Home
Faculty of Medicine

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Nyhet | Forskning

Tang og tareprodukter gir høye mengder jod i kroppen

Å spise tang og tare kan føre til for høye mengder jod i kroppen, viser forskning fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen.

en skål med syltet sjøgress
Syltet sjøgress, som på bildet, er et eksempel på en type tang- og tareprodukter som kan inneholde store mengder jod. Syltet sjøgress fås gjerne som tilbehør til sushi.
Photo:
Colourbox

Main content

– I de siste årene har vi en økning i kommersielt tilgjengelige matvarer og kosttilskudd som er laget av tang og tare, forklarer ernæringsforsker Hanne Rosendahl-Riise ved Universitetet i Bergen.

Eksempler er kosttilskudd basert på tang og tare, men også mer "dagligdagse" varer som finnes i sushi, som nori-ark og syltet sjøgress, eller matvarer med tang og tare som ingrediens.

Samtidig vet man for lite om det er trygt å spise tang og tare.

– Vi har sett at mattrygghet kan være usikker for ulike typer tang og tare. Noen arter kan inneholde metaller som arsen og kadmium, og noe inneholder altfor masse jod, forteller forsker Inger Aakre ved Havforskningsinstituttet.

Jod er et næringsstoff som kroppen vår trenger for at stoffskiftet skal fungere, men som vi også kan få for mye av.

Derfor har forskerne ved Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen satt seg fore å prøve å finne ut av hvor mye jod man får i seg ved å spise produkter laget av tang og tare.

Målte jod og stoffskiftehormoner i 49 tang- og tarekonsumenter

For å gjennomføre studien inkluderte de 49 personer som allerede hadde tang- og tareprodukter som en del av kostholdet sitt. Deltagerne ble rekruttert via Forskningsenhet for helseundersøkelser (FHU) ved Universitetet i Bergen.

Deltagerne leverte urinprøver og blodprøver mens de hadde disse produktene i kostholdet sitt. Deretter hadde de en seks ukers pause med tang og tare i kostholdet før de leverte nye prøver.  

Forskerne var både nysgjerrige på nivået av jod i urinen deres, og stoffskiftehormonet TSH, på begge måletidspunktene.

Stoffskiftehormonet TSH er et hormon som stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere stoffskiftehormoner.

Høye TSH-nivåer er som regel en indikasjon på at skjoldbruskkjertelen er på "lavgir", mens lave TSH-nivåer en indikasjon på at skjoldbruskkjertelen er på "høygir".

– Ser vi store svingninger i TSH-nivået vet vi at stoffskiftet i kroppen er blitt påvirket, forklarer Rosendahl-Riise.

De som spiste mye tang og tare hadde høyest jodinntak

– Vi fant at de som siste mye tang og tare hadde høye jodinntak, inntak også over det anbefalte nivået satt av den europeiske mattrygghets-organisasjonen, EFSA, forteller ernæringsforsker Rosendahl-Riise.

Etter seks uker med pause fra tangproduktene, så falt jodinntaket markant. De fant også at nivået av TSH-hormonet sank hos deltagerne etter de seks ukene.

Den aller største endringen i TSH-nivået fant de hos de med det største jodinntaket.

– Ut ifra dette kan vi si at inntaket av tangprodukter ser ut til å påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen i denne gruppen, sier Aakre.

Ber gravide og sårbare grupper bør være varsomme med tangprodukter

Mattilsynet trekker fram gravide, ammende, små barn og de med sykdom i skjoldbruskkjertelen som spesielt sårbare grupper for høyt jodinntak.

Forskerne er selv forsiktige med å konkludere med at det er skadelig for helsa å spise mye tang og tareprodukter, men ber generelt folk om å følge Mattilsynets retningslinjer:

– Generelt ville jeg ikke anbefalt noen å gå med for høyt jodinntak over lengre tid, sier Rosendahl-Riise.

Det er også andre aspekter ved tang og tareprodukter som kan være skadelige, som er lite utforsket til nå:

– Men vi har en studie på gang nå, som ser på nivået av tungmetaller, sier Aakre.

Forskerne etterspør generelt mer og bedre kunnskap om hvor trygt det er å spise ulike tangprodukter:

– Noen arter kan være kjempefine, mens andre arter kan være mer problematiske. Vi trenger mer kunnskap om dette, slik at Mattilsynet kan gi mer spesifikke råd til forbrukerne, konkluderer Rosendahl-Riise.

Artikkelen er også publisert i Forskning.no

Lenke til forskningsartikkel: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/41543576/