Realfagstalenter på GEO

I mars og april har GEO har hatt to samlinger, hver på to dager, for realfagstalenter i 7, 8 og 9 klasse fra 10 skoler i Bergen.  Opplegget er en del av VilVites etablering av et Talentsenter i realfag.  I den første samlingen var temaet kjedereaksjon, i den andre sykdom, celler, bakterier og DNA. Og for de to siste samlingene var temaet geologi med forskning i felt.

Norsk skole har gjort mye for å ta vare på de svake elevene, men mindre for å dyrke frem talentene. Dette skal det nå bøtes på. Utdanningsdirektoratet gjennomfører nå et pilotprosjekt med hjelp av fire vitensentre i Norge for å etablerere såkalte talentsentre. Her skal utvalgte elever få anledning til å gå i dybden og få større faglige utfordringer innen matematikk, naturfag og teknologi enn det de normalt får i skolen. Et annet mål er at elevene skal knytte vennskap og nettverk med hverandre og bli kjent med fagpersoner og fagmiljø.  

For de to samlingene i GEO-regi ble de 23 håndplukkede elevene delt inn i 5 grupper. Under kyndig veiledning av Henriette Linge, John Inge Svendsen, Haflidi Haflidason, Ingunn Thorseth og Atle Rotevatn og medhjelpere Carl Regnell, Håvard Grønnevik, Einar Særheim, Vilde Dimmen og Maria Ordemann ble elevene i den første samlingen sendt ut i felt til henholdsvis Herdla, Byfjorden og Florvåg (med Hans Brattstrøm) og Ulrikstunnelen for å gjøre feltarbeid og samle inn prøver. Prøvene ble deretter analysert på våre laboratorier under den andre samlingen. 3 april ble prosjektresultatene presentert av elvene.   

Elevene viste seg snart å være kunnskapshungrige og nysgjerrige utover det vanlige og utførte feltarbeidet sammen med veilederne med stor entusiasme. I regn og vind på Herdla, på dekket av Hans Brattstrøm, og flere kilometere inn Ulrikstunnelsens nye løp, fikk elevene med selvsyn se hvordan forskerne arbeider i felt og fikk ta del i innsamling av prøver. Fra feltarbeidet og de påfølgende analysene og beregningene kom det spennende resultater.  Gruppen som satset alt på et unnselig tynt og mørkt lag i den ellers så homogene gråleiren på Herdla og var de eneste som fant foraminiferer! Og kanskje det tynne sorte laget i skrenten ovenfor stammer fra et mer enn 10 000 år gammelt bål? Og hvem hadde trodd at forurensingen i sedimentene var større på vel 300 meters dyp i Byfjorden enn rett utenfor malingfabrikken i den grunne Florvågen på Askøy?

Her er gode historier som vi ønsker å dele med andre – og som kan dukke opp som nye tekster i kunnskapsportalen grind.no. Og fem til ti år frem i tid: kanskje noen nye GEO-studenter som så geologi-lyset på Herdla, i Byfjorden eller dypt under Ulriken.