Minneord for Reidar Løvlie

Dødsbudskapet kom totalt uventet på oss alle. Helt til det siste var han i full aktivitet, energisk i gang med å planlegge nye forsøk, nytt feltarbeid og ny undervisning. Det synes uvirkelig at vi ikke lenger skal møte ham i høyt tempo i korridorene, eller i engasjert samtale om fag, mennesker og livet i sin alminnelighet.

Reidar tok sitt hovedfag på Geofysisk institutt avdeling C ved Universitetet i Bergen (UiB) i 1970 innenfor det nye fagfeltet paleomagnetisme. Deretter fulgte en periode som NFR-stipendiat ved Lamont Doherty Geological Observatory, før han returnerte til "Avdeling C" og en jobb som forskningsassistent. Dette ble starten på en over 40 år lang yrkeskarriere ved UiB, de siste 20 som professor ved Institutt for den faste jords fysikk og Institutt for geovitenskap.  I alle disse årene har det paleomagnetiske laboratoriet vært en hjørnestein i Reidars forskningsvirksomhet, og han hadde hovedæren for å bygge opp laboratoriet til høy internasjonal standard.

Reidar drev grunnforskning i ordets beste betydning, motivert av sann nysgjerrighet om hvordan fenomener i naturen henger sammen heller enn utsikten til kollegial anerkjennelse og forskningsmidler, selv om disse tingene også kom som en naturlig følge av hans originale ideer. Ingenting var bedre enn om arbeidet med et forskningsproblem også utfordret hans praktiske evner. Tallrike apparater i hyllene på det paleomagnetiske laboratoriet vitner om Reidars kreativitet og nysgjerrighet når det gjaldt å stille spørsmålet: hva om..., og hvordan kan jeg undersøke det?

Som kollega og lærer var Reidar den som elsket å utfordre vedtatte sannheter, og opptatt av å inspirere kolleger og studenter til å tenke nytt. Vi lærte oss å sette pris på hans originale innfallsvinkler og åpenhet overfor fenomenene i naturen rundt oss. Han var i sitt ess når han fikk inspirere unge mennesker, noe som ikke bare kom hans egne studenter til gode, men også gjorde at han brukte mye av sin fritid til undervisning på Solvikskolen i Järna i Sverige, og et mangeårig engasjement i den lokale Steinerskolen og den antroposofiske bevegelsen.

Reidars forskning favnet vidt, og omfattet både fundamentale magnetiseringsprosesser og egenskaper ved jordas magnetfelt, så vel som anvendelser knyttet til platetektonikk, arkeologi, kvartærgeologi og klimahistorie. De siste 6 årene var han også  leder for instituttets forskningsgruppe i kvartærgeologi og paleoklima. Han hadde opp gjennom årene utstrakt feltvirksomhet i både arktiske og antarktiske strøk, men de siste 15 årene var det nok hans engasjement i Kina som sto hans hjerte nærmest. Dette førte til årlige kinaturer for feltarbeid og møter, den siste så sent som i mai i år. Han sto også bak utdanning av tallrike kinesiske masterstudenter i Bergen, og flere av disse ble siden hans vitenskapelige samarbeidspartnere. At han betydde svært mye som mentor og venn også for sine kinesiske kolleger, bevitnes blant annet av hans utnevnelse til æresprofessor ved Universitetet i Taiyuan, og de tallrike kondolanser fra kinesiske kollegaer som har kommet til instituttet de siste dagene

Reidar Løvlie etterlater seg et stort tomrom og vil bli dypt savnet. Han var en god og ærlig samtalepartner for mange kolleger. Vi lyser fred over hans minne.

Venner og kolleger ved Institutt for geovitenskap