Bergen i Endring COVID19 studien - BiE studien

Formålet er å kartlegge konsekvensene av epidemien på din helse og levevaner. Vi vil også undersøke hvilke konsekvenser epidemien har for arbeid, økonomi, frykt, livskvalitet, søvn, fysisk aktivitet og familiedynamikk. Prosjektet vil danne grunnlag for ny kunnskap om hvordan myndigheter best mulig kan håndtere slike situasjoner både med tilpassete infeksjonsforebyggende tiltak og samtidig velrettet oppfølging underveis.

I del 1 blir voksne (18 år og eldre) i Bergen kommune invitert til å delta. Dette er uavhengig av smitte. Videre ønsker vi å kunne hente opplysninger fra nasjonale helseregistre, og ber derfor om fødselsnummer. Dette for å kunne få en god oversikt over helsetilstand i perioden like før og etter epidemien.
De som er foreldre til 12-15 åringer får også en forespørsel om å samtykke til at vi kan sende denne aldersgruppen en egen spørreundersøkelse.

Del 2 består av 12-17 åringer. Barn og unge er omtalt som en av de sårbare gruppene i samfunnet og det er viktig å gi de en mulighet til selv å fortelle hvordan de har det. Disse får en egen invitasjon hvor vi kartlegger livskvalitet, helse, fysisk aktivitet og bruk av digitale medier etter Korona utbruddet.

Å være i karantene innebærer seperasjon og innskrenket bevegelsesfrihet. Det vanligste er å sette personer som potensielt har vært eksponert for en smittsom sykdom i karantene for å redusere smitte hvis de blir syk. En sammenstilling av studier på konsekvenser av karantene ble nylig publisert og peker på negative psykologiske konsekvenser som post traumatisk stress, forvirring og sinne, men også økt bruk av rusmidler og alkohol. Stressorer ved langvarig karantene kan være frykt for smitte, frustrasjon og kjedsomhet, utilstrekkelig informasjon og tilgang på varer, finansielle tap og stigma. Det vi har vært vitne til i Norge i mars 2020 kan muligens sammenliknes med en karantenetilværelse med konsekvenser på linje med tidligere forskning for noen. På den annen side har vi den unike situasjonen der hele familier har vært «i karantene» sammen der det har vært usikkerhet rundt smitte for ett eller flere av familiemedlemmene. I motsetning til tidligere forskning på konsekvenser av karantene der enkeltpersoner har blitt isolert, har vi vært vitne til at personen har bodd hjemme med familien og at hele familien nærmest har vært i 2 ukers karantene. Familiemedlemmene har hatt mulighet til å bevege seg ute så lenge de følger smittevernrådene, men erfaringer fra de siste ukene i Norge antyder at hjemmene har blitt lukket for omgang med andre som følge av alvorlighetsgraden av epidemien og dugnadsinnsatsen blant innbyggerne. Det meste av den uønskede effekten av karantene kommer, ifølge tidligere forskning, som følge av den pålagte frihets innskrenkningen og de negative psykologiske effektene kan i noen tilfeller vedvare måneder og år senere. Selvpålagt karantene ser ikke ut til å være assosiert med de samme negative konsekvensene. Forlengelse av pålagt karantene, slik vi har sett under COVID-19 epidemien har i studier vist å forsterke/ forverre følelsen av frustrasjon og demoralisme. Dette betyr imidlertid ikke at karantene ikke skal brukes. Det er mulig at psykologiske konsekvenser av frykt for sykdomsspredning har verre konsekvenser.

Karantenen og omrokkering av ressursene i helsetjenesten til corona syke pasienter har videre trolig ført til at befolkningen ikke søker hjelp fra helse- og omsorgstjenestene i samme grad som før epidemien. Når antall kontaktpunkter mellom innbyggere og det offentlige blir kraftig redusert som nå er det usikkert hvilke konsekvenser dette vil ha for folkehelsen på kort og klang sikt.

Samtidig som myndigheter, media og SOME har forsterket råd om å være fysisk aktive har alle fritidstilbud stengt ned. Når befolkningen har drevet uorganisert fysisk aktivitet har dette blitt problematisert og kritisert da 1-2 meters regelen for smittesone har vært vanskelig å opprettholde. Som følge av dette skjer det meste av samvær og samhandling gjennom døgnet nå i rammen av familien. Derfor er det viktig å skape et vindu inn i de lukkede familier for å kunne kartlegge konsekvensene/ringvirkningene av denne formen for karantene tilværelse. Det å frarøve mennesker frihet, til det beste for allmennheten, er omstridt og bør behandles med forsiktighet⁶. Derfor er det viktig at vi undersøker hvordan befolkningen har håndtert denne situasjonen slik at myndigheter kan ta informerte beslutninger ved framtidige liknende situasjoner.

Det vil ikke være noen direkte fordeler eller ulemper for deg knyttet til å delta i prosjektet. Deltakelse vil ta om lag 10 til 15 minutter. Det er naturligvis mulig at enkelte spørsmål kan vekke ubehag eller irritasjon. Dersom du opplever forverring av helsen din etter besvarelse oppfordres du til å kontakte din fastlege. Bedre kunnskap om epidemien og konsekvensene vil kunne bidra til å bedre håndteringen av epidemier i samfunnet som helhet.

Det vil ikke være noen direkte fordeler eller ulemper for deg knyttet til å delta i prosjektet. Deltakelse vil ta om lag 10 til 15 minutter. Det er naturligvis mulig at enkelte spørsmål kan vekke ubehag eller irritasjon. Dersom du opplever forverring av helsen din etter besvarelse oppfordres du til å kontakte din fastlege. Bedre kunnskap om epidemien og konsekvensene vil kunne bidra til å bedre håndteringen av epidemier i samfunnet som helhet.

Det er frivillig å delta i prosjektet og personer kan trekke sitt samtykke uten å oppgi grunn. Å trekke seg får det ingen konsekvenser for oppfølging fra helsetjenestene eller kommunen.

Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk har vurdert prosjektet, og har gitt godkjenning Bergen i Endring-COVID19 studien (REK saksnummer: REK-Vest 131560). Behandlingen av personopplysninger i prosjektet har rettslig grunnlag i EUs personvernforordning artikkel 6 nr. 1 bokstav e) ("nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse") og artikkel 9 nr. 2 bokstav j) ("nødvendig for formål knyttet til vitenskapelig forskning"), supplert med ditt samtykke. Du har rett til å klage på behandlingen av dine opplysninger til Datatilsynet.

Utvikling i prosjektet kan følges på denne hjemmesiden: https://www.uib.no/igs/135092/bergen-i-endring-covid19-studien-bie-studien

Dette er et Alrek-prosjekt.

Silvia Eiken Alpers, Ståle Pallesen, Jørn Henrik Vold, Ellen Haug, Linn-Heidi Lunde, Jens Christoffer Skogen, Asgeir Mamen, Silje Mæland, Lars Thore Fadnes
The association between psychological distress and alcohol consumption and physical activity: a population-based cohort study Frontiers in Psychiatry. 2023 June. Volume 14. doi: https://doi.org/10.3389/fpsyt.2023.1181046

Endre Visted, Ole André Solbakken, Silje Mæland. Lars Thore Fadnes, Louise Bruland Bjerrum, Inger Hilde Nordhus, Elisabeth Flo-Groeneboom
Validation of a brief verson of the Difficulties in Emotion Regulation Scale (DERS-16) with an older Norwegian population European Journal of Aging. 2023 June. 20:26

Elaheh Javadi Arjmand, Mitra Bemanian, Jørn Henrik Vold, Jens Christoffer Skogen, Gro Mjeldheim Sandal, Erik K. Arnesen, Silje Mæland and Lars Thore Fadnes
Emotional Eating and Changes in High-Sugar Food and Drink Consumption Linked to Psychological Distress and Worries: A Cohort Study from Norway Nutrients. 2023 February. doi: https://doi.org/10.3390/nu15030778

Stine Lehmann, Ellen Haug, Ragnhild Bjørknes, Gro Mjeldheim Sandal, Lars Thore Fadnes and Jens Christoffer Skogen
Quality of life among young people in Norway during the COVID-19 pandemic. A longitudinal study European Child & Adolescent Psychiatry. 2022 June. doi: 10.1007/s00787-022-02023-5

Ellen Haug, Silje Mæland, Stine Lehmann, Ragnhild Bjørknes, Lars Thore Fadnes, Gro Mjeldheim Sandal and Jens Christoffer Skogen Increased Gaming During COVID-19 Predicts Physical Inactivity Among Youth in Norway—A Two-Wave Longitudinal Cohort Study Front. Public Health 10:812932

Stine Lehmann, Jens Christoffer Skogen, Gro M. Sandal, Ellen Haug and Ragnhild Bjørknes Emerging mental health problems
during the COVID-19 pandemic among presumably resilient youth -a 9-month follow-up BMC Psychiatry (2022) 22:67

Ragnhild Bjørknes, Gro Mjeldheim Sandal, Silje Mæland, Ellen Haug, Stine Lehmann ‘We are unlikely to return to the same world, and I do not want it to destroy my future.’ Young people's worries through the outbreak of the COVID-19 pandemic Child & Family Social Work. 2021;1–8.

Silje Mæland, Ragnhild Bjørknes, Stine Lehmann, Gro Mjeldheim Sandal, William Hazell, Åsgeir Kjetland Rabben, Øystein Vedaa, Jens Christoffer Skogen, Lars Thore Fadnes How the Norwegian population was affected by non-pharmaceutical interventions during the first six weeks of the COVID-19 lockdown Scandinavian Journal of Public Health, 1-8

Stine Lehmann, Jens Christoffer Skogen, Ellen Haug, Silje Mæland, Lars Thore Fadnes, Gro Mjeldheim Sandal, Mari Hysing & Ranghild Bjørknes Perceived consequences and worries among youth in Norway during the COVID-19 pandemic lockdown Scandinavian Journal of Public Health, 1–11

Mitra Bemanian, Silje Mæland, Rune Blomhoff, Åsgeir Kjetland Rabben, Erik Kristoffer Arnesen, Jens Christoffer Skogen and Lars Thore Fadnes Emotional Eating in Relation toWorries and PsychologicalDistress Amid the COVID-19 Pandemic: A Population-BasedSurvey on Adults in Norway Int. J. Environ. Res. Public Health 2021, 18, 130.

Silvia Eiken Alpers, Jens Christoffer Skogen, Silje Mæland, Ståle Pallesen, Åsgeir Kjetland Rabben, Linn-Heidi Lunde and Lars Thore Fadnes Alcohol Consumption during a Pandemic Lockdown Period
and Change in Alcohol Consumption Related toWorries and Pandemic Measures Int. J. Environ. Res. Public Health 2021, 18, 1220.

M M Iversen, T M Norekvål, K Oterhals, L T Fadnes, S Mæland, A H Pakpour, K Breivik Psychometric Properties of the Norwegian Version of the Fear of COVID-19 Scale Int J Ment Health Addict. 2021 Jan 20;1-19.