Home
Faculty of Medicine

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Nyhet | Forskning

Reduserte kolesterolnivået ved å bytte til havremelk

I en nylig publisert studie byttet en gruppe unge friske kvinner fra kumelk til havremelk i fire uker. Det reduserte nivået av det farlige kolesterolet i blodet deres.

Bilde av melk sammen med en skål havremelk
Kan havremelk være sunnere enn vanlig melk?
Photo:
Colourbox

Main content

– Vi har sett at det har vært en økende interesse for plantebaserte melkealternativer de siste årene, forklarer ernæringsforsker Hanne Rosendahl-Riise ved Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen.

Det finnes også ganske mange nye produkter på markedet, hvor særlig havremelk er populært.

Samtidig så vet ernæringsforskerne svært lite om hva som er de eventuelle helseeffektene av å bytte fra kumelk til havremelk:

– Ut ifra det vi har sett, finnes det få studier på dette, sier førsteamanuensis Rosendahl-Riise.

De ville derfor se på om det var en helseeffekt av å bytte fra kumelk til havremelk, med særlig fokus på to faktorer: Kolesterol og jodstatus.

I første omgang med en liten pilotstudie gjennomført hovedsakelig på studenter i Bergen.

Rekrutterte friske unge kvinner

Rosendahl-Riise var interessert i helseeffekten hos unge, fertile kvinner, fordi man fra før av vet at kvinner ofte får i seg for lite jod. For lite jod kan igjen være skadelig for utviklingen av fosteret, men det kan også påvirke blant annet mors stoffskiftet senere i livet.

Totalt sett ble om lag tretti studenter rekruttert til studien. De var alle mellom 18 til 40 år, og hadde en median BMI på om lag 23. Det vil si at alle var normalvektige, og ellers var de sunne og friske.

Studentene ble delt inn i to grupper: Én gruppe som skulle drikke seks desiliter med kumelk hver dag, og én som skulle drikke seks desiliter med havremelk hver dag.

Fikk forbedret jodstatus

Forskerne tok både urinprøve og blodprøve av deltagerne før oppstart og etter at studien var fullført. Undersøkelsene ble gjort på Forskningsenhet for folkehelseundersøkelser ved Universitetet i Bergen.

Seks desiliter melk daglig var for de aller fleste en økning i forhold til det vanlige forbruket, og forskerne var dermed spent på om det i det hele tatt lot seg gjennomføre:

– Deltagerne opplevde at det var helt overkommelig å konsumere den mengden melk, konkluderer Rosendahl-Riise.

Kumelk er en god kilde til jod i det norske kostholdet. Havremelken var også beriket med jod, men likevel visste ikke Rosendal-Riise om den ville ha en positiv effekt på jodnivået. Det hadde den.

– Vi fant at begge melketypene gjorde at de fikk en bedre jodstatus. De økte inntaket melk totalt og jod totalt, sier forskeren.

Senket nivåene av det farlige LDL-kolesterolet

Forskerne var mest opptatt av å finne ut av om byttet fra kumelk til havremelk påvirket nivået av de ulike fettstoffene i blodet, det man kaller blodlipider eller kolesterolet.

Nivået av HDL-kolesterolet, det «gode» kolesterolet, samt triglyseridene, ble ikke påvirket, men:

– De som drakk havremelk, fikk en liten, men signifikant endring i LDL-kolesterolet, det som man kjenner som det «farlige» kolesterolet, sier Rosendahl-Riise. 

Høyt LDL-kolesterol er en kjent risikofaktor for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

Kan det ha en høyere effekt på høyrisikogrupper?

Deltagerne i denne studien var alle unge, slanke og friske og var i gang med en høy utdannelse. I utgangspunktet er de dermed i en lavrisiko-gruppe for å utvikle hjerte- og karsykdommer, rent statistisk sett.

Derfor synes Rosendahl-Riise at det likevel var interessant å se at det hadde en effekt på LDL-kolesterolet:

– Hvis vi ser effekt i en lavrisikogruppe med i utgangspunktet sunne kolesterolverdier, så vil det være interessant å se om det har en enda større effekt på en høyrisikogruppe, med høye kolesterolverdier, sier førsteamauensisen.

Anbefaler ikke alle å bytte

Selv om forskerne så en forbedring i LDL-kolesterolet hos de som byttet til havremelk, vil ikke Rosendahl-Riise nødvendigvis anbefale alle å bytte melketype:

– Havremelk inneholder for eksempel mindre protein, så for en del grupper, som for eksempel eldre, så vil det ikke være så gunstig. Studien vår har vist at for en frisk voksen, så vil det i alle fall ikke utgjøre noen særlig skade. Så lenge havremelken er beriket med jod og kalsium, understreker forskeren.

Artikkel: https://link.springer.com/article/10.1186/s12937-026-01314-w

Forskningen er også omtalt i Bergens Tidende. (for abonnenter)