Home
Department of Earth Science

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there

Fra struktur- til kulturgeologi, med formidling i sentrum

Øystein J. Jansen har i sin karriere beveget seg fra strukturgeologi, via berggrunnsgeologisk feltundervisning og museale oppgaver, til et stadig mer geoarkeologisk fagfokus.

Main content

Og hele veien har museumslektoren ved Bergen Museum og Institutt for geovitenskap hatt formidling som en helt sentral del av sitt virke. Han er kjent som en glimrende foredragsholder som får frem budskapet, enten han har presentasjoner for fagkolleger på internasjonale konferanser, sjarmerer geologi-interesserte eldre damer i pensjonistforeninger i Haugesund, eller formidler geologi for det brede publikum på museet eller NRK TV. Som den sosiale og utadvendte personen han er virker det som dette faller helt naturlig. Karrieren hans viser også at man kommer langt og når bredt ut både som forsker og forskningsformidler, med en genuin interesse og solid fagkunnskap i bunn, kombinert med humor og entusiasme.  

Endringen i Jansens forskningsfokus i karrieren, fra strukturgeologi til  kulturgeologi, har gitt nye faglige perspektiver. Det innebærer bl.a. at like viktig som å kunne avgjøre hvilken bergart dette er, er det å finne ut hvor steinen kommer fra. Svaret på det spørsmålet utløser nemlig nye problemstillinger, mulige forskningsprosjekter og ny kunnskap på tvers av flere fagfelt, som historie og arkeologi. Og fordelen med Jansen er jo selvsagt at han kan finne svaret på begge disse spørsmålene…

I dette intervjuet forteller han mer om sin bakgrunn og forskerkarriere.

Ekte bergenser

Du er født og oppvokst i Bergen?     

Ja, født i Bergen 1946 – oppvokst i området ved Forum kino, i et typisk arbeiderklasse miljø. Første akademiker i familien – som så mange andre av min generasjon.

Et år lærer på Osterøy etter gym.. ga ikke mersmak. Luftforsvaret i Lakselv, ferdig der og ville bli ingeniør – men begynte på UiB i stedet. Strøk til forberedende første gang og fikk en påminning om å jobbe mer seriøst – nyttig! Ingen spesielle fag jeg var interessert i egentlig, men begynte på kjemi – begynnerfag for oss med realfagsbakgrunn fra videregående.

Realfagstudier og geologi

Hvorfor geologi?

Jeg visste lite og var ikke interessert i geologi den gang, men… nye bekjentskap på kjemi som skulle på geologi. Tenkte OK .. prøver det! Og tilfeldigvis ble det ”avdeling A” – bergrunnsgeologi.

Hvordan likte du faget?

Artig fag med ekskursjoner og feltarbeid – sosialt og kjekt. Gjorde det bra som student.. lurte litt på petroleumsgeologi hovedfag (som var ganske nytt den gang i 1972)… men ble overtalt til å ta strukturgeologi – med felt i Vest-Finnmark. Reiste med Kate til Finnmark dagen etter bryllup 24. juni 1972. Lange feltsesonger den gangen… tre sesonger på 2-3 måneder! Ferie var ikke helt vanlig – heller ikke for de ansatte!

Og så ble det museet?

Ja, i slutten av studiet ble jeg ansatt som ”museumsaspirant” – en 1-års rekrutteringsstilling til museal karriere som konservator etc. Dette ga mersmak og har nok vært viktig for mitt valg av karriere.

Starten på en akademisk karriere

Men du startet en akademisk karriere?

Jeg var ferdig cand. real. i januar 1976 og ansatt som vitenskapelig assistent (rekrutteringsstilling) ved instituttet for 3 år.

Hva bestod oppgavene i?

Det var forskningsprosjekter i Finnmark og samtidig var jeg aktiv i et ”skippertak-prosjekt” for fornying av museets utdaterte utstillinger. Museumslektor midlertidig i noen år – fast stilling i … tja… 1980/82?

Min deltakelse i forskningsprosjekter i Finnmark varte til omkring 1980, men deretter ble det vestlandsk geologi i Hordaland og Sogn. Mye kursundervisning for lavere grad og etter hvert forelesninger i strukturgeologi. Likte godt undervisning og hadde god kontakt med studentene.

Museumsarbeid og formidling

Det ble etterhvert stadig flere oppgaver for museet?

Ja, museumsarbeid tok stadig mer av arbeidstiden – og det ble etter hvert mer formidling enn forskning. Jeg var styrer for den utadrettete virksomheten i museet i 10 år – og mange ”formidlingsballer” i luften. Skoletjeneste, lærerkurs, kveldskurs for publikum, steindager i museet…

Undervisningen ble etter hvert begrenset til veiledning av hovedfagstudenter og ledelse av ”Berggrunnsgeologisk feltkurs I” – som det het den gang - obligatorisk 14 dagers kurs før hovedfag. Et kurs som jeg hadde ledelsen av i 30 år – inntil jeg ga meg i 2006 – Skottland, Bømlo – Atløy – Tyrkia, siste 15 år.

Forskningskarriere – fra strukturgeologi til kulturgeologi

Du startet ut din karriere med strukturgeologi og berggrunnsgeologisk feltundervisning. Hvordan vil du beskrive ditt forskningsfelt i dag?

Mitt nåværende forskningsfelt ligger i grenselandet mellom geologi, arkeologi og arkitektur. Det  kan kanskje kalles ”kulturgeologi”.

«Steinbyen Bergen»

Det hele startet med bokprosjektet STEINBYEN BERGEN.. et prosjekt som Tom Heldal (NGU) og jeg begynte å sysle med i første halvdel av 1990-tallet. Vi samlet ny informasjon om steinbygninger, brostein og steinbrudd som hadde levert stein til Bergen. Boken ble utgitt i 2000 (og nytt opplag to år etter) og ble en suksess – og Øystein vendte nesen mot ”kulturgeologi”. Nye miljø – nye tanker – ny lærdom - nye mennesker – spennende!

Hvor kommer steinen fra?

Under arbeidet med boken fant vi mye nytt stoff om et felt som nesten ingen hadde jobbet med før. Vi ble særlig interessert i byens middelalderkirker som var kledd med kleberstein. Hvor kom steinen fra? Det var det ingen som visste med noen grad av sikkerhet. Vi satte oss som mål å finne ut av dette – og i 2001 startet det første KLEBERPROSJEKTET med midler fra Meltzerfondet. 14-15 kleberbrudd fra middelalderen ble funnet i Hordaland, og grundig undersøkt og prøvetatt. Geokjemiske analyser kunne påvise ”geokjemiske fingeravtrykk” for flere av bruddene – og noen kunne spores til middelalderkirkene i Bergen og Hordaland. Vi kunne legge nye brikker i et puslespill som hittil hadde manglet geologer. Det finnes ingen skriftlige kilder til denne byggevirksomheten på 1100-1300 tallet – men nå hadde vi fått steinene til å snakke.

OJ – the soapstone guy!

Er det noen interesse for klebersteinen i utlandet? Har dere hatt noe forskningssamarbeid den veien?

Kleberstein som bygningsstein er et særnorsk fenomen – noe jeg har merket når jeg har holdt foredrag på internasjonale konferanser der temaet stort sett er antikkens marmorbygninger. There`s ”the soapstone guy”, Hi OJ!

Litt kontakt med britiske kolleger i forbindelse med kleberbrudd på Shetland, men kan knapt kalles forskningssamarbeid.

Pågående forskningsprosjekter: Mariakirken

Hvilke prosjekter jobber du med nå?

Det heteste kleber prosjektet i dag er Mariakirken – arkeologiske/geologiske undersøkelser finansiert av Meltzerfondet. Kirken er stengt for fullstendig renovering – en unik sjanse - og vi har undersøkt og analysert mesteparten av klebersteinen fra gulv til tak.

Kirken ble grunnlagt rundt 1130/40, men det tok flere tiår før den sto ferdig.

Ut fra geologiske analyser kan vi påvise leveranser fra forskjellige brudd i ulike deler av kirken. Bygningsarkeologene har datert de ulike byggetrinn ut fra arkitektoniske studier av skiftende stiltyper – og geologen kan forklare hvilke klebersteinsbrudd som har levert.

Tverrfaglig forskning rundt kvernstein

Du har også brukt mye forskningstid på kvernstein og kvernsteinsbrudd?

Ja, interessen for ”geoarkeologi” har også resultert i samarbeid med arkeologer. Det startet med de gamle kvernsteinsbruddene i Hyllestad  i Sogn. Prosjektet ”Kvernsteinslandskap i Norge – eller Millstone” ble opprettet i 2009, og undertegnede har vært medarbeider i dette prosjektet.

Dette er et tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd og koordinert av Norges geologiske undersøkelse. Det er et samarbeidsprosjekt mellom geologer, arkeologer, historikere og handverkere. Geologiske og arkeologiske undersøkelser er foretatt av de norske kvernsteinsbruddene en kjenner til. De karakteristiske, geologiske kjennetegnene ved bergartene i hvert brudd er identifisert. Dette gjør det mulig å gjenkjenne opphavet til norske kvernsteiner som blir funnet ulike steder, både i og utenfor Norge.

Fant kvernstein fra Hyllestad i "Vikingenes spor"

Sammen med arkeolog har jeg reist ”i Vesterled” i vikingenes spor på jakt etter kvernstein fra Hyllestad på Island, Shetland og Færøyene – og til og med til Hedeby, den gamle vikingbyen som i dag ligger i Tyskland nær Danmark. Og vi fant kvernstein fra Hyllestad alle steder, unntatt på Shetland.

Steinen i en kulturell sammenheng bedrer geologiformidlingen

Noen synes kanskje interesse for stein er litt sært. Hva er det som er så interessant med stein, egentlig, og i en historisk/arkeologisk sammenheng, som gjør kleberstein- og kvernstein-prosjektene du arbeider med så spesielle?

Interessant spørsmålstilling… Jeg tror at vårt bidrag til arkeologiske problemstillinger har gitt viktige bidrag til en virksomhet som ellers ikke er beskrevet i skriftlige kilder – og som ikke kan løses uten geologisk ekspertise. Et bidrag til vår egen, nære historie – ny viten. Og … så er det nesten ingen i Norge som har gjort noe på dette feltet før… det er jo i seg selv spennende!

Tverrvitenskapelige prosjekter er også spennende for deltakerne ved at en utfordres og inspireres i møte med andre forskningskulturer og tenkemåter – de ekstreme ytterpunkt er vel kunsthistorie og geologi.

Min erfaring er også at det er lettere å formidle geologi til et allment publikum gjennom steinen i kulturell sammenheng. Steinen synes ofte å bli mer interessant..."når den har blitt brukt til nokke", avslutter Jansen.