Babyer som får antibiotika har større sjanse for å få det igjen

Overdreven bruk av antibiotika representerer en global helsetrussel. Ikke bare er det knyttet til en økt sjanse for resistensutvikling, men bruk av antibiotika kan også, i verste fall, føre til en forstyrrelse av den naturlige bakteriefloraen og gi langvarige kroniske plager, som irritabel tarm.

Stipendiat Christian Magnus Thaulow ved Klinisk institutt 2 har viet sitt doktorgradsarbeid til nettopp bruk av antibiotika. Mer spesifikt bruk av antibiotika i behandling av små barn, et tema som han mener i mange år har gått «litt under radaren» i forskningen:

– Det vi vet er at bruk av antibiotika hos små barn innebærer en forhøyet risiko for utvikling av astma og allergi, dårligere kognitiv utvikling og flere kroniske sykdommer, som mage- og tarmlidelser som cøliaki. Gjentatt bruk gir enda høyere risiko, sier forskeren.

Årsaken er at den naturlige bakteriekulturen, det man kaller "mikrobiota" i barna ikke er helt ferdig utviklet, og dermed ekstra sårbart.

– Bakteriefloraen i tarmen vil også påvirke hormon- og immunsystemet til barna, fordi det samarbeider under utviklingen i de tidlige barneårene, forklarer Thaulow.

De i utgangspunktet friske barna hadde en dobbel så stor sjanse for å få antibiotika

I studien sin har Thaulow og hans kolleger sett nærmere på nesten 100 barn under tre måneder som fikk behandling med antibiotika på sykehus i Møre og Romsdal. De har sammenlignet det med en kontrollgruppe på om lag 1000 barn i samme alder og i samme fylke, som ikke fikk antibiotikabehandling.

Det han var spesielt interessert i å undersøke, var om det var en sammenheng mellom behandling med antibiotika hos barna i denne alderen, og behandling igjen med legemiddelet før barnet fylte ett år.

For å få svar på dette, hentet de ut data fra sykehusene, som de koblet med data fra Reseptregisteret. De fant en klar sammenheng: De barna som hadde blitt behandlet med antibiotika i løpet av sine tre første måneder i livet, hadde fordoblet risiko for å bli behandlet med antibiotika i løpet av sitt første leveår.

Det kanskje aller mest overraskende var at det var de i utgangspunktet "friskeste barna" som hadde høyet risiko for å få antibiotikabehandling igjen. Forskerne justerte nemlig for barn som var født prematurt, eller med andre vansker som kanskje gjør de mer utsatt for alvorlige infeksjoner. Disse hadde en noe lavere risiko for å få gjentagende antibiotikabehandling:

– Det kan være flere årsaker til dette. Det kan være at for eksempel premature barn lever mer «beskyttet» og dermed ikke så lett får nye infeksjoner, men det kan også være at behandler er mer oppmerksom på risikoen ved å gi disse spesielt sårbare barna antibiotikabehandling, spekulerer stipendiaten.

Viktig med god informasjon til foreldre og fastlege

Dess mindre barna er, dess mer sårbare er de for bruk av antibiotika. Samtidig så hender det ikke sjelden at barn under tre måneder med en luftveisinfeksjon får foreskrevet antibiotika under sykehusinnleggelse. Dette ofte uten at det foreligger en klar indikasjon på at det er snakk om en infeksjon.

– I en tidligere studie vi har gjennomført har sett at fire av fem barn spedbarn som mottar antibiotikabehandling på sykehus, ikke har en bekreftet bakteriell infeksjon, sier Thaulow,

Hvorfor har i utgangspunktet friske barn, som ble behandlet med antibiotika tidlig i livet, en fordoblet sjanse til å få det igjen i løpet av sitt første leveår? Thaulow tror at årsaken er psykologisk og adferdsmessig:

– Har du en baby som ble innlagt tidlig i livsløpet på grunn av luftveisinfeksjoner, har du kanskje som forelder lavere terskel for å oppsøke helsevesenet igjen. Sykdomshistorikken til barnet kan også gjøre fastlegen mer tilbøyelig til å foreskrive antibiotika, sier Thaulow.

Thaulow mener at denne unødvendige bruken av antibiotika kan møtes på to måter. For det første med god informasjon til foreldrene, for eksempel om risikoen ved bruk av antibiotika, og at de gjøres trygge på at sykehusinnleggelse ikke betyr at barnet er mer utsatt for infeksjoner generelt. Det er også viktig at fastlegene har god informasjon om barnets sykehistorie, for eksempel gjennom innsikt i epikrisen til barnet.

– Mye kan løses ved at sykehuset tilbyr foreldrene en samtale ved utskrivelse av barnet, som avdramatiserer situasjonen, slik at ikke foreldrene sitter igjen med et inntrykk av at dette var "kjempealvorlig og at vi må være forsiktige fremover", foreslår stipendiaten.

Les hele artikkelen her: https://academic.oup.com/jac/advance-article/doi/10.1093/jac/dkac024/6524652?login=true

Saken er også omtalt i Dagens medisin.