Home
Faculty of Humanities

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
ny bok

Kunsten å bli en god moralist

Filosofiprofessor Espen Gamlund skulle ønske at flere av oss var som den gode, gamle nabokjerringa. Hun som kunne være brysom, men som brydde seg.

Espen Gamlund
I sin nye bok argumenterer Espen Gamlund for at moralisering har en viktig samfunnsmessig verdi.
Photo:
Ingrid Endal

Main content

De færreste av oss liker å bli kritisert for ting vi gjør, sier eller mener, og vi kan fort reagere med å forsvare oss eller gå til angrep på den som hever sin moralske pekefinger over oss. Men er det egentlig så farlig å bli kritisert? Trenger vi bli å bli sure når noen ber oss om å ta på munnbind, eller påpeker at vi sniker i køen?

I sin nye bok «Kunsten å moralisere» slår Espen Gamlund et slag for moralismen – om den brukes på en god måte, vel og merke. Filosofiprofessoren mener vi må bli flinkere til å servere kritikk, men også flinkere til å ta imot kritikk.

– Vi vil få et bedre samfunn om vi kvitter oss med umoralske praksiser, om vi blir bedre til å gjøre det riktige og lar være å gjøre ting som er galt. Og det både kan og bør vi hjelpe hverandre med, mener han bestemt.

Våre felles normer

Tidligere var moralisme et nøytralt ord, hvor det handlet om å ha en oppfatning om rett og galt. Nå har moralisme fått en negativ valør, og man blir gjerne sett på som en selvrettferdig bedreviter dersom man moraliserer. Hva kommer denne endringen av?

– Det har nok å gjøre med sekulariseringen av samfunnet vårt, tror Gamlund. Religion er mindre dominant i livene våre, og etikken er mer oppe til vurdering. Vi har også en økt liberalisering i samfunnet, og mer individuell frihet. Vi har ulike verdisyn, hva som er rett for meg er ikke rett for deg – hver og en har sine egne perspektiver.

– Men fremdeles har vi en del felles etiske normer, som det å fortelle sannheten, ikke skade andre, og ikke påføre andre ulemper for egen vinning, understreker han.

Vi har blitt feige og konfliktsky

Gamlund synes vi har blitt feige og konfliktsky som ikke lenger tør å blande oss i andres saker, vi har blitt for redde for konsekvensene det kan få å stikke nesen frem. Selv har han flere ganger opplevd å bli anklaget for å moralisere når han har ytret seg om etiske spørsmål, det være seg om kjøttspising eller hvordan man bør oppføre seg under en pandemi.

– Istedenfor å gå inn i en diskusjon om den aktuelle problemstillingen slår folk ofte tilbake med «ikke kom her med din moralisering» eller «hvem er du som kan sette deg til doms over meg». Men jeg har aldri sagt til folk at de skal slutte å spise kjøtt eller at de må vaksinere seg, det jeg sier er at det er moralsk galt å spise kjøtt og at folk har en moralsk plikt til å følge smittevernreglene.

En rett å utøve moralsk kritikk

Vi har en rett til tankefrihet og ytringsfrihet, og i forlengelsen av det mener Gamlund vi har en rett til moralisering. Vi har rett til å vurdere andres handlinger og holdninger, og vi har rett til å utøve moralsk kritikk. Og ofte har vi gode grunner til å gi beskjed, dersom vi synes at noen gjør noe galt.

– Jeg mener vi alle har rett til å fremme moralsk kritikk dersom folk gjør ting som får konsekvenser for andre, sier han.

– Når noen lar bilen stå på tomgang, for eksempel. For det første er det er ulovlig, men det er heller ikke bra for miljøet. Om noen legger møkkete bein på setet på bussen, går det ut over den som kommer etterpå. Hundeeiere som ikke plukker opp hundebæsjen fra fortauet gir blaffen i de som kommer bak. Disse handlingene bryter med etiske normer og prinsipper som vi alle enes om. Da må det være greit å si fra.

I noen tilfeller er det livene våre og fremtiden som står på spill. Gamlund mener vi bør kunne holde hverandre ansvarlige for handlingene våre. 

– Under en pandemi må vi alle dra lasset for å forhindre smitte. De som ikke bidrar, kan det være legitimt å kritisere. Det samme gjelder klimaproblemet som allerede har fått veldig alvorlige konsekvenser. Skal det ikke være greit å stille spørsmål ved folks hyppige sydenturer eller et unødvendig høyt forbruk? Vi må kunne utfordre hverandre på det vi mener er moralsk galt.

Et demokratisk problem

Ingen liker kritikk, men Gamlund mener at de som anklager andre for å moralisere, ødelegger for diskusjonen, og at det er potensielt et alvorlig demokratisk problem.

– Istedenfor å ta imot invitasjonen til å diskutere og belyse ulike problemstillinger, parkerer man diskusjonen ved å gå til motangrep. Da blir man dessuten en som moraliserer over andres moralisering, påpeker han.

Han mener det er en trussel for ytringsfriheten når folk som ytrer seg, privat eller i offentligheten, møter hets og personangrep når de sier ting som andre ikke liker å høre. Det kan resultere i at man i neste runde blir redde for å ytre seg.

Aristoteles dyder

Gamlund er opptatt av at den kritikken som gis må være berettiget, og den må avleveres med klokskap. Det er da moralismen har en verdi.

– Kunsten å moralisere kan være krevende å mestre. Et viktig spørsmål er; når er det riktig å blande seg inn i hva andre gjør, og når vi bør la være?  

I boken beskriver Gamlund hvordan man opptrer som en god moralist, og tar utgangspunkt i en aristotelisk modell hvor det handler om å finne den gylne middelvei. I dette tilfellet, mellom overdreven moralisering og manglende moralisering.

Og så handler det mye om å opptre ansvarlig. Før vi utøver moralsk kritikk må vi sette oss inn i den aktuelle situasjonen. Vi må vite mest mulig før vi kritiserer noen. Hva er personens hensikt og intensjon. Er personen mottakelig for kritikk? Vil han eller hun ta lærdom av kritikken? Endre adferd?

– Målet mitt med boken er at folk skal få nye tanker og refleksjoner. Jeg ønsker at vi skal bli flinkere til å diskutere, at vi skal tørre å ta de diskusjonene vi mener er viktige å ta. At vi blir modigere til å ta opp moralske spørsmål.