Pilotprosjekt forbedret psykisk helse hos innvandrere

Hvert år kommer titusenvis av innvandrere til Norge. Mange av dem med høy utdannelse fra hjemlandet, men det tar ofte lang tid før disse kommer inn i arbeidslivet. Dette påvirker ikke bare integreringen, men også helsen deres:

– En studie som UiB har gjort på syriske flyktninger som kom til Norge høsten 2015 viser at det er en tett kobling mellom integrering, helse og arbeid, sier Khadra Ahmed, stipendiat ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen (UiB).

Med bakgrunn i ble Ahmed ansatt som stipendiaten å gjennomføre et pilotprosjekt. For hva skjer om man tilbyr høyt utdannende innvandrere en jobb i akademia i seks måneder?

Bedre mental helse og økt fysisk aktivitet

I prosjektet fikk femten deltagere med utdanning innen helsesektoren tilbud å inngå som en del av faggruppene ved UiB og Høgskulen på Vestlandet (HVL). I faggruppene ble det jobbet både med undervisning og forskning. 60 prosent av deltagerne var kvinner, og gjennomsnittsalderen var 35 år.

Deltagerne koblet med en fagperson (mentor) innenfor sitt eget utdanningsområde, det vil si at radiografer jobbet med en mentor i utdanningen av radiografer, sykepleiere med en mentor i sykepleierutdanningen, og så videre.

Gjennom et tett samarbeid med NAV fikk de beholde stønadsordningene sine mens de deltok i pilotprosjektet. Det ble også etablert kontrollgruppe i Kristiansand med 62 immigranter som fulgte det standardiserte introduksjonsprogrammet, men uten disse ekstra tiltakene.  

Deltagerne fylte ut spørreskjemaer både før og etter intervensjonen (forsøksperioden). Der ble de bedt om å evaluere både generelle helse, psykisk helse og velvære. 

– Vi så en signifikant forbedring blant annet i deres psykiske helse og velvære, det vi kaller "general mental health", sier Ahmed, og legger til at deltagerne, særlig kvinnene, også hadde økt sin fysiske aktivitet underveis i intervensjonen.

Et tiltak som gir ringeffekter

Andre faktorer de så tegn til forbedring på var språkforståelsen, samt opplevelsen av tilhørighet. De så også en forbedring i hvor godt integrerte de opplevde at de var, uten at denne var signifikant.

Deltagerne kunne imidlertid fortelle at barna og familien var stolte over dem og at tiltaket dermed ga ringeffekter:

– Å høre til et sted, bidra og å føle mestring, er viktig og grunnleggende for mennesker, sier Ahmed, og legger til at arbeidsplassen også er en unik arena for å lære seg samspill og å bygge relasjoner. Mentorene fungerte også i mange tilfeller som "døråpnere" for deltagerne:

– Den mestringen de føler, tar de gjerne også med seg inn i andre domener i livet, sier stipendiaten.

– Akademia kan spille en større rolle i integreringen

Ahmed har også undersøkt hva mentorene og utdanningene får ut av dette samarbeidet.

En hypotese er nemlig at et slikt samarbeid øker utdanningenes interkulturelle kompetanse. Funnene fra denne delen av studien er ikke publisert ennå, men Ahmeds hovedveileder i prosjektet, professor Esperanza Diaz ved UiB, mener dette er en viktig brikke i puslespillet.

Interkulturell kompetanse er nemlig en ferdighet vi kan få mer bruk for i fremtiden, kanskje spesielt innenfor helsesektoren:

– I Norge står vi overfor en krise hvor vi ikke har mange nok hender til å ta oss av de helseoppgavene som venter oss. Samtidig har vi innvandrere som har den kompetansen vi trenger, men som mangler autorisasjon. I tillegg til en nødvendig effektivisering av prosessen for å få autorisasjon på plass, er det viktig at disse mennesker får tidlig tilgang til arenaer hvor de kan lære om arbeidskultur i Norge og styrke språkferdigheter, sier Diaz.

I intervensjonen senket man språkkravene:

– Men vi opplevde at deltagerne raskt lærte seg det språket de trengte for å fungere innenfor yrket, sier Diaz.

Forskerne tror at dette med integrering er en for stor oppgave til å etterlate til NAV og kommunene alene, og at nettopp utdanningsinstitusjonene kan spille en større rolle her:

– Det handler om å bruke de arenaene som finnes. Studien til Ahmed viser at det går an å gjøre det på denne måten, med litt logistikk og godvilje, sier professoren.

Les artikkelen her: https://link.springer.com/article/10.1186/s12889-025-25025-9
Andre referanser: https://www.frontiersin.org/journals/public-health/articles/10.3389/fpubh.2024.1347992/full

Saken er også ute i Forskning.no.