God helseeffekt av å bytte ut kjøtt med planter

De nordiske kostholdsrådene er nå ute på høring. I forbindelse med arbeidet med kostholdsrådene så ble det gjort et godt stykke arbeid av ernæringsforskere, for å finne ut hva vi bør spise mer av, og hva vi bør spise mindre av.

Jutta Dierkes ved Klinisk institutt 1 og hennes nordiske kolleger har bidratt til dette ved å gjennomføre en systematisk oversiktsstudie om helseeffekten av å bytte ut animalske proteinkilder med vegetariske.

– Fokus var på studier med friske mennesker, og studier som ble gjennomført i personer som har allerede sykdommer ble ekskludert, sier professor i klinisk ernæring, Jutta Dierkes.

Totalt har de screenet omtrent 15 000 titler og sammenfatninger (abstracts), og gjennomgått i detalj 124 artikler. Totalt satt de igjen med 20 studier inkludert i oversiktsstudien. Av disse er 13 randomiserte kontrollstudier, sju er kohortstudier.

Nedgang i risiko på mellom 10-20 prosent

I kohortstudiene så de på store grupper av mennesker, og analyserte deres kosthold i forhold til forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdommer og forekomst av diabetes type 2.

– Disse dataene blir vanligvis hentet fra for eksempel reseptregistre eller dødsårsaksregistre, for å se om de har blitt syke senere, forteller Dierkes.

I de kliniske randomiserte kontrollstudiene de har sett på, har en mindre gruppe mennesker fått byttet ut en del av de animalske proteinene med vegetariske kilder. Etterpå har de sett på ulike typer fett i blodet, inkludert kolesterolnivået og blodsukkeret til begge gruppene.

I studien har de begrenset seg til studiene som er gjort på i utgangspunktet friske mennesker.

– Analysene av de kliniske studiene viser at det er en positiv effekt på kolesterolet å bytte ut animalsk protein med planteprotein, og effekten er størst på det farlige LDL-kolesterolet, sier Dierkes.

Gjennomgangen av kohortstudiene viste at å bytte ut tre til fem prosent av energiinntaket inntatt som dyreprotein til planteprotein, vil gi en nedgang i risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer på mellom 10-20 prosent.

– Det er viktig å se på så kalte "substitusjonseffekter", siden matvarer blir vanligvis ikke tas bort, men byttet ut med andre ting. Man må jo spise noe, sier Dierkes.

Tilsvarer ca 80 gram kyllingfilet

Mellom 3 til 5 prosent høres kanskje ikke så mye ut, men siden det meste av energiinntaket vi får i oss er fra karbohydrater og fett, så utgjør det halvparten av det kjøttet vi spiser.

– Beregnet ut ifra at vårt daglige energiinntak er på rundt 2000 kalorier, så tilsvarer dette ca. 80 gram kyllingbryst, eller en halv liter melk, gir Dierkes som eksempel.

For de fleste vil det innebære omtrent en halvering av det daglige inntaket av animalske proteiner. Ifølge Dierkes er det lurt, ikke bare for helse, men også for miljøet:

– Kjøttinntaket vårt har minket, men de aller fleste av oss spiser mer kjøtt enn anbefalt. Her er det ikke snakk om å kutte kjøtt helt, men om å redusere. Å halvere kjøttinntaket vårt er lurt både i et helseperspektiv og et bærekraftperspektiv, sier professoren.

Les artikkelen her: https://foodandnutritionresearch.net/index.php/fnr/article/view/9003

Artikkelen er også omtalt i Forskning.no.