HF-studentene er attraktive på arbeidsmarkedet
Humaniorastudentene er attraktive på arbeidsmarkedet og får uttelling for praksis gjennom utdanningen.
Main content
Det viser en ny rapport fra SAMMEN - Studentsamskipnaden på Vestlandet.
– Vi er glad for at våre studenter er velkomne på arbeidsmarkedet. Det er imidlertid viktig å merke seg at spørsmålet om man har master er mer avgjørende enn fakultetstilhørighet. Studenter med master opplever også at de får mer relevante jobber. Så oppfordringen er nå som før – ta master! sier Jørgen Sejersted, dekan ved Det humanistiske fakultet.
Fordel med høyere grad
Hvert år uteksamineres det flere tusen studenter fra utdanningsinstitusjoner på Vestlandet. Kandidatundersøkelsen 2018 – fra studier til jobb på Vestlandet gir svar på hvordan de nyutdannede gjør det i arbeidsmarkedet. Får de seg jobb? Er jobbene relevante med tanke på hva de har studert? Blir kandidatene værende i regionen? er noen av de aktuelle spørsmålene som besvares i rapporten.
Undersøkelsen viser blant annet at det er tydelige fordeler forbundet med å ta høyere grad og at masterkandidater er betydelig mer veltilpassede på arbeidsmarkedet enn bachelorkandidater. Dette stemmer også for studentene som har sin bakgrunn fra HF.
Praksis teller positivt
Rapporten viser også at det er lettere å sikre seg jobb for studenter ved profesjonsutdanningene enn de som velger andre studier. Sejersted mener det er gledelig at HF ikke står tilbake for de andre breddefakultetene SV og MatNat på arbeidsmarkedet.
– For oss er det naturlig å se til fakulteter som tilbyr breddeutdanninger. Denne rapporten viser at HF-kandidater gjør det godt med tanke på både jobbmuligheter og lønn, sier Sejersted.
Han mener også det er interessant å legge merke til at aktiviteter ved siden av studiene er viktige for jobbmulighetene og at studenter som har hatt praksis i løpet av studietiden stiller sterkere når de søker jobb. Rapporten viser også at studentene selv ønsker seg mer praksis i løpet av utdanningen.
I tråd med humaniorasatsingen
– Undersøkelsen får ikke fram at det er indre forskjeller på hvor arbeidslivsrelevante humaniorafagene er, sier Sejersted. Noen fag er mer yrkesrelevante, og vi vet jo blant annet at de studentene som tar en skolerelatert fagkombinasjon lettere får seg relevant jobb etter studiene. De får også yrkesrettet praksis. I tillegg til kontakten de får med arbeidslivet, vet studentene mer om hva som er forventet av dem når de begynner å jobbe. Det er derfor flere gode grunner til å videreutvikle praksisordninger i flere fag, sier Sejersted.
I UiB sin humaniorastrategi har universitetet som mål å utvikle flere samarbeidsrelasjoner med arbeidslivet og styrke kvaliteten på språkutdanningen. Dette skal blant annet gjøres gjennom å øke andel studenter som tar utenlandsopphold.
Språkstudenter i praksis
Som et tiltak for å oppnå dette har HF-fakultetet opprettet pilotprosjektet språkstudenter i praksis hvor studentene kan søke om praksisplasser i Tyskland og Spania.
– Vi har allerede en praksisordning i Canada for franskstudentene, men har manglet tilbud for studenter som har valgt tysk eller spansk. Vi håper derfor at de nye praksisplassene vil være et godt tilbud for disse studentene, og at det vil bidra til å styrke språkutdanningen som helhet, sier Sejersted.
I tillegg til lektorutdanningen og språkfagene har fakultetet praksisordninger gjennom emnet Praksis i arbeidslivet som gjelder for studenter ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (AHKR). Teatervitenskap har praksisemner knyttet til teaterinstitusjoner i Bergen. Emnet Praktisk informasjonsarbeid tilbyr ulike praksisordninger for alle som studerer ved HF.