Grøntareal er forbundet med senere overgangsalder

Etter overgangsalderen stiger risikoen for mange sykdommer for kvinner. For eksempel så svekkes lungene tilsvarende det å røyke 20 sigaretter daglig i løpet av ti år, sier Kai Triebner ved Klinisk institutt 2.

Han står bak en stor studie hvor de har sammenlignet helsedata med bostedsadresse hos om lag 2000 kvinner i hele Europa. De fant at tilgjengeligheten av grøntareal i boområdene til kvinnene er forbundet med 1,4 år senere overgangsalder sammenlignet med kvinner som bor i områder med lite grøntområde . Det utgjør omtrent den samme positive helseeffekten som man får av å la være å røyke.

– Mange nyere studier har pekt på de positive helseeffektene av grøntareal. Med denne studien mener vi at vi er nærmere et svar på hvorfor grøntareal er så bra for oss, sier Triebner.

Stresshormoner forbundet med tidlig overgangsalder

En tur i parken eller i skogen gir de fleste litt mer sjelefred. Pulsen er lavere, og man slapper litt av. Denne effekten, samt fraværet av luftforurensing, kan bidra til mindre stress. Fra før av er det nemlig kjent at luftforurensing blant annet kan gi dårligere søvn.

Kai Triebner ser en sammenheng mellom fraværet av stress og utvikling av overgangsalderen:

– Metabolismen (stoffskiftet) av stresshormonet kortisol er forbundet med metabolismen av kjønnshormoner, forklarer Triebner.

At kvinner som bor i områder med god tilgang til grøntareal kommer senere i overgangsalderen enn kvinner som ikke gjør det, er med på å understøtte hypotesen om at tidlig overgangsalder er forbundet med stress.

Forskjell på sør og nord

Triebner og forskningsgruppen fant også at effekten av grøntareal var større på nordboere enn på kvinner i Sør-Europa.

– Det er ikke helt klart hvorfor. Generelt er det mye mindre grøntområde i Sør-Europa på grunn av værforholdene, men også ulik livsstil kan spille en rolle. Er det sol i Bergen, vil alle ut, men er det sol i Sør-Europa, holder man seg kanskje helst inne? foreslår Triebner

Grøntareal på bostedsadressene har blitt definert ved hjelp av satellittbilder. Her har datamaskinene analysert hva som er grønt/ikke grønt og det har blitt indeksert på en skala fra minus 1 til pluss 1. Det datamaskinene imidlertid ikke har hatt tilgang til info om, er hvor tilgjengelig grøntarealet er for de som bor rundt:

– Om man bor på landet, er det ikke sikkert man kan benytte seg av markene som er rundt seg hvis de er dyrket mark eller beiteområder. Kvaliteten på grøntarealene kan spille inn på effekten, sier Triebner.

I datamaterialet har de kun med informasjon fra én norsk by – Bergen. Du kan lese hele artikkelen her: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0160412019311298