Home
Faculty of Psychology

Hodejegeren

Erlend Låstad bruker masterkompetansen i psykologi daglig, når han gjennom intervjuer og kartlegging skal finne de beste kandidatene til jobber hos eksterne oppdragsgivere.

Utdannelsen min har gitt meg gode forutsetninger for å bruke arbeidspsykologiske testverktøy på en konstruktiv måte.

Erlend ville bygge på bachelorgraden i generell psykologi med en mastergrad, fordi han følte at psykologien hadde en nytteverdi i arbeidslivet. Dette sammen med interesse for faget på et mer teoretisk nivå, gjorde at han valgte å fordype seg i studieretningen psykologisk vitenskap [red.anm.:Fra H2018 Sosial og kognitiv psykologi] på masterprogrammet i psykologi. Utdanningen var en direkte årsak til at han etter et kortere engasjement fikk fast jobb i Randstad.

Kan du fortelle litt om jobben din i Randstad?

- Randstad er verdens nest største bemannings- og rekrutteringsselskap med over 600 000 ansatte i 39 land. Jeg jobber med rekruttering til faste stillinger, der kandidatene blir ansatt fast hos den eksterne bedriften, og jeg har ansvaret for hele eller deler av rekrutteringsprosessen. Mesteparten av tiden jobber jeg spesifikt inn mot potensielle oppdragsgivere innen varehandel. Bedriftene jeg bistår i rekrutteringsprosessene trenger stort sett hjelp fordi de ikke har tid til å håndtere deler av prosessen selv, eller ikke finner riktig kandidat til den aktuelle stillingen. Jeg fungerer derfor som en rådgiver innen rekruttering. Dagene mine består i å administrere flere rekrutteringsprosesser samtidig, lete opp og intervjue kandidater, over hele landet. I tillegg har jeg ukentlig kontakt med mine nåværende oppdragsgivere, samtidig som jeg må fokusere på å bygge opp en portefølje og se muligheter i markedet.

På hvilke måter er det du lærte under psykologistudiene relevant for jobben din?

- Jeg har muligheten til å selge inn min kompetanse til potensielle oppdragsgivere, og jeg bruker den i kontakt med kandidater og underveis i rekrutteringsprosessene. Spesielt i intervjusituasjonen kommer min kompetanse fra sosialpsykologi til hjelp, med tanke på at jeg selv kan bli påvirket gjennom egne holdninger og fordommer. Her må jeg være mest mulig objektiv, men man kommer likevel ikke utenom den skjønnsmessige vurderingen. I tillegg jobber jeg mye med arbeidspsykologiske testverktøy, både i samarbeid med oppdragsgiver og på egenhånd. Min utdannelse har gitt meg gode forutsetninger for å bruke disse på en konstruktiv måte.

Hvordan opplevde du overgangen fra studiene til arbeidslivet?

- Selve overgangen til arbeidslivet var ikke så stor, da jeg har jobbet både før og under studietiden. Overgangen til en slik jobb jeg har i dag var imidlertid ganske stor, og er det fortsatt. Jeg fikk umiddelbart mye ansvar, og måtte lære mye på egenhånd underveis. Heldigvis har jeg gode bedriftsrådgivere på kontoret som jeg kan støtte meg på og spørre om hjelp om nødvendig. Jeg lærer stadig nye ting og blir nok ikke ferdig utlært med det første. Mye kan skje underveis i en rekrutteringsprosess, og det kan ta flere måneder før et oppdrag er i boks. Jobben min er lik studietiden i form av at jeg kan styre dagene mine selv, men det er uvant at ting tar mye lenger tid i arbeidslivet, og at det oppstår situasjoner jeg overhodet ikke har kontroll over. Under studietiden hadde jeg bare meg selv å tenke på når ting måtte gjøres.

Har du noen tips til studenter angående jobbmuligheter etter studiene?

- En del av det jeg lærer mye av i min jobb er å følge med i markedet, og ta vare på de mulighetene som dukker opp. Det er mye som rører seg selv om ikke alt annonseres. Noe jeg savnet selv under studietiden var et samarbeid mellom studieinstitusjonene og arbeidslivet. Det kan nok bli bedre, men inntil da er det nok fornuftig av alle studenter å skape et eget nettverk på egenhånd. Man skaper seg nettverk i alle sammenhenger, enten du er med i et studentidrettslag eller en politisk organisasjon, og da handler det mer om en bevisstgjøring rundt nettverket sitt. Det er også mulig å opparbeide seg kompetanse ved siden av studiene på denne måten. Mitt tips er derfor veldig kort: Hold ører og øyne åpne og gjør noe du trives med. 

 

Fra og med opptaket 2018 skifter studieretningen 'psykologisk vitenskap' navn til 'sosial og kognitiv psykologi'