Lærdom fra tidligere tider

– Studiet av tverrkulturelle nettverk i den tidlige historien til Midtøsten har gitt oss den nødvendige bakgrunnen for å forstå tilsvarende prosesser senere i historien og i dag, sier Eivind Heldaas Seland. 

Seland har nylig avsluttet forskningsprosjektet Networks in the Roman Near East der han undersøkte rollen sosiale nettverk – basert på makt, religion og handel – har hatt i å binde sammen grupper og områder i Midtøsten. Den Syriske byen Palmyra var brukt som ett av eksemplene i prosjektet. 

Sosiale nettverk fikk byen til å blomstre

Palmyra utviklet seg fra en ubetydelig landsby til en stor metropol og er et bemerkelsesverdig eksempel på urban tilpasningsdyktighet i marginale omgivelser. Et av de store spørsmålene i Selands prosjekt har vært hvorfor Palmyra spilte en så viktig rolle i handelen mellom det Indiske hav og Middelhavet. 

– Byen ligger ikke på den enkleste ruten mellom øst og vest. I tillegg var tilreisende avhengige av veivisere og vakthold. Før Palmyras storhetstid gikk handelsruten langs elven Eufrat hvor mat, vann og husly var tilgjengelig, forklarer han. Og selv om byen ble en del av Romerriket, beholdt innbyggerne sin egen identitet og kultur.

Svaret Seland fant var at palmyrerne var flinke til å bygge nettverk. Med hverandre, med nomadene, med myndighetene og handelspartnere over hele verden. 

– Sosiale nettverk var like viktige som statlige institusjoner, og ved å studere disse har vi fått en forståelse av dynamikken i samfunnene. Vi har lært hvordan innbyggerne i Palmyra klarte å nyttiggjøre seg av ulike typer nettverk for å få byen til å vokse og blomstre. 

– I samfunn med autoritære men små og dårlige statsapparat er folk mer avhengige av nettverk som stammer, religioner og etnisk tilhørighet, heller enn hvilken stat de bor i. Dette er også kunnskap som er nyttig å ha med seg når vi skal forsøke å forstå regioner og land i Midtøsten i dag, understreker han. 

Fremtiden er tverrfaglig

Spørsmålet om hvordan samfunn fungerer og hvordan de endrer seg har vært kjernen i Selands interesse siden studiedagene og han kunne like godt ha endt opp innen samfunnsvitenskapen. Han valgte imidlertid antikk historie, og forklarer hvorfor. 

– Den antikke verden byr på kombinasjonen av et avgrenset historisk arkiv med sterke teoretiske og metodiske tradisjoner og en høyoppløselig arkeologisk database. Dette gir det perfekte testgrunnlaget for å fastslå nøkkelfaktorene bak oppturer og nedturer i den historiske utviklingen.

Han må imidlertid innrømme at humanioraforskere har mye å lære fra kollegaer innen de harde vitenskapene. 

– Datateknologi gir oss tilgang til enorme mengder data og til å kjøre testbare simuleringer av hypotesene våre. På den andre siden, den tradisjonelle opplæringen vi får i humaniora legger tung vekt på kildekritikk, sammenligninger og årsaksforklaringer, noe som uten tvil er av stor nytte når vi skal forklare sammenhengene, eller mangelen på sammenhenger, etablert fra kvantitative analyser. 

Klimaendringer før og nå

Selands nåværende forskning undersøker hvordan klima og naturlige omgivelser formet bosettingsmønstre, livsopphold og kommunikasjon i Midtøsten i førislamsk tid. Kart, reiselogger og satellittbilder gir oss muligheten til å kartlegge distribusjonen av vannressurser i ørkenområder med høy nøyaktighet. 

– Digitale elevasjonsmodeller hjelper oss med å kartlegge drenering og gunstige kommunikasjonsruter. Disse kan vi sammenstille med historiske og arkeologiske data om bosetninger og reiser, forklarer han.

Resultatene glir rett inn i debatten om relasjonene mellom menneskene og deres omgivelser: Påvirker klimaet menneskelige samfunn direkte, eller gir klimaet en handlingsramme med betydelig rom for tilpasning? 

– For å kunne forstå den rollen klimaet har hatt i historien må vi også identifisere årsakssammenhengene mellom klimaendringer og samfunnsendringer. Tekstutvinning fra databaser som Google Scholar og Web of Science gjør det mulig for oss å få tilgang til den enorme kombinerte forskningsproduksjonen fra klimatologer, arkeologer og historikere og å identifisere de tilgjengelige, og kanskje de beste, forklaringsmodellene.  

– Hvordan skal vi håndtere de store utfordringene med klimaendringene i fremtiden? Vel, den eneste kunnskapsbasen vi har er hvordan folk forholdt seg til slike endringer i tidligere tider, poengterer Seland.