Home
Faculty of Medicine

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Nyhet

Kjønnsforskjellene i autisme minker med alderen

Langt flere gutter enn jenter får diagnosen autisme, men forskjellene mellom kjønnene minker med alderen. – Kanskje vi oppdager autisme lettere hos gutter, funderer professor Maj-Britt Posserud.

jente sitter i vinduskarm og titter ut av vinduet
De "stille jentene og guttene" som foretrekker å sitte for seg selv i et hjørne fanges tidligere opp og får en autismediagnose. I ungdommen kjenner professor Posserud igjen disse pasientene som de som kommer inn for behandling for depresjon og angst. 
Photo:
Colourbox

Main content

Om lag et av hundre barn har en eller annen form for autisme. Kjønnsforskjellen er tydelig: I alderen 4-10 år er det over fire ganger så mange gutter som jenter som får diagnosen. 

– En av teoriene som brukes til å forklare disse store kjønnsforskjellene er at kvinner på et vis er "beskyttet" fra å få autisme, sier professor Maj-Britt Posserud ved Klinisk institutt 1, UiB.

Det betyr at jenter skal ha ganske store plager for å få diagnosen autisme. Blant barn som har en psykisk utviklingshemming, for eksempel, er kjønnsforskjellene i autisme-diagnosene mye mindre. 

I arbeidet med andre studier hadde Posserud imidlertid oppdaget noe interessant: At kjønnsgapet i hvem som diagnostiseres med autisme ser ut til å minke etter hvert som barna blir eldre. Hos ungdom mellom 11-17 er det omtrent tre gutter per jente som får autisme, og hos voksne bare 2,5.

Hvorfor er det slik? Kan det være andre forhold enn de rent biologiske forskjellene mellom menn og kvinner som kan gjøre at det er flere gutter enn jenter som får diagnosen når de er små? 

Går jenter "under radaren"?

For å finne et svar på dette så Posserud og kollegene hennes på data fra alle som er født mellom 1967-2011. I datasettet sitt hadde de i alt 1,7 millioner voksne og om lag 800 000 barn. Det så etter var om diagnosen på et eller annet tidspunkt mellom 2008 og 2015 var blitt registrert i Norsk pasientregister. De var også nysgjerrige på om pasientene var registrert med andre diagnoser, som en psykisk utviklingshemming og ADHD. 

Posserud var interessert i de andre diagnosene for å kunne se om kjønnsforskjellen i autismediagnostiseringen var lik eller ulik avhengig av om pasientene også hadde ADHD og en psykisk utviklingshemming. 

For barn med autisme og ADHD var ikke kjønnsforskjellen noe viktig (ikke signifikant), men som forventet var den mindre for barn med psykisk utviklingshemming og autisme. Hvordan er den for voksne?

Det Posserud så var at for voksne, så var kjønnsforskjellene mindre, og lik mellom de ulike gruppene: 

– Hvorfor kjønnsforskjellen forsvinner når man blir voksen er vanskelig å si, men vi tror en del av forklaringen kan være at kvinner uten psykisk utviklingshemming får autismediagnosen senere. Det kan tyde på at både kontakten med helsetjenester og diagnostiseringen er styrt av fordommer og stereotype forestillinger, forklarer hun. 

Sagt på en annen måte: Sammenlignet med barna så er det i forhold til antall menn flere voksne kvinner som har autisme, og psykisk utviklingshemming så ut til å ha mindre å si for kjønnsforskjellen mellom de ulike gruppene hos voksne. Det kan tyde på at det er flere kvinner som får autismediagnose uten andre tilleggsdiagnoser etter hvert som de blir større. Spørsmålet er: Gikk de «under radaren» da de var mindre?

Flere jenter får diagnosen i dag enn for 20 år siden

Det er mange måter å tolke funnene på. For det første er det kjent at voksne kvinner, lettere enn menn, oppsøker helsevesenet. Derfor kan det hende at voksne kvinner, med en kjent autismediagnose, oppsøker legen oftere enn voksne menn med den samme diagnosen. Det kan gjøre at kjønnsgapet blant de voksne med autisme fremstår mindre. 

Det kan også hende at andre faktorer spiller inn: Før var autismediagnoser noe som ble gitt sjeldnere, både for menn og kvinner. De voksne i kohorten fikk kanskje diagnosen sin for 30 år siden, da diagnosekriteriene var smalere. I dag får langt flere barn diagnosen autisme, både gutter og jenter. Hvordan kjønnsforskjellen i diagnostiseringen av de som var 4 og 10 i 2015 er om femten til tjue år, vet man ikke før man har undersøkt denne kohorten igjen som voksne. 

Posserud tror likevel at funnene viser at det er store mørketall blant jenter med diagnosen autisme. Det sier hun med bakgrunn av at hun selv har sett en utvikling i diagnostieringen bare de siste fem til ti årene: 

– Jeg ser i klinikken nå at mange flere jenter enn før får en diagnose. I dag er det flere jenter i 11-12-årsalderen uten mistanke om psykisk utviklingshemming som blir henvist med spørsmål om autisme. Det skjedde ikke for tjue år siden, stadfester Posserud.
Også i datasettet til Posserud og hennes kolleger, ser man at kjønnsforskjellene ser ut til å reduseres etter hvert som barna blir eldre. 

Diagnosekriterier tilpasset guttene

Ifølge henne så har det skjedd en økende bevisstgjøring i det kliniske fagfeltet, om at autisme er noe som kan ramme både jenter og gutter: 

– I barnehagen har man fått økende oppmerksomhet på at å ikke fungere sosialt også er et problem. For å sette det på spissen: I "gamle dager" reagerte man hvis barnet hadde åpenbare utfordringer med språk eller motorikk, men nå tar man kontakt også fordi barna ikke leker med andre barn, sier Posserud. 

Dette innebærer for eksempel at de stille jentene og guttene som foretrekker å sitte for seg selv i et hjørne og leke fanges tidligere opp. I ungdommen kjenner Posserud disse pasientene igjen som de som kommer inn for behandling for depresjon og angst. 

– Det er dem som isolerer seg på rommet sitt, har mye ubehag og angst. Ved å fange disse barna opp tidligere, kan man forhåpentligvis tilby dem bedre støtte tidligere, forklarer Posserud. 

Hun mener at diagnosekriteriene på mange vis ikke er gode nok til å fange opp jentene med autisme, selv om det har skjedde mye i det kliniske feltet: 

– Den store kjønnsforskjellen vi har sett i diagnostiseringen av autisme, skyldes nok en del vårt diagnosesystem og at verktøyene for å stille diagnosen passer bedre for gutter enn hos jenter. Noe av det samme ser vi i diagnostiseringen av ADHD, hvor guttene også er overrepresentert, konkluderer Posserud, som samtidig understreker at biologiske faktorer fortsatt vil være viktig med tanke på autisme. 

– I fremtiden vil det kanskje være to gutter på hver jente som får autismediagnosen, istedenfor fire, spekulerer professoren, men hun legger til:

Artikkel: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/acps.13368

Forskningen er omtalt i Forskning.no.