Personvern i forskning og undervisning
Informasjon om behandling av personopplysninger i forskning og undervisning ved Det juridiske fakultet.
Main content
Personvern er sentralt i forskningsetikken, og er et gjennomgående hensyn i all forsknings- og utdanningsvirksomhet ved fakultetet. Dette innebærer at forskeren skal vurdere om det skal innhentes samtykke og gis informasjon, sikre anonymitet og konfidensialitet der det er nødvendig, og behandle personer som deltar i eller påvirkes av vitenskapelig aktivitet med respekt.
Forskningsetikkloven pålegger forskere en aktsomhetsplikt og stiller krav til institusjonene. Akademisk aktivitet ved fakultetet skal foregå i tråd med de nasjonale forskningsetiske prinsippene for samfunnsvitenskap og humaniora, og i tråd med Personopplysningsloven som innarbeider Personvernforordningen (GDPR) i norsk rett. Personvernforordningen har som formål å sikre personvern og beskytte personopplysninger. Forordningen gir enkeltpersoner kontroll over sine egne personopplysninger, og regulerer hvordan bedrifter og organisasjoner samler inn, lagrer og behandler personopplysninger.
Forskere og masterstudenter får tilbud om opplæring i forskningsetikk som skal sikre at all behandling av personopplysninger i akademisk aktivitet ved fakultetet skjer i tråd med de gjeldende personvernprinsippene i lovgivningen.
Rutiner for behandling av personopplysninger ved fakultetet:
- Personopplysninger skal behandles i UiBs tjenester for å sikre god informasjonssikkerhet
- Prosjekter som behandler personopplysninger og som faller inn under personvernforordningen skal meldes i RETTE (UiBs system for registrering av behandling av personopplysninger i forskningsprosjekter og studentoppgaver).
- Prosjekter som innebærer særlig høy personvernrisiko skal dessuten gjennomføre rådføring med UiBs personvernombud
- Særlig sensitivt materiale skal kun behandles i SAFE (Sikker Adgang til Forskningsdata og E-infrastruktur)
Kontaktpersoner
For mer informasjon av behandling av personopplysninger, ta kontakt med:
For informasjon om store forskningsprosjekter, kontakt prosjektleder (se prosjektoversikt her).
Særlig om bruk av rettsavgjørelser
En sentral del av rettsvitenskapens materiale er rettsavgjørelser. Rettsavgjørelser inneholder personopplysninger som i utgangspunktet har vært behandlet i medhold av rettspleielovene. Saker som behandles eller avgjøres i medhold av rettspleielovene er uttrykkelig unntatt fra fra personvernforordningen, jf. personopplysningsloven § 2. Rettsavgjørelser inneholder typisk opplysninger som identifiserer sakens parter og andre aktører. Offentlighet omkring rettsavgjørelser er et grunnprinsipp i rettsstaten, og enhver kan be om innsyn i rettsavgjørelser som ikke er særskilt unntatt fra offentlighet. Behandling av personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser som skjer utenfor rettspleielovgivningen er i utgangspunktet underlagt strenge krav i personvernforordningen, se artikkel 10.
Personvernlovgivningen setter ikke grenser for behandling av personopplysninger som er nødvendig for utøvelsen av retten til ytrings- og informasjonsfrihet, jf. personopplysningsloven § 3 og forordningen artikkel 85. Dermed kan begrensninger som følger av personvernlovgivningen måtte vike for ytrings- og informasjonsfriheten.
Det juridiske fakultet vurderer alminnelig bruk av offentlige rettsavgjørelser som nødvendig for utøvelsen av ytrings- og informasjonsfriheten i rettsvitenskapelig forskning og utdanning. Forskning på rettsavgjørelser gir viktig innsikt i hvordan lover og regler tolkes og anvendes i praksis, og kritisk analyse av rettsavgjørelser er viktig for rettssikkerheten for borgerne og legitimiteten til domstolene. Detaljert innsyn i de faktiske forholdene i en sak er ofte av avgjørende betydning for å kunne vurdere om rettsreglene er korrekt anvendt. Dette er bakgrunnen for at enhver på forespørsel til domstolene har krav på innsyn i uanonymiserte rettsavgjørelser som ikke er særskilt unntatt fra offentlighet. Rettsavgjørelser er offentlig tilgjengelige, og de som opptrer i en rettsak er kjent med at offentlighet er et grunnprinsipp ved prosessen.
Det er av stor samfunnsverdi at studenter og forskere i sitt arbeid kan anvende rettsavgjørelser fra slike saker uten de begrensningene som personvernforordningen legger på behandling av personopplysninger. Anvendelse av personvernlovens krav på all akademisk bruk av rettsavgjørelser vil ha svært negative konsekvenser for ytrings- og informasjonsfriheten om hvordan retten virker i samfunnet. Så langt akademisk bruk av personopplysninger i rettsavgjørelser fremstår som nødvendig, kan den registrerte dermed ikke gjøre gjeldende sine rettigheter når personopplysninger fra offentlige rettsavgjørelser anvendes til undervisnings- og forskningsformål.
Bruk av rettsavgjørelser i akademisk arbeid må utøves med forskningsetisk bevissthet om hvor langt ytrings- og informasjonsfriheten kan begrunne den konkrete behandlingen av personopplysninger. Det er kun nødvendig behandling av personopplysninger som er unntatt fra personvernlovgivningens krav. Forskningsetiske retningslinjer om anonymitet og konfidensialitet gir nærmere veiledning til de konkrete avveiningene som forskeren må foreta.
