropp og vektstigma. I 2024 lanserte Likestillingssenteret den digitale verktøykassen Kropp og selvfølelse Carlsen og jeg utviklet. I år gjennomfører Likestillingssenteret en undersøkelse om vektstigma i Norge, ledet av Carlsen. Her er jeg heldig å få være sparringspartner.

Det er vanskelig å bare fortelle litt om jobben min, da den er så variert. Jeg har enda flere prosjekter, forelesninger, workshops, fagdager og lignende som jeg kunne løftet frem. Sånt sett er jobben demensforebyggende, for jeg må hele tiden lære, utvikle og tilpasse meg. Hovedjobben er likevel å gjøre befolkningen, politikere og tjenesteytere bevisst på normer, lover og regler, og hvordan disse påvirker likestillingen i Norge strukturelt, politisk, personlig i hverdagen, samt hvordan disse nivåene henger sammen.

Kvifor valde du å ta et emne innanfor kjønnsstudium?

Jeg trengte faglig påfyll til masteroppgaven min. Jeg har bachelor i filosofi og psykologi, og jeg hadde kjønnsperspektiver i bachelorløpet mitt, men jeg tok aldri egne fag innen kjønnsstudier. Veilederen min, Kristin Sampson, og jeg var enige om at det var lurt å ta et emne for å styrke den teoretiske bakgrunnen min. Derfor tok jeg emnet Nyare teoriar om kjønn og seksualitet, samt et emne i kjønn og filosofi.

Kva fekk du ut av studiet?

Jeg fikk masse inspirasjon til masteroppgaven min og utvidet bevissthet på hvordan jeg kan jobbe aktivt med kjønn, antirasisme, kropp, skeive perspektiver og lignende.

Kan du trekke fram eit høgdepunkt med studiet?

At jeg fortsatt bruker det jeg lærte, samt engasjementet til medstudentene. Jeg opplever at kjønnsstudier ikke nødvendigvis noe vi velger tilfeldig, men fordi vi engasjerer oss i det. I diskusjonene prøvde vi ofte å oversette teoriene til praksis. Det er kraftfullt med tanke på hvordan vi kan utvikle oss som medmennesker.

Kan du fortelje om kva du skreiv master i, og i kva grad emnet Kjønnsteori var relevant for denne?

Jeg skrev om skam og hvordan skam opererer som normregulerende i forhold til det å uttrykke maskulinitet og femininitet, og dermed konstruerer kjønnede idealer for subjektivitet. Jeg brukte Foucaults begrep om makt i min forståelse av skam. Kompetansehevingen jeg fikk i Kjønnsteori om Foucault var essensiell for masteroppgaven min, da jeg ikke hadde studert Foucault i et eget emne før.

På kva måte er utdanninga di relevant for deg i arbeidslivet?

I arbeidet på Likestillingssenteret har perspektivene og teoriene jeg lærte i kjønnsteori bidratt til at jeg klarer å se den teoretiske analysen bak praksis og levde liv vi møter i arbeidet vårt. Det hjelper også at jeg har en analytisk hjerne fra filosofi og er ei bygdejente som ser det som er praktisk og litt nedpå. Utdanninga gir meg knagger jeg kan hekte ting på. Når deltakere på workshops eller informanter i kartlegginger deler opplevelser og ulike eksempler fra sitt arbeid, kan jeg gi et teoretisk rammeverk i analysen av kartleggingen, men også tilgjengeligjøre teorien slik at deltagere på workshopen kan løfte blikket fra det enkelte eksempelet til trender i samfunnsnormer.

Da jeg jobbet hos NAV Kontaktsenter, hjalp det meg i møte med brukere. Det var en god påminnelse om hvordan man kan tenke mangfold i språk, og hvordan jeg skulle motarbeide ubevisste holdninger i møte med forskjellige brukere. Vi har alle internaliserte fordommer, selv om vi ikke ønsker det. Da jeg veiledet på foreldrepenger var jeg bevisst på hvilket språk jeg skulle bruke for å ikke anta at det var et heterofilt par som ringte inn. Da jeg veiledet unge jobbsøkere i NAV Jobblyst, hadde jeg fokus på mangfold i eksemplene vi brukte; at det skulle være variasjon av kjønn og etnisitet i eksemplene vi ga. NAV og Likestillingssenteret arbeider for hele befolkningen, og da er det viktig at arbeidet vårt gjenspeiler det.

Kvifor vil du råde andre til å ta kjønnsstudiar i framtida?

Det er et studie som bidrar til ikke bare utdannelse, men dannelse. Som medmennesker er det viktig for oss å lære om kjønnsstudier; spesielt når det er økende polarisering. Det er i hvert fall slik mediene fremstiller det, men de fleste av oss er nok et sted midt imellom. Jeg skulle vel egentlig ønske flere tilfeldigvis snublet inn i faget, for vi har alle en kjønnsidentitet, etnisistet, rase, seksualitet, funksjonsvariasjoner, kropper, og ulike privileger. Vi har alle interseksjonelle liv, og mer likheter enn ulikheter. Igjen, vi er stort sett alle et sted midt imellom.